Før kuppet hadde folk i Myanmar vært med på en tiårig utviklingsreise Telenor var en viktig del av. En lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner frykter nå at det forestående salget av Telenor Myanmar skal kompromittere brukerdataene til 18 millioner mobilkunder.
Før kuppet hadde folk i Myanmar vært med på en tiårig utviklingsreise Telenor var en viktig del av. En lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner frykter nå at det forestående salget av Telenor Myanmar skal kompromittere brukerdataene til 18 millioner mobilkunder.

Salget av Telenor Myanmar:

Lekket brev avslører Telenors dialog med juntaen: Gir tommelen opp for burmesisk majoritetseier

Gang på gang har Telenor uttalt at datterselskapet i Myanmar selges til et libanesisk selskap. Men i et brev til militærstyret bekrefter selskapet at kjøpsavtalen ikke hindrer M1 Group å videreselge aksjemajoriteten til burmesisk selskap. – Hva M1 gjør med aksjene etter at de har kjøpt selskapet reguleres ikke av avtalen, sier Telenors kommunikasjonsdirektør nå. Eksperter mener mobilgiganten står i fare for å bryte EUs sanksjonsregler.

Publisert Sist oppdatert

Det er libanesiske M1 Group – ikke et selskap med tette bånd til Myanmars brutale militærregime – som vil overta Telenors virksomhet og 18 millioner mobilkunder.

Slik er Telenors offisielle versjon om salget av Myanmar-virksomheten – til tross for at Reuters og flere andre medier har rapportert at burmesiske Shwe Byain Phyu Group, et selskap med tette bånd til regimet, vil få kontroll over datterselskapet etter salget.

Telenor: M1 kan videreselge

Men et lekket brev Bistandsaktuelt og det danske mediet Danwatch har fått tilgang til, dokumenterer at Telenor allerede i oktober i fjor skrev til militærstyret at ingenting står i veien for at et lokalt burmesisk selskap kan overta kontrollen av Telenor Myanmar:

«Vi skriver for at bekrefte at aksjekjøpsavtalen ikke er til hinder for at M1 inngår en avtale med en lokal partner om å overta majoritetseierskapet, etter at transaksjonen mellom Telenor og M1 er godkjent», heter det i brevet til burmesiske myndigheter.

Telenors Myanmar-virksomhet skal, ifølge Reuters, overtas av libanesiske <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">M1 Group</span> og burmesiske <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Shwe Byain Phyu Group</span> – et bensinstasjon- og gruveselskap med tette bånd til militærjuntaen. Bildet er tatt i sentrum av Yangon i oktober i fjor.
Telenors Myanmar-virksomhet skal, ifølge Reuters, overtas av libanesiske M1 Group og burmesiske Shwe Byain Phyu Group – et bensinstasjon- og gruveselskap med tette bånd til militærjuntaen. Bildet er tatt i sentrum av Yangon i oktober i fjor.

Telenor bekrefter budskapet i brevet overfor Bistandsaktuelt og Danwatch.

– I fjor sommer annonserte vi en avtale med M1 Group om salg av Telenor Myanmar, og vi venter fremdeles på endelig godkjenning fra myndighetene i Myanmar om å få selge til dette selskapet. Det stemmer at salgsavtalen mellom Telenor Group og M1 Group ikke regulerer hvordan M1 Group forvalter selskapet når de blir ny eier, sier kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus når hun blir forelagt brevet.

– Telenor har i lang tid fremholdt at datterselskapet selges til M1 Group, men av brevet fremgår det at et lokalt selskap kan få majoritetskontroll etter salget?

– Som nevnt har vi søkt myndighetene om å godkjenne salget av Telenor Myanmar til M1 Group. Dette har ikke endret seg. Hva M1 gjør med aksjene etter at de har kjøpt selskapet reguleres ikke av avtalen vi har med M1 og det har vi bekreftet overfor telekomregulatøren i Myanmar, sier Rohde Nordhus.

– Burde viftet med et rødt flagg

Mark Taylor, forsker på ansvarlig næringsliv ved forskningsstifelsen Fafo.
Mark Taylor, forsker på ansvarlig næringsliv ved forskningsstifelsen Fafo.

