Meninger

Risikoen for en alvorlig global sultkrise styrer regjeringens prioriteringer, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Bildet er fra Zimbabwe
Risikoen for en alvorlig global sultkrise styrer regjeringens prioriteringer, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Bildet er fra Zimbabwe

Retten til mat er min jobb nummer én

Menneskerettigheter generelt, og retten til mat spesielt, er sentralt i min utviklingspolitikk. Dette vil være tydelig i den nye norske matsatsingen, skriver utviklingsminister, Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Retten til sunn, nok og riktig mat er en menneskerett.

Det er statens ansvar å legge til rette for at innbyggerne har tilgang på mat. Dessverre forhindrer ikke det at hundrevis av millioner mennesker verden over stadig lider av sult og feilernæring. Og vi forventer dessverre at tallene kryper videre oppover fra de mer enn 811 millioner som i 2020 ikke hadde tilstrekkelig tilgang til mat. Dette vil tydeliggjøres i den kommende flaggskiprapporten om matsikkerhet i verden («State of food security and nutrition in the world») som lanseres om kort tid.

I sitt innlegg etterspør Arvid Solheim i FIAN Norge en styrking av satsningen på nettopp retten til mat i utviklingspolitikken. Det er å slå inn åpne dører. For er det noe jeg og min regjering prioriterer, så er det nettopp å styrke satsningen på matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon i utviklingsland. Dette er et av de aller viktigste temaene for meg som utviklingsminister og grunnen til at jeg har sørget for å både skjerme matsikkerhet fra kutt og samtidig øke rammene på bistandsbudsjettet. På årets budsjettet har støtten til matsikkerhet, fisk og landbruk økt med 836 millioner kroner. Bistanden på denne posten er mer enn åtte-doblet sammenliknet med for fem år siden.

Skal satse på småskala

I Hurdalsplattformen står det at vi skal gjøre kampen mot sult og matsikkerhet til et satsingsområde i utviklingspolitikken med fokus på bærekraftig småskalaproduksjon og klimasmart landbruk. Satsningen skal samle Norges utviklingspolitiske engasjement og innsats på mat rundt småskalaprodusenter og deres verdikjeder. Rettighetsprinsippene; ikke-diskriminering, deltakelse og ansvarlighet , er grunnleggende. Dette er det vi styrer etter, og dette er vi allerede godt i gang med å levere på.

Skal vi klare dette arbeidet, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med våre partnere i sivilsamfunn og i akademia. Vi må forstå hva som gir best effekt, slik at vi hele tiden kan sikte inn mot de prosjektene som endrer flest menneskers liv på kort og lang sikt. Vi skal se humanitær innsats i sammenheng med langsiktig bistand. Konkret må vi blant annet se på de strukturendringene som må til for at småbønder skal få markedsadgang, tilgang til såfrø og gjødsel. Kvinners muligheter til aktiv deltakelse skal styrkes. Vi må sikre at folk i områder som er utsatt for store klimaendringer får de redskapene, både i form av kunnskap og annet, som gjør at de kan dyrke jorda også når naturen er krevende.

Styrer regjeringens prioriteringer

Krigen i Ukraina har også gjort meg sterkere i troen på at kampen mot sult er min jobb nummer én. Risikoen for en alvorlig global sultkrise styrer regjeringens prioriteringer.

I arbeidet med matsatsningen skal også andre aktører inkluderes. Godt og konstruktivt samarbeid med våre partnere er en selvfølge og noe vi ser frem til å videreføre. Jeg har derfor besluttet å etablere et dialogforum for matsikkerhet hvor jeg vil invitere representanter fra sivilt samfunn, privat sektor, bondeorganisasjonene og akademia. Jeg ser derfor frem til videre dialog med FIAN og mange andre om hvordan vi skal sikre at nettopp retten til mat blir en rettighet som faktisk metter.

Powered by Labrador CMS