474 organisasjoner klaget Telenor inn for OECD:
Telenor inngår avtale etter kontroversiell Myanmar-exit. Nå lover mobilgiganten å hjelpe sine tidligere kunder
Telenorledelsen var uenig i kritikken da 474 organisasjoner anklaget selskapet for å ha brutt OECDs retningslinjer. Men etter det som omtales som krevende forhandlinger, har mobilgiganten nå inngått en avtale om støtte burmesisk sivilsamfunn. Telenor vil ikke kommentere kostnader, men klagerne mener ekstraregningen for Telenors Myanmar-eventyr kan komme opp i hundremillionersklassen.
Publisert
Oppdatert
Da det ble kjent at Telenor skulle selge datterselskapet til et selskap med tette bånd til militærjuntaen, var det mange som ble redde. I Myanmar valgte 474 organisasjoner å klage den norske mobilgiganten inn til OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, påstod klagerne at Telenor ikke opptrådte i tråd med OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper når det gjelder åpenhet, aktør-dialog, og aktsomhetsvurderinger i forbindelse med sin Myanmar-exit.
Men etter en lengre mekling, har klagerne og Telenor nå kommet til en foreløpig avtale. Først skal det del-statseide norske selskapet finansiere en studie som avdekker det digitale risikobildet i Myanmar under juntaen. Målet med studien er å sette burmesisk sivilsamfunn bedre i stand til å forstå konsekvensene av digitale fotavtrykk.
Så, i kjølvannet av studien, lover Telenor å følge opp anbefalingene i studien, blant annet ved å finansiere en egen «sikkerhetsmekanisme» hvor 18 millioner tidligere mobilkunder – blant dem aktivister og regimekritikere – kan søke bistand.
Intensjonen skal blant annet være å gi økonomisk og juridisk støtte til mobilkunder som er i fare etter at Telenor solgte Myanmar-virksomheten, med brukerdata.
– Juntaen kan spore opp mobilkunder
– Dette er viktig for Telenor-kunder i Myanmar, fordi mange nå står overfor alvorlige trusler. Juntaen er i stand til å identifisere og spore opp personer ved å følge deres digitale fotavtrykk, sier Ko Banya om avtalen klagerne har inngått med Telenor.
Når Bistandsaktuelt snakker med ham på videolink, via den krypterte tjenesten Signal, befinner han seg på hemmelig sted, sentralt i Myanmar. Ko Banya representerer én av de 474 organisasjonene som sendte klagen til OECDs norske kontaktpunkt.
Ko Banya var Telenorkunde allerede i 2015, året etter at Telenor skrudde på sitt mobilnett i Myanmar. Men da det ble kjent at mobilgiganten ville selge datterselskapet til en aktør med tette bånd til militæret, byttet han til en annen mobiloperatør.
Ko Banya sier forhandlingene med Telenor, til tider, har vært krevende.
– Vi hadde jo håpet at de ville slette alle våre brukerdata før de solgte. Da det ikke skjedde, ble jeg redd og byttet operatør. Men selskapet Telenor solgte til har fortsatt mine personopplysninger, og militæret kan lett finne meg om de vil, sier han.
Det er Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) som har bistått de 474 organisasjonene i forhandlingene med Telenor. Dokumentet som nå er undertegnet beskriver bare en foreløpig avtale, men den legger føringer for partenes intensjoner.
– Det er vanskelig å si at avtalen vil bidra betydelig til å redusere alle risikoene tidligere kunder og ansatte står overfor. Veldig mange vet rett og slett ikke hvor skadelig digitale fotavtrykk kan være, og det vil bli krevende å gjennomføre opplysningsarbeid til så mange Telenor-kunder, på kort tid. Men avtalen er et steg i riktig retning, sier Ko Banya.
Telenor var uenig i kritikken
Da Bistandsaktuelt omtalte klagen i fjor, fikk Telenor en rekke spørsmål oversendt. Disse ønsket ikke selskapet å besvare. I stedet sendte Telenors daværende informasjonssjef en generell uttalelse om at Telenor «deler klagernes bekymringer», at selskapet «støtter Kontaktpunktet med fakta og klargjøringer» og «har forpliktet seg til å overholde veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter».
Men hovedbudskapet i e-postsvaret var at Telenor var «uenig i kritikken».
I den ferske avtalen – et Memorandum of understanding (MoU), som begge parter nå har signert – heter det at Telenor skal gi «tilstrekkelig finansiering» til «en uavhengig studie om risikoen for sluttbrukere i utfordrende markeder, inkludert i Myanmar».
I tillegg til å dekke kostnadene ved studien, «forplikter Telenor seg til å støtte gjennomføringen av oppfølgings-tiltakene som anbefales i studien».