Telenor har ventet på militærregimets godkjennelse av salget til M1 Group siden sommeren 2021, men i oktober skal juntaledelsens kontor ha sendt en instruks til Myanmars Ministry of Transport and Communications (MTC) om å ikke godkjenne salget. Instruksen skal ha kommet fordi militærledelsen ville ha et lokalt selskap på eiersiden, ifølge Reuters. Den 26. oktober svarte altså Telenor på en henvendelse fra MTC, og bekreftet at et lokalt selskap kan få kontroll over Myanmar-virksomheten.

– Brevet viser at Telenor, i hvert fall siden oktober 2021, har vært klar over at et lokalt selskap lå an til at overta eierskapet, sier Mark Taylor.

Han er tilknyttet forskningsstiftelsen FAFO og ekspert på internasjonal lov for virksomheter som opererer i konfliktsoner og diktaturer.

Brevet fra Telenor:

I brevet til generaldirektøren ved Posts and Telecommunications Departement (PTD) under Ministry of Transport and Communications (MOC), datert 26. oktober 2021, heter det bl.a;

«We refer to the conditions under the share purchase agreement between Telenor and M1 relevant to M1´s ability to sell a majority of the acquired shares in Telenor Myanmar Limited to a local partner. We are writing this letter to confirm that the share purchase agreement does not restrict M1 from entering into an agreement with a majority ownership for a local partner after the transaction between Telenor and M1 has been approved».

  • Bistandsaktuelt har fått tilgang til brevet fra Justice for Myanmar, men kan ikke offentliggjøre selve brevet av kildevernhensyn.

– Telenor bekrefter altså at det ikke er noe i avtalen med M1 Group som står i veien for at M1 selger en eierandel i virksomheten til militærregimet, sier Taylor.

Han mener henvendelsen, som det lekkede brevet fremstår som et svar på, burde fått varsellampene til å blinke hos Telenor. Ifølge EUs sanksjonsregler, som også Telenor omfattes av, er det et brudd på sanksjonene dersom et europeisk selskap stiller midler eller økonomiske ressurser til rådighet for sanksjonerte personer eller virksomheter.

– En henvendelse fra departementet om mulige restriksjoner rundt salget til M1 Group burde ha fått noen hos Telenor til å vifte med et rødt flagg om mulig omgåelse av sanksjonsreglene. Dersom sanksjonsregler sier at man ikke skal gjøre forretninger med generalene, og man får en slik henvendelse fra militærregjeringen om lokalt eierskap, så burde man kanskje spørre seg om det er fare for at sanksjonerte personer eller virksomheter har en plan om å overta kontrollen over datterselskapet, sier Taylor.

Joseph Wilde-Ramsing, seniorrådgiver i organisasjonen Somo.
Joseph Wilde-Ramsing, seniorrådgiver i organisasjonen Somo.

Joseph Wilde-Ramsing fra Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO), en organisasjon som har bistått telenorkunder med å klage mobilgiganten inn for OECDs norske kontaktpunkt og til Datatilsynet for brudd på GDPR, reagerer kraftig på brevet.

– Brevet motsier det Telenor sier offentlig. Og det indikerer at selskapet med viten og vilje fasiliteter Myanmar-militærets overtagelse av datterselskapet I Myanmar.

Han påpeker at brevet viser at Telenor vet hva som vil skje med selskapet, også om den formelle salgsavtalen som ble inngått sist sommer kun inkluderer M1 Group.

– Det betyr at Telenor vet at salget kan gi et betydelig bidrag til regimets menneskerettighetsbrudd – både ved at juntaen får tilgang til opposisjonelles persondata og ved at militæret kan få del i datterselskapets fremtidige inntekter. Brevet viser at Telenor kan komme til å bryte EUs sanksjonsregler, sier Joseph Wilde-Ramsing.

– Kan bryte med sanksjonsregler

Flere militære generaler som EU har innført sanksjoner mot, skal ifølge Justice for Myanmar ha nære forbindelser til Shwe Byain Phyu Group. En velrenommert forretningsadvokat med ekspertise på EU-sanksjoner, som ikke ønsker å bli navngitt på grunn av fremtidige kundeforhold, sier følgende om brevet og Telenors forpliktelser:

– Dersom du selger et selskap til selskap A, men har rimelig grunn til å mistenke at selskap B er i en sanksjons-jurisdiksjon med høy risiko vil ta en majoritetsandel, må du gjøre en grundig selskapsgjennomgang (due diligence; journ.anm) av selskap B, sier den anerkjente forretningsadvokaten.

