Nicaragua: Revolusjon mot revolusjonshelten

– På mange måter er det en revolusjon som foregår, sier Axel Borchgrevink som professor i utviklingsstudier ved Oslo Met.

– Man har snakket lenge om de historiske parallellene i Nicaragua. President Daniel Ortega og hans kone har etablert et familiedynasti. De har statsapparatet i ryggen og barna deres har viktige posisjoner i stat og næringsliv. Det er veldig likt Somoza-regimet.
Men den store forskjellen har vært at Ortega-regimet ikke har brukt vold mot befolkningen. Det gjør man nå, sier Borchgrevink til Bistandsaktuelt.

Det har vært harde opptøyer i Nicaragua etter at Daniel Ortega bestemte at velferdssystemet skulle ha en "overhaling" og at det skulle kuttes i pensjonene. Etter fire dager med voldsomme protester la han planene på is.

• Les også: Eksplosivt i Nicaragua

Daniel Ortega, har vært valgt til president i Nicaragua, i tre omganger siden 2006, men har samlet stadig mer makt i sine og kona, Rosario Murillos hender. I 1979 var han med å styrte den USA-støttede diktatoren Anatasio Somoza Debayle som en av lederne i Den Sandinistiske Nasjonale Frigjøringsfronten, FSLN

Protestene fortsetter

Situasjonen i landet er nå roligere, men protestene, har ikke gitt seg. Onsdag denne uka var det en stor demonstrasjon i Leon. Fredelige demonstranter ble skutt på av paramilitære. Røde Kors i Leon forteller at 59 ble skadd.
Den Interamerikanske Kommisjonen for Menneskerettigheter (CIDH) la mandag denne uka fram en rapport som viser graverende brudd på menneskerettighetene. Deres undersøkelser viser at 76 mennesker er bekreftet døde og mer enn 800 er skadet siden opptøyene begynte den 18. mai. Skader på de drepte, for eksempel skader i hals og brystregionen, bekrefter øyevitneskildringene om snikskyttere mot demonstrantene.
- Vi er bekymret over nivået av trusler og sjikane folk lever under i Nicaragua - særlig studentene og de som forsvarer menneskerettighetene, sa generalsekretær i CIDH, Paulo Abrao, til 100% Noticias tirsdag. - Øverste sjef for Det nasjonale politiet og Den nicaraguanske hæren er regjeringssjefen, sier Paulo Abrao og mener at Daniel Ortega ikke kan unndra seg ansvar. Han sier det er tatt i bruk ulovlige, utenomrettslige henrettelser.
Demonstrasjonene mot Ortega er blitt møtt med vold av sandinistpolitiet. Og Ortega-vennlig mob – ofte tilknyttet FSLNs ungdomsparti- har gått til angrep på opprørere og stått for plyndring av hus og butikker, påsetting av branner og slagsmål.

Hæren vil ikke bruke vold

Men hæren nekter å bruke vold mot opprørerne.

– Vi har ikke noen grunn til å undertrykke dem som demonstrerer, sa oberst Manuel Guevara, som er en talsmann for Det militære til nyhetsbyrået APF 13. mai. – Vi mener dialog er løsningen.
Flere av Ortegas tidligere revolusjons-kolleger vender seg også bort fra Ortega nå.

Revolusjonshelten og forfatteren, Sergio Ramírez, som var visepresident etter revolusjonen i 1979, fikk onsdag den høythengende spanske littærere prisen Cervantesprisen. Han dedikerte prisen til minne om de nicaraguanerne som har blitt drept i gatene.

Den aldrende revolusjonshelten, Comandante Jaime Wheelock, ber Ortega ta til vettet. Han mener opprøret har oppstått spontant og ikke er noen konspirasjon utenfra. Til og med Daniel Ortegas egen bror, tidligere hærsjef Humberto Ortega, mener at Ortegas repressive regime ikke kan forsette. Også arbeidsgiverorganisasjonen COSEP, og Kirken med erkebiskopen i Mangua, Silvio Baèz, i spissen, er svært bekymret, Og et parti som kaller seg Los Sandinistas Historicas - mener Sandinist-bevegelsen blir dratt ned i søla.

Sosiale medier

På sosiale medier florerer det av oppfordringer til ulike protest-aksjoner. Det har vært store demonstrasjoner i mange byer og flere steder har opprørerne - først og fremst studenter – blokkert veiene. Visepresident, Rosario Murillos påkostede kjempe-metallkonstruksjoner "Livstrærne", som er blitt plassert ut flere steder i landet, er blitt revet ned av demonstranter. De er blitt sett på som et symbol på Ortega-parets vanstyre. Andre steder er de brukt som "alter"" der man kan legge bilder av sine kjære.
Den 30. mai er det morsdag i Nicaragua. Følgende innlegg sprer seg nå i blant mødre på Facebook: "Alle mødre bør være solidariske med de som har mistet barn i protesten." Innlegget avsluttes med at alle kvinner oppfordres til å kle seg i svart den 30. mai.
Axel Borchgrevink forteller at ungdomspartiet til FSLN i flere år har gått til angrep på motdemonstranter. Han sier det er en kraftig opptrapping, når de nå bevæpner seg med skytevåpen.
– Det er på en måte logisk det som skjer. Ortega har vært effektiv på å ødelegge formell opposisjon. Før forrige valg, ble partier avskiltet så de ikke kunne stille til valg. Når det ikke finnes muligheter for legal opposisjon, er det ikke rart om det blir gateprotester.
– Det som har sjokkert mange, er at sandinistpolitiet, som har vært et av de mest renslige politikorpsene i hele Latin-Amerika, står bak flere av drapene. Det er nytt at de skyter mot folk med skarpt, sier han.

– Tror du hæren aktivt vil vende seg mot Ortega?
– Det er vanskelig å tro at hæren vil foreta en aktiv rolle for å få til endringer. Men det er også vanskelig å tro at Ortega trekker seg. Da må hele valgsystemet endres.
Borchgrevink forteller at Nicaraguas styresett har blitt mer og mer autoritært. Siste presidentvalget var et kraftig steg mot avskaffing av demokratiet. Da ble Ortegas kone utnevnt til visepresident og enda mer makt ble samlet i parets hender.
– Ortega har vært god på å bygge allianser, med kirke, næringsliv og andre partier. Men nå rakner dette, sier Borchgrevink.

Stadig mer autoritært

Borchgrevink sier at også partiet FSLN har utviklet seg i autoritær retning. Og fordi Ortega har hatt flertall i parlamentet, har han skiftet ut Høyestretts-medlemmer til sin fordel. Nå kan han sitte så lenge han vil som president. FSLN kontrollerer også mesteparten av media.
I tillegg til dette har Ortega-familien blitt stadig rikere. De har bygd opp et forretningsimperium. De kontrollerer for eksempel elektrisitetsproduksjon og import av drivstoff.
– Men Ortega har vært ganske populær blant de fattige?
– Otega har hatt sosiale programmer gjennom hele regjeringsperioden. Han har ikke endret på fundamentale forhold, men har delt ut materielle gode som høner og byggemateriell. Regimet har hatt en fattigdomsprofil og det har vært en betydelig reduksjon av fattigdommen, sier Borchgrevink.