Studien vil ha som hovedmål å avdekke hvordan mobilbrukere i Myanmar kan beskyttes, heter det i avtalen som fremholder at den skal utføres av en anerkjent og uavhengig aktør. Ifølge MoU´en vil studien også bidra med verdifull kunnskap som er relevant for selskaper engasjert i andre konfliktområder. Det betyr at klagen fra de 474 organisasjonene kan bidra positivt langt utenfor Myanmars grenser.
Ko Banya påpeker at Telenor solgte til et militær-tilknyttet selskap, og sier det gjør det spesielt viktig at folk i Myanmar nå får bedre kunnskap om sine digitale fotspor.
– Når vi får mer kunnskap om de konkrete truslene, vil vi også bedre kunne forstå hvordan vi kan redusere risikoene, sier Ko Banya.
– Vi snakker flere titalls millioner euro
Ko Banya beskriver situasjonen i Myanmar, halvannet år etter kuppet, som vanskelig.
– Det blir verre dag for dag. Kuppet har skapt enorme problemer, men verst er alle juntaens forbrytelser. For et halvt års tid siden, ble hundrevis av vanlige folk arrestert av militæret. De hadde donert penger til NUG (National Unity Government - «skyggeregjeringen»; journ.anm) ved å bruke betalingstjenester på mobilen. Vi vet ikke om arrestasjonene var relatert til brukerdata fra Telenor, men eksempelet tydeliggjør hvor viktig det er at folk her kjenner risikoene ved sine digitale fotavtrykk, sier Ko Banya.
Den foreløpige avtalen angir ikke hvordan «sikkerhetsmekanismen» skal innrettes praktisk, men støtte kan for eksempel forvaltes av et fond som administreres av en nøytral instans i FN-systemet eller Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO.
I tillegg til juridisk bistand, kan støtten til tidligere Telenorkunder for eksempel være å få dekket kostnader til trygge steder å gjemme seg i Myanmar, eller til evakuering for demokratiaktivister og deres familier. Men avtalen anslår ikke Telenors kostnader.
– Kostnader ble diskutert under meklingen, men det ble ikke konkretisert fordi studien vil bidra til å avdekke behovene. Dette er jo en pågående prosess, men jeg er sikker på Telenor vil sørge for nødvendige midler i henhold til avtalen, sier Ko Banya.
– Dette høres kostbart ut, gitt at Telenor hadde 18 millioner kunder i Myanmar?
– Vi vet foreløpig ikke hva de eksakte kostnadene for Telenor vil bli om de skal oppfylle avtalen. Det jeg kan si, er at dersom man virkelig skal adressere sikkerheten til tidligere kunder og ansatte i Myanmar, snakker vi flere titalls millioner euro.
Telenor: «Myanmar har lært oss mye»
Ingen fra Telenors ledelse har ønsket å la seg intervjue til denne saken, men informasjonssjef David Fidjeland har svart på Bistandsaktuelts henvendelse skriftlig. På spørsmål om Telenors kostnader knyttet til avtalen, samt om hvem som kan søke støtte gjennom «mekanismen», henviser Fidjeland til en konfidensialitetsavtale:
«Vi kan derfor ikke dele detaljer om meklingsprosessen eller fremtidige trinn nå».
– Telenor ønsket ikke å svare på spørsmål om klagen i fjor. I stedet fikk Bistandsaktuelt oversendt en generell uttalelse om at Telenor var «uenig i kritikken». Hva har endret seg nå?
«Det er ingenting i MoU-en som hentyder at noe har endret seg, og vi står fortsatt ved tidligere uttalelser. For å beskytte sikkerheten til våre ansatte, avsto vi fra å delta i meklingsprosessen inntil salgsprosessen var konkludert», skriver Fidjeland.
– En tidligere Telenor-kunde sier til Bistandsaktuelt at han fortsatt redd for at juntaen skal få tilgang til informasjon fra hans Telenor-abonnement. Har vedkommende noe å frykte?
«Ingen telekomselskap i landet, uavhengig av eier, kan opprettholde internasjonale standarder under et militærregime som det i Myanmar, hvor det er juntaen som har kontroll over telekomvirksomheten. Om vedkommende har noe å frykte kan vi ikke spekulere i, men det er en svært alvorlig situasjon for alle mobilkunder i Myanmar».
– Men har Telenor lært noe av denne saken, som gjør at selskapsledelsen vil endre arbeidet med ansvarlighet, åpenhet og interessent-dialog i krevende markeder?
«Våre erfaringer fra Myanmar har lært oss mye, spesielt hvor viktig det er å ha både etiske retningslinjer og prosedyrer på plass, i samsvar med internasjonale standarder. Dette ledet Telenor gjennom prosessen i Myanmar, og er en sentral del av våre vurderinger i alle land. Uavhengig av denne prosessen, gjennomfører Telenor nå en intern læringsprosess om erfaringene fra Myanmar. Vi har invitert klagerne til å delta i denne prosessen for å gi innspill vi kan bygge videre på», skriver Fidjeland.
