USAs president Donald Trump har beodret frys i utbetalinger av penger som Kongressen har vedtatt skal brukes bistand. Kritikere mener Trump, etter at Kongressen flere ganger har stoppet presidentens foreslåtte bistandskutt, nå forsøker å bruke et juridisk smutthull slik at han kan bruke pengene på andre ting enn bistand. Foto: Chris Kleponis/Zuma Press/NTB Scanpix.

Trump fryser bistandsmilliarder, kritikere frykter store kutt

Trump-administrasjonen har gitt det amerikanske utenriksdepartementet og USAID beskjed om å  fryse utbetalingen av mellom to og fire milliarder dollar, penger som Kongressen allerede har bevilget til utviklingsarbeid. Kritikerne frykter at president Trump vil bruke pengene på andre formål.

Publisert

USA og bistand

USA er det landet i verden som gir mest offisiell bistand. Den amerikanske bistanden var i 2018 på rundt 34 milliarder dollar, drøyt 300 milliarder kroner.

Det utgjør rundt 0.17 av USAs bruttonasjonalinntekt (BNI). I tillegg gir amerikanere mye private penger til bistand og veldedig arbeid.

Kilde: OECD

Det er en kjent sak at president Trump ikke er en stor tilhenger av å bruke amerikanske skattebetaleres penger på bistand og utvikling i andre land. Alle hans budsjettforslag har inneholdt omfattende kutt i det amerikanske bistandsbudsjettet. Men presidentens kuttforslag er til nå i all hovedsak blitt stanset av Kongressen.

Ny taktikk

Nå mener mange at Trump prøver en ny taktikk for nå målet sitt om å kutte i den amerikanske bistanden. Presidenten har nylig krevd stans i utbetalingen av store summer som den amerikanske kongressen allerede har bevilget til bistand. Ifølge den amerikanske avisa Washington Post har Trump, gjennom et brev fra The Office for Management and Budget (OMB), beordret amerikansk UD og USAID, det statlige amerikanske bistandsorganet, til å stanse utbetalinger til blant annet langsiktig bistand, global helse og støtte til internasjonale organisasjoner.

UD/USAID må også gjøre rede for hvor mye penger som foreløpig ikke er øremerket til bestemte prosjekter og programmer. Det dreier seg ifølge anonyme kilder om mellom to og fire milliarder dollar - med dagens kurs er det mellom 18 og 36 milliarder kroner. Får presidenten det som han vil kan det amerikanske bistandsbudsjettet - som er riktignok er på rundt 300 milliarder kroner - bli kuttet med en sum som tilsvarer omtrent et helt norsk bistandsbudsjett.

Vil bruke juridisk «bakdør»

Flere kilder sier til Washington Post og New York Times at Trump-administrasjonen har bedt om frys samt en oversikt over midler som ikke foreløpig ikke er øremerket fordi man trolig planlegger å bruke en juridisk «bakdør» for å oppnå bistandskutt. Den juridiske teknikaliteten gir administrasjonen anledning til å stanse utbetalinger, selv om de er vedtatt av kongressen, i 45 dager.

Kildene mener at OMB etter å ha mottatt en oversikt over midler som ikke er øremerket vil bruke sin myndighet til å bestemme at det er «unødvendig» å bruke disse pengene. Og derfor kreve at pengene blir betalt tilbake til finansdepartementet.

Et slikt krav må godkjennes av Kongressen, men mange frykter at de folkevalgte ikke vil rekke å gjennomgå kravet fra OMB. Kongressen har nemlig pause i fem uker og samles ikke igjen før i begynnelsen av september. Og da er det en rekke viktige andre saker som også skal diskuteres.

Og selv om Kongressen skulle si nei til kravet fra OMB, vil prosessen trolig ta så mye tid at USAID og det amerikanske UD vil få svært lite tid til å bruke pengene før det amerikanske budsjettåret slutter 30. september.

I USA, som i Norge, er det vanlig at mye bistandspenger utebtales mot slutten av budsjettperioden.

Sterke reaksjoner

Mange kritikere mener det ikke er tilfeldig at Trump-administrasjonen gjør dette framstøtet mens Kongressen har pause.

- Under dekke av å sjekke forbruket fører dette til stans i arbeidet på verst tenkelig tidspunkt. Nøyaktig det de ønsket å oppnå, tweetet Jeremy Konyndyk for en par dager siden. Han er seniorforsker ved tenketanken Center for Global Development og jobbet tidligere for Obama-administrasjonen.

- Denne administrasjonens forakt for kongressen er forbløffende. Når kongressen bestemmer hvor mye vi skal bruke på hjelp til utlandet er det det ikke et forslag. Det er loven, med støtte fra grunnloven, sier Eliot L. Engel til New York Times. Engel er demokrat og formann i utenrikskomiteen i Kongressen.

Også en rekke organisasjoner som jobber med bistand og utvikling har reagert sterkt.

- Dette er ingen overraskelse med tanke på denne administrasjonens «brent jord-tilnærming» til utviklingssamarbeid og styring mer generelt. Det er et farlig brudd på en lang tradisjon med amerikansk lederskap i verden og et brudd på grunnlovens prinsipper om maktfordeling, sier Scott Paul fra Oxfam USA.

En representant for det amerikanske utenriksdepartementet bekreftet til New York Times at Det hvite hus har bedt om en gjennomgang av bistandspenger som ikke er øremerket og la til: - Det er ikke besluttet hva som skal gjøres med disse pengene.

Powered by Labrador CMS