En av grunnene til at flere menneskerettsgrupper mener Israel utsetter palestinere for apartheid, er at de konfiskerer palestinsk land på Vestbredden til fordel for bosettinger kun for jøder. Her blir huset til en palestinsk kvinne revet i Øst-Jerusalem i 2013, som ifølge israelske myndigheter ble bygget uten tillatelse.

Israel-Palestina:

– Oslo-avtalen er blitt et verktøy for undertrykkelse

– Israel vil at vi alle skal tro at det fortsatt er 1993, sier Hagai El-Ad, leder for den israelske menneskrettsorganisasjonen B'Tselem. Mandag var en rekke representanter for palestinsk sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere samlet på Stortinget.

Publisert Oppdatert

– Mens vi sitter her, vil en palestiner bli født uten rett til fri bevegelse. Uten grunnleggende rettigheter, som sin far og sannsynligvis også bestefar. Det er en forbrytelse mot menneskeheten, sier Omar Shakir, Israel og Palestina-direktør for Human Rights Watch (HRW).

De siste årene har flere menneskerettighetsorganisasjoner – uavhengig av hverandre – kommet frem til samme konklusjon: Apartheid er begrepet som best beskriver situasjonen i Palestina og Israel i dag.

Også FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, konkluderte med det samme.

– Apartheid er dagens virkelighet for millioner av palestinere. Å erkjenne det er første skritt i riktig retning, mener Shakir.

«Å gjenta apartheidløgnen gjør den ikke sann», skriver Israels ambassade i Norge i en e-post til Bistandsaktuelt.

– Misbruk av slike løgner bør tas på alvor. De med respekt for de sørafrikanske ofrene for apartheid ville ikke misbrukt begrepet.

– Undertrykkelse på steroider

Mandag inviterte SV, Norsk Folkehjelp, LO og Fagbevegelsen til Palestina-seminaret «Apartheid styrker seg: hva kan vi gjøre?» på Stortinget. Til stede var ledelsen for noen av de største aktørene i sivilsamfunnet i Israel/Palestina-spørsmålet, som alle tok til orde for hvorfor verdens ledere bør ta i bruk apartheid-begrepet når de omtaler Israel.

Oslo-avtalen

  • To avtaler mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) inngått i 1993 og 1995, ledet av Norge.
  • Hensikten var å finne en løsning på Palestina-spørsmålet gjennom en senere fredsavtale.
  • Var den første politiske avtalen mellom Israel og PLO.
  • Avtalen skulle føre til gjensidig anerkjennelse og opprettelsen av en uavhengig palestinsk stat, den såkalte tostatsløsningen.

Kilde: snl.no

Flere mente at Norge har et særskilt ansvar.

Oslo-avtalen ble i sin tid regnet som tidenes suksess og trekkes ofte frem som det beste og eneste forsøket på å skape fred/forsoning mellom israelere og palestinere.

Men tre tiår er snart gått, og man er nødt til å forholde seg til andre realiteter på bakken.

– Oslo-avtalen er blitt et verktøy for undertrykkelse, mener Hagai El-Ad, leder for den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem.

Han begrunner uttalelsen med at når Israel blir presset på handlingene de begår på okkupert palestinsk territorium, svarer de med å vise til at det er midlertidig og at det vil være fremtidige forhandlinger, ifølge El-Ad.

– Intensjonen er permanent kontroll fra Jordanelven til Middelhavet, uten å gi palestinere rettigheter eller frihet. Hvis du besøker Vestbredden, vil du se den enorme investeringen i permanent infrastruktur. Men Israel klarer å overbevise om at det fornuftig og at det skal bli forhandlinger. Og med det legger alle et stort lettelsens sukk og ingenting må å gjøres med situasjonen, sier El-Ad til Bistandsaktuelt.

– Israel vil at vi alle skal tro at det fortsatt er 1993.

Leder for den israelske menneskerettsorganisasjonen B'Tselem, Hagai El-Ad.

Oslo-avtalen har ikke alene skyld i dagens situasjon, understreker El-Ad og HRW-kollega Omar Shakir, men den har bidratt.

– Den er blitt en del av undertrykkelsens maskineri. Avtalen var i utgangspunktet en juridisk mekanisme som skulle få slutt på nettopp dette, men som heller ga en livline til israelske myndigheter for å fortsette å utøve kontroll over den palestinske befolkningen. Hverdagsundertrykkelsen har ikke bare befestet seg, men den er nå på steroider, sier Shakir til Bistandsaktuelt.

Den israelske ambassaden ønsker ikke å kommentere på hvorvidt Oslo-avtalen blir brukt som et verktøy for undertrykkelse.

Må stille riktig diagnose

Norge har dermed et historisk ansvar, ifølge Shakir og El-Ad. Derfor mener de det er særlig viktig at Norge går i bresjen og tar i bruk apartheid-begrepet om politikken Israel utøver.

– Den norske regjeringen har en utrolig viktig rolle fordi den var en av arkitektene bak infrastrukturen som i dag bidrar til å opprettholde status quo, sier Shakir og legger til:

– Det første trinnet for å løse et problem er å diagnostisere det riktig. Feil diagnose, feil handling. Du må faktisk erkjenne at dette er virkeligheten, dette er apartheid, og handle deretter.

