To av kvinnene som demonstrerte for å få slutt på politivolden etter at det ble kjent at politiet hadde voldtatt en mindreårig i Popayan, Colombia, i 2021.
To av kvinnene som demonstrerte for å få slutt på politivolden etter at det ble kjent at politiet hadde voldtatt en mindreårig i Popayan, Colombia, i 2021.

Meninger:

De som skal beskytte kvinnene, begår overgrep

Colombiansk politi benyttet kjønnsbasert vold, inkludert seksuell vold, for både å tie og straffe demonstranter under fjorårets nasjonalstreik. Det er uakseptabelt at de som står bak overgrepene ikke straffes. Nå er det på tide at det ryddes opp.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

«Abigail» og «Catalina» fortalte Amnesty International at de deltok på en fredelig demonstrasjon da opprørspolitiet kastet tåregass inn i folkemengden for å bryte den opp.

De to kvinnene bestemte seg for å gjemme seg bak en bil, før de ble møtt av flere politibetjenter. En av dem isolerte Catalina fra folkemengdene.

Catalina beskriver at han så penetrerte kjønnsorganet hennes med fingrene mens hun skrek. Senere puttet betjentene en pistol i munnen hennes mens de befølte kroppen hennes og truet kvinnene med at de skulle drepe dem.

Nye funn

En ny Amnesty-rapport har dokumentert 28 tilfeller av kjønnsbasert vold begått av det colombianske politiet.

Flesteparten av ofrene var kvinner, men politiets voldsbruk var også rettet mot LHBTIQ+ personer, urfolk og afrocolombianere. De voldelige hendelsene beskrevet i rapporten ble begått både under protestene og i politiets varetekt.

Volden omfatter alt i fra trusler om voldtekt, seksuell trakassering, tvungen avkledning og seksuell vold ved penetrering eller beføling av ofrenes kjønnsorganer.

Denne formen for undertrykkelse med kjønnsbasert vold som virkemiddel er en bevisst måte å bruke særlig kvinners og seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteters kropper og kjønnsuttrykk mot dem.

Intensjonen var blant annet å hindre disse gruppene fra å opptre på en måte som oppfattes som å være «imot tradisjonelle kjønnsnormer» samt å frata dem muligheten til å protestere for sine rettigheter i gatene.

Dette skjedde under den såkalte «nasjonalstreiken» i fjor. Den startet i april etter at regjeringen foreslo en særdeles upopulær skattereform. Den trigget en eksisterende frustrasjon knyttet til håndteringen av pandemien, en haltende implementering av fredsavtalen, et skyhøyt antall drap på miljø- og menneskerettighetsforkjempere, samt økende fattigdom og ulikhet. Protestene ble en landsomspennende nasjonalstreik som varte i flere måneder.

Straffefrihet for seksuelle overgrep

Til tross for protestenes i all hovedsak fredelige karakter, svarte daværende president Ivan Duque med å sende ut opprørspoliti og militærpersonell for å stanse det han anså for å være «vandaler og terrorister».

Resultatet ble en voldelig undertrykkelse av demonstrantene og massive brudd på menneskerettigheter ført i hånd av colombianske sikkerhetsstyrkers uforholdsmessige og overdrevne bruk av vold mot demonstranter.

Flere av ofrene intervjuet i Amnestys rapport forteller om en manglende vilje til å anmelde overgrepene i frykt for represalier og stigmatisering. Ifølge tall fra den internasjonale organisasjonen Women’s Link Worldwide forblir 90 prosent av rapporterte seksuelle overgrep i Colombia ustraffet.

Les også: – Vi ba kvinnene blåse i fløyta hver gang de ble utsatt for seksuelle overgrep

Norge kan gjøre en forskjell

I tillegg til at Colombia er en av de største mottakerne av norsk bistand, har Norge vært en viktig tilrettelegger for arbeidet med fredsavtalen fra 2016 mellom den colombianske staten og Colombias revolusjonære, væpnede styrker (FARC-EP), og bidrar nå med tilrettelegging i forhandlingene med geriljagruppen ELN.

Nylig var utenriksminister Anniken Huitfeldt på besøk i Colombia. Her deltok hun blant annet på lanseringen av den kommende nasjonale handlingsplanen for FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet i konteksten av væpnet konflikt, som fremhever kvinners medvirkning som en elementær del av prosessen for oppnåelsen av «total fred» under den nyinnsatte president Gustavo Petros regjering.

Dette bør gå hånd i hånd med arbeidet med å sikre en politireform som vil bidra til å styrke kvinner og diskriminerte minoriteters rett til å protestere fredelig.

Norge må bruke sitt politiske handlingsrom til å stille seg bak en helhetlig politireform i Colombia. Alvorlige menneskerettighetsbrudd må ikke bare fordømmes, men krever uavhengig etterforskning og straffeforfølgelse.

Les også: En av tre kvinner er blitt utsatt for fysisk eller seksualisert vold

Håp om politireform

Uavhengige kontrollmekanismer må gis mandat og rammer som gjør det mulig å sikre at offentlige tjenestemenn som begår menneskerettighetsbrudd stilles til ansvar. Kvinner og utsatte minoriteter må vite at de trygt kan ytre seg uten at deres seksualitet eller kjønnsidentitet blir brukt som et middel for å straffe eller skremme dem til stillhet.

President Petro har lovet, slik både Sannhetskommisjonen og Amnesty har anbefalt, en politireform som blant annet innebærer at politiet skal flyttes ut av forsvarsdepartementet slik at det blant annet åpnes for uavhengige sivile etterforskninger av menneskerettighetsbrudd.

Norge må ta til orde for at en slik politireform inneholder nødvendige strukturelle endringer som særlig sikrer kvinner og utsatte minoriteter demokratisk deltagelse og får bukt med bruken av kjønnsbasert vold.

Powered by Labrador CMS