Norge utbetaler skogpenger til Guyana etter "betydelige framskritt"

I avtalen fra 2009 forpliktet Norge seg til å støtte Guyana med 1,5 milliarder kroner. Det er restene av disse pengene fra det norske skoginitiativet, 450 millioner kroner, som nå skal betales inn i fondet, Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF), som administreres av Verdensbanken. Fondet brukes allerede til en rekke skogbevaringsprosjekter.

Guyana og Norge ble enige om utbetalingen under et sidemøte i forbindelse med FNs klimatoppmøte i New York i forrige uke. Dette går fram en av uttalelse fra presidentkontoret i Georgetown.

- Hva gjorde at landene ble enig om en siste utbetaling?

- Avtalen mellom Norge og Guyana går ut på å opprettholde en svært lav avskoging og på at Guyana reduserer utslipp fra energisektoren. Guyana har forpliktet seg til en overgang til ren og fornybar energi, med spesiell vekt på solkraft. Det gjorde at den siste utbetalingen kan utløses, sier klima- og miljømininster Ola Elvestuen i en kommentar til Bistandsaktuelt.

I tillegg trekker han fram at Guyana har gjort framgang i styresettet i skogsektoren:

• Landet ble medlem av Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) i 2017, og leverte sin første EITI-rapport i april 2019.
• Guyana og EU inngikk en avtale om Forest Law Enforcement, Governance and Trade i desember 2018.
• Regjeringen i Georgetown har ferdigstilt og godkjent en ny grønn nasjonal strategi som gjelder fram til 2040.
• Arbeidet med å gi urfolk landrettigheterer kommet inn i et bedre spor, med oppmerking av de første områdene nå nylig.

Mye skog er bevart

Om lag 87 prosent av Guyana er dekket av regnskog. I motsetning til land som Brasil og Indonesia er avskogingen i Guyana svært lav, både historisk og i dag.

• Les tidligere sak: Guyana: Her skal Norge bruke 1,5 mrd. kr på å redde regnskogen

- Guyanas resultater er imponerende når man sammenligner med den negative utviklingen i resten av Amazonas-området. Brasil og Colombia sklir bakover, mens Guyana går riktig vei, sa Chuck Hutchinson, lederen for WWF Guyana, tidligere til Bistandsaktuelt.

Elvestuen understreker også at det er imponerende at Guyana har holdt en svært lav avskogingsrate gjennom hele samarbeidsperioden.

- Det var ingen sluttdato i Memorandum of Understanding mellom Norge og Guyana, men det har vært milepæler Guyana skulle nå underveis. Guyana har gjort betydelige framskritt for å bedre forvaltningen av sin del av Amazonasregnskogen. Avskogingen i 2017 ser ut til å være på rekordlave 0,048 prosent, som er om lag en tiendedel av gjennomsnittet for tropiske skogland, sier han.

Avtalen fra 2009 var at Guyana skulle velge en klimavennlige utviklingsvei. Med 1,5 milliarder norske bistandskroner skulle den grønne innsatsen belønnes og oppmuntres underveis.

I avtalen med Guyana forpliktet Norge seg til å belønne skogbevaringen med 250 millioner dollar (1,5 milliarder kroner i 2009 kurs) for perioden 2010 til 2015. Dette ble senere blitt forlenget til 2021.

Den opprinnelige avtalen var at Norge skulle betale Guyana for å holde avskogingen lav, samtidig som det søramerikanske landet skulle utvikle en grønn utviklingsstrategi. I tillegg skulle det utarbeides konkrete prosjekter for å redusere karbonutslipp fra diesel- og tungoljegeneratorer. For å redusere risikoen for misbruk skulle pengene til Guyana ikke betales ut direkte til landet. De ble betalt inn i et fond som ble styrt gjennom Verdensbanken.

• Les tidligere sak: Fra håp og skuffelse til fornyet satsning

Fra vannkraft til solenergi

Den norske skoginitiativ-gruppen håpet på raske resultater. Slik ble det ikke. I flere år var samarbeidet preget av gjensidig frustrasjon og mistenksomhet. Guyana kunne hele tiden vise til lave avskogingstall, mens det skottet på oppfyllelse av andre deler av avtalen.

Norge støttet den forrige regjeringens planer om å bygge et vannkraftverk ved Amaila Falls som ligger inne i regnskogen. Målet var å gjøre landet uavhengig av oljedrevet kraftforsyning. Norge overførte 80 millioner dollar til Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB) til dette formålet. Men dagens regjering under president David Granger satte en stoppe for dette prosjektet.

I sommer ble partene enig om at disse pengene nå skal brukes på solenergi-utbygging for å stabilisere det eksisterende strømnettet.

- Når ferdig utbygd vil solenergi-prosjektet bidra med 30-40MW solenergi og ha batterilagringskapasitet. Arbeidet med å gjøre nødvendige forberedelser og analyser forventes å starte opp innen utgangen av 2019. En avtale om utbyggingen av selve solkraftverket vil forhåpentligvis bli signert før sommeren 2020, sier Elvestuen.

Politisk krise

Guyana har vært i en politisk krise siden et mistillitsforslag i parlamentet like før jul i fjor. Den sittende regjeringen mistet flertallet da en representant skiftet side til opposisjonen. Flere nasjonale og regionale rettsinstanser har forsøkt å løse det politiske kaoset. Det blir nå nyvalg i mars neste år. Fram til en ny regjering er valgt er flere internasjonale givere, inkludert Norge ikke villig til å inngå nye avtaler med Guyana. Ingen av partiene vil trolig vinne rent flertall ved valget og landet vil fortsatt være avhengig av politiske koalisjoner.

Men i neste valgperiode vil Guyana for første gang oppleve at oljeinntekter begynner å komme inn i statsbudsjettet. Utvinningen av olje fra offshore-feltene begynner 2022.

Fortsatt norsk-guyansk samarbeid?

- 2009-avtalene blir nå avsluttet - ønsker Norge å videreføre samarbeidet med Guyana?

- Med denne siste utbetalingen har Norge innfridd vårt løfte fra 2009. Avtalen er utformet slik at Guyana og Norge også skal bli enige om hvilke prosjekter som skal støttes med pengene som utbetales og dette forventer vi vil være avklart før sommeren 2020. Selve finansieringsmekanismen under avtalen (Guyana REDD+ Implementation Fund, GRIF) er forlenget ut 2021.

- Samarbeidet vil i denne perioden fokusere på implementering av nye og løpende prosjekter. Guyana vil gjennomføre valg i mars 2020. Vi må avvente utfallet av valget før vi vet om det kan være aktuelt med en ny samarbeidsperiode, sier Elvestuen.

- Vil Guyana ha behov for et fortsatt samarbeid når de i 2022 begynner å pumpe olje fra feltene utenfor kysten?

- Guyanesiske myndigheter er de beste til å svare på dette, sier Ola Elvestuen.