Både Shakir og El-Ad understreker at norske tilretteleggere den gang handlet i god tro.

– Men norske politikere må våkne opp og innse hvordan et av deres mest symbolske diplomatiske initiativ har viklet seg inn i og rettferdiggjør en pågående undertrykkelse av palestinere og legitimerer et apartheidsystem, sier El-Ad i B'Tselem.

Målrettet innsats

Menneskerettighetene er under sterkt press i dagens Israel, mener Shakir.

Han er alvorlig bekymret for hvor mye lenger palestinske og internasjonale grupper vil kunne fortsette å dokumentere israelske menneskerettighetsbrudd.

I mars i fjor kunngjorde Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) at den ville starte en formell etterforskning av påståtte krigsforbrytelser begått i Palestina siden 2014.

– Den mest akutte trusselen er angrepet på det palestinske sivilsamfunnet.

Omar Shakir, leder for Israel og Palestina i Human Rights Watch.

Han sikter til israelske myndigheters terrorstempling av seks palestinske menneskerettighetsorganisasjoner i fjor, da Israel anklaget dem for å være kontrollert av Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), en venstreorientert politisk gruppe med en væpnet gren, som av flere land regnes som en terrororganisasjon.

Situasjonen eskalerte i august da israelske soldater gjennomsøkte og stengte kontorene til flere av de terrorstemplede organisasjonene i byen Ramallah på den okkuperte Vestbredden.

– Dette er bare en opptrapping av en årelang innsats for å svekke palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. Det siste tiåret har vi sett en rekke målrettede angrep på menneskerettsforkjempere. Internasjonale rettighetsobservatører er blitt nektet visum, inkludert FN-ansatte, sier Shakir.

Selv ble Shakir deportert i 2019 og har ikke vært tilbake siden. Nå bor han i nabolandet Jordan.

Les også: Israel stengte kontorene til palestinske menneskerettsorganisasjoner

– Kveler finansieringen

Hundrevis av palestinske organisasjoner er blitt forbudt gjennom årene, forteller Hagai El-Ad.

– Det som er nytt, er at det dreier seg om de største og mest fremtredende palestinske menneskerettighetsorganisasjonene, sier han.

En av de rammede organisasjonene er norskstøttede Al-Haq, den eldste menneskerettighetsgruppen på den okkuperte Vestbredden.

Israel hevder å ha lagt frem bevis for anklagene etter at flere land ba om det. Utenriksminister Anniken Huitfeldt har uttalt at bevisene de har mottatt fra Israel, ikke er tilstrekkelige. Også CIA skal ha avvist Israels påståtte terrorbeviser i et hemmeligstemplet dokument.

– Det Israel i praksis gjør, er å kvele finansieringen til disse organisasjonene, med mål om å gjøre det vanskelig for det internasjonale samfunnet å engasjere dem. Nå venter de bare på den internasjonale responsen før vi kommer til å foreta seg mer, tror Shakir.

Les også: Israel har stevnet palestinsk menneskerettsleder

Fra uttalelse til handling

Omar Shakir mener Norge bør revurdere det bilaterale forholdet med Israel.

– Til syvende og sist betyr det at man på avslutte alle aktiviteter som kan bidra til å opprettholde apartheid-systemet og som bidrar til disse forbrytelsene, sier Shakir.

– En uttalelse er ikke nok, det må ha politiske, økonomiske, diplomatiske konsekvenser, sier han.

Tidligere stabssjef i det israelske utenriksdepartementet, Alon Liel, mener man må rokke ved det som betyr noe i Israel. Han mener at fordømmelse fra ulike sivilsamfunnsaktører ikke er nok, og at Israel bare bryr seg om hva andre regjeringer gjør. Liel tror likevel én ting vil være svært effektivt.

Hvis Norge kunne følge Sverige og anerkjenne Palestina, ville det utløst et jordskjelv. Det ville det vært helt utrolig, sier han.

Liel er også tidligere ambassadør til Sør-Afrika og enig i at hjemlandet praktiserer en form for apartheid. I 2014 skal han ha levert inn diplomatpasset sitt i protest mot israelsk politikk.

Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV og medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen, mener norske politikere må gripe denne muligheten.

– Palestina er kroneksempelet på gjentatte og systematiske brudd på folkeretten. Regjeringen bør delta i arbeidet med å få etablert dette begrepet i diskusjonen internasjonalt om det som skjer i Israel og Palestina, sier hun.

I et svar til Stortinget fra februar i år svarer utenriksminister Anniken Huitfeldt at de «ser svært alvorlig på de mange bruddene på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett mot palestinere som FN, menneskerettighetsorganisasjoner og andre rapporterer om».

Videre lyder svaret at apartheid er «et rettslig begrep med et rettslig definert innhold. Det er først og fremst rettsvesenets oppgave å avgjøre hvorvidt en slik alvorlig internasjonal forbrytelse har funnet sted».

Israels ambassade sier at «gjentakelse av løgner og slagord vil ikke skape fred».

– Norge er de som tidligere har lyktes i å bringe oss sammen. Dette er den rette veien å løse en konflikt og bringe håp til både israelere og palestinere.

Powered by Labrador CMS