Vel seks uker etter kuppet intensiverte regimet jakten på sine motstandere. Siden 1. februar i fjor er mer enn 1500 drept, nær 10 000 er fengslet, ifølge <a href="https://aappb.org/?p=20234" aria-label="">AAPP</a>. Her forsøker opprørspoliti å spre en folkemasse i Myanmars største by Yangon i mars i fjor.
Vel seks uker etter kuppet intensiverte regimet jakten på sine motstandere. Siden 1. februar i fjor er mer enn 1500 drept, nær 10 000 er fengslet, ifølge AAPP. Her forsøker opprørspoliti å spre en folkemasse i Myanmars største by Yangon i mars i fjor.

– Dersom det er en risiko for at sanksjonerte personer drar direkte eller indirekte fordel av transaksjonen i tilfellet med Telenor, så er det norske selskapet definitivt sårbare for å bryte EUs sanksjonsregler, sier han.

Basert på Reuters avsløringer av tette bånd mellom Shwe Byain Phyu og militærregimet, mener også Fafo-forsker Mark Taylor at Telenor må gjøre grundige undersøkelser.

– Enhver virksomhet som gjør forretninger med Shwe Byain Phyu bør gjøre en grundig selskapsgjennomgang (due diligence; journ.anm) for å sikre at selskapet ikke samarbeider med sanksjonerte personer eller foretak. Telenor må også forsikre seg om at det burmesiske selskapet ikke er en virksomhets-konstruksjon med målsetning om å omgå sanksjonsregler, sier Taylor.

Prio-forsker: – Lar alle prinsipper fare

Også Prio-forsker Marte Nilsen reagerer på det lekkede brevet.

Marte Nilsen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
Marte Nilsen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

– Salget av Telenor Myanmar vitner om ansvarsfraskrivelse i alle ledd, både fra selskapet og fra staten som majoritetseier. Telenor forsøker å selge seg bort fra problemet ved å bruke et investeringsselskap som bindeledd for å omgå sanksjoner og overlate sensitive data til militærjuntaen. Og staten står passivt og ser på, sier Nilsen.

Prio-forskeren så næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) svare for i Stortinget denne uka, og mener regjeringen gjemmer seg bak vage formuleringer om eierskapslovgiving.

– Om staten ikke anmoder selskapet om å stoppe salget, må regjeringen i det minste forlange at kundenes brukerdata ikke inngår. Det må også gis klar melding til Telenor om at salget ikke kan gjennomføres før alle klager og rettslige prosesser i Norge er behandlet. Den norske staten var en svært aktiv tilrettelegger ved etableringen av Telenor Myanmar. Dette tjente Telenor godt på og selskapet markedsførte seg som et ansvarlig selskap. Nå svarer Telenor med å la alle prinsipper fare, sier Nilsen.

Kommunikasjonsdirektør i Telenor Group, Gry Rohde Nordhus
Kommunikasjonsdirektør i Telenor Group, Gry Rohde Nordhus

Telenors kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus vil ikke kommentere de konkrete uttalelsene om mulige brudd på sanksjonsregler, men gjentar at situasjonen er svært krevende for selskapet hvor den norske stat er majoritetseier.

– Vi har brukt all vår interne ekspertise og ekstern kapasitet på å analysere situasjonen etter at militæret tok makten. Vii har gjort grundige vurderinger, hvor vi har sett spesielt på sanksjoner, menneskerettigheter, personvern og sikkerheten til våre ansatte. Det er viktig å forstå at det er en bevæpnet militær makt som styrer landet og at det kan være direkte farlig å motsette seg lover og ordre. Vi må derfor forlate landet så snart som overhodet mulig for å hindre at vi nettopp blir tvunget til å følge militærmaktens ordre som på sikt kan føre til alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Rohde Nordhus.

Powered by Labrador CMS