Nyheten om at dronning Elizabeth er død har preget avisoverskriftene verden over, som her i den tidligere britiske kolonien Kenya.

– Dronningen gjorde et minimum for å gi de tidligere koloniene tilbake verdigheten

Det har kommet kondolanser fra alle verdens hjørner etter at det torsdag ble kjent at den britiske dronningen er død. Men det er ikke utelukkende lovprisninger av dronningen som kommer fra de tidligere britiske koloniene.

Publisert Oppdatert

Den sørafrikanske aktivisten Roshila Nair sier at hun har respekt for ethvert menneskeliv, men at hun som politisk aktivist er kritisk til hvor lite den avdøde dronningen har gjort for å hjelpe tidligere britiske kolonier.

– Folk snakker om hennes regjeringsperiode som 70 år med stabilitet og modernisering for Storbritannia og monarkiet, men jeg vil si at dronningen gjorde et minimum for å gi de tidligere koloniene tilbake noen form for verdighet, sier Nair.

Selv er hun en av lederne i bevegelsen Det globale sør mot rasisme (GSAX), som jobber for å bekjempe undertrykkelse og ulikhet.

Roshila Nair er aktivist og jobber for å bekjempe rasisme og fremmedfrykt i Sør-Afrika, i tillegg til å være aktiv i kvinnekampen.

– Imperiet er grunnen til at folk i det globale sør har lidd og fortsetter å lide under de brutale konsekvensene av kolonialismen, sier hun.

Verdensbanken trakk også frem arven etter kolonitiden og apartheid-regimet som grunner til at forskjellene vedvarer, da de tidligere i år rangerte Sør-Afrika som landet i verden med mest ulikhet.

Samtidig nyter britene fremdeles godt av kolonitiden, mener Nair.

– De britiske kongehuset og Storbritannia opprettholder gamle forhold fra kolonitiden gjennom gunstige handelsavtaler med autoritære, fattige afrikanske regimer – som på sin side ikke løfter befolkningen ut av fattigdom, sier hun.

Les også: Sør-Afrika er landet med mest ulikhet

– Et symbol på utnyttelse og nød

Nusrat Jahan Shorna kommer fra Bangladesh og studerer ved det internasjonale masterprogrammet i global utvikling ved Universitet i Bergen (UiB). Også hun mener at man må kunne rette et kritisk blikk mot dronningens virke.

– Det er trist for folket i Storbritannia at dronningen er død. Men jeg er ikke personlig tilhenger av henne eller det britiske kongehuset, kolonistyret i Britisk India tatt i betraktning, sier Shorna.

Nusrat Jahan Shorna er fra Bangladesh, men tar mastergraden sin ved Universitet i Bergen (UiB).

Britisk India, som utgjør dagens India, Pakistan og Bangladesh, ble oppløst i 1947.

Det er ikke mulig å tegne et korrekt bilde av hvor stor utnyttelse, tortur og nød folk opplevde under britene, sier hun.

Det har vært et press på den avdøde dronningen og det britiske kongehuset om at de skulle komme med en unnskyldning for kolonimaktens overgrep i Britisk India, selv om Elizabeth ble dronning etter koloniens oppløsning. I 1997, under dronningens besøk til India, sa hun likevel noen få ord selv om det ikke var en formell unnskyldning:

– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen vanskelige episoder i fortiden vår. Men historien kan ikke skrives om, uansett hvor mye vi noen ganger måtte ønske det, sa hun, ifølge New York Times.

Det var ikke nok, mener Shorna, som hadde håpet på en formell unnskyldning fra dronningen mens hun levde.

– Rikdommen, det overdådige livet hennes og monarkiet er bygget på utnyttelse, lidelse og livet til millioner av mennesker i det tidligere Britisk India, sier Shorna.

Likevel forteller hun at reaksjonene er blandede i hjemlandet, og at hun vet om folk som sørger over dronningens død. Bangladesh har også innført nasjonal landesorg.

– Regjeringen har kunngjort tre dager med landesorg på grunn av dronningens død, og nasjonalflagget til Bangladesh vil bli holdt på halv stang de neste dagene.

Forventer et mer kritisk blikk på monarkiet

Det er ikke bare mangel på unnskyldninger som er problemet, mener historiker og professor ved OsloMet Tore Linné Eriksen.

– Dronningens første år som monark i Storbritannia falt sammen med de mest brutale årene av britisk kolonialisme. Det var da frigjørings- og opprørsbevegelsen i Kenya ble slått ned og titusener døde og 100 000 ble satt i fangeleirer, sier han.

Tore Linné Eriksen er historiker, forfatter og professor i utviklingsstudier ved universitetet OsloMet.

Han tror likevel at man i tiden som kommer, vil ha et mer kritisk blikk på Elizabeths tid som britisk monark.

– Jeg tror at det nå kommer til å bli mer søkelys på det britiske monarkiets plass i disse forbrytelsene mot menneskeheten, helt fra den første dronning Elizabeths dager, sier historikeren.

Den forsvunne diamanten

Noe av det som må gjøres, er å returnere stjålne eiendeler, mener han.

En av disse er diamanten Koh-i-noor fra Britisk India, som har en sentral plass i de britiske kronjuvelene.

Også den sørafrikanske aktivisten Roshila Nair forteller at landet hennes savner diamanter som de har bedt om å få tilbake, men som ikke har blitt returnert.

Eriksen mener at det kan skje endringer nå som dronningen er død.

– Kravet om unnskyldninger og erstatninger vil sikkert bli reist med større tyngde nå etter dronning Elizabeths død, hun har jo nærmest vært helligforklart, sier han.

Kanskje blir dette en av den nye kongens handlinger?

Les også: Nigeria får tilbake stjålet kunst

Det britiske imperiet

  • I 1921 bodde en fjerdedel av verdens befolkning i det britiske imperiet, og det ble snakket om at solen aldri gikk ned over imperiet fordi det var så stort at solen alltid ville skinne i ett av landene.
  • Året etter, i 1922, begynte likevel solen å gå ned over det største imperiet i verdenshistorien. Og i kjølvannet av andre verdenskrig var imperiet i all hovedsak oppløst.
  • Likevel ser man spor etter det den dag i dag, med organisasjonen Det britiske samveldet, som består av 54 land – hovedsaklig tidligere kolonier.

Kilde: Snl

Powered by Labrador CMS