Monira Khatun ved inngangen til huset der hun nå bor i Chila Bazar i Mongla. Khatun ble fabrikkarbeider etter at faren døde og familiens eiendom ble vasket bort av en av de mange elvene i Bangladesh.
Monira Khatun ved inngangen til huset der hun nå bor i Chila Bazar i Mongla. Khatun ble fabrikkarbeider etter at faren døde og familiens eiendom ble vasket bort av en av de mange elvene i Bangladesh.

Klimamigranter i Bangladesh:

– Jeg mistet alt jeg hadde

Monira Khatun (29) og andre landsbyboere tvinges hjemmefra på grunn av klimaendringene. Men i havnebyen Mongla får mange av migrangtene en ny start – og tiltakene omtales som en suksesshistorie.

Publisert

– Jeg mistet alt jeg hadde, sier Monira Khatun (29).

29-åringen forteller om tragedien som rammet henne da mannen forlot henne, og faren døde. Dermed måtte hun på egen hånd forsørge tre andre familiemedlemmer.

Hvordan hun skulle brødfø dem, ante hun ikke.

– Hjemmet til foreldrene mine var tatt av elva på grunn av erosjon. Vi hadde ikke noe land å dyrke.

Til slutt gjorde Khatun som mange andre som rammes av flom, erosjon og endringer i klimaet i Bangladesh: Hun flyttet til en større by i et mindre utsatt område.

– En suksesshistorie

I dag bor 29-åringen i byen Mongla, ved en av de store elvene sørvest i landet. Byen har rundt 150 000 innbyggere og den nest største havna i Bangladesh. Her jobber Khatun på en fabrikk i en såkalt spesiell økonomisk sone. I sonen jobber det flere tusen mennesker som har vært nødt til å flytte på grunn av klimaendringene.

Myndighetene i Mongla har satset på tiltak for å takle endringene. Byen har fått nye diker og flomporter, et bedre system for håndtering av overvann, et vannreservoar og et vannrenseanlegg.

– Folk føler seg tryggere nå. Men vi trenger å gjøre mer, sier Sheikh Abdur Rahman, som har vært ordfører i Mongla siden januar.

Han etterlyser større investeringer for å beskytte byen mot erosjon og høyvann.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Arbeidere på vei til fabrikkene i den spesielle økonomiske sonen i Mongla en morgen i begynnelsen av mars. </span>
Arbeidere på vei til fabrikkene i den spesielle økonomiske sonen i Mongla en morgen i begynnelsen av mars.

Klimaforsker Saleemul Huq omtaler tiltakene i Mongla som en suksesshistorie. Han mener byen er et eksempel på hvordan det er mulig å tilpasse seg endringene.

Klima-motstandsdyktig infrastruktur, havna og fabrikkene i den økonomiske sonen gir klimaflyktningene nye muligheter, ifølge Huq.

– Trenden er at klimamigrantene flytter til steder der det er økonomiske muligheter for dem. Vi kan ikke hindre forflytningen, vi kan bare tilby alternativer som de vil godta, sier han til nyhetsbyrået AP.

Tilpasningstiltak kan gjøre det mulig å bosette minst 10 millioner klimaflyktninger i et tjuetall kystbyer i Bangladesh, ifølge forskeren. Dermed kan de slippe å ende opp i slumområder i hovedstaden Dhaka og andre storbyer.

Lavtliggende områder

En målsetting er at andre små og mellomstore byer i Bangladesh skal la seg inspirere av innsatsen i Mongla. Huq sier det pågår samtaler med ordførere og tjenestemenn fra en rekke andre kommuner.

– Vi regner med å kunne kopiere Mongla-modellen i mist et tjuetall andre kystbyer over hele Bangladesh, sier Huq, som leder organisasjonen International Centre for Climate Change and Development.

Forskere har lenge advart om at Bangladesh er svært utsatt når klimaet endrer seg. Store områder er lavtliggende, og et stort antall elver har sine utløp langs kysten mot Bengalbukta.

Mange av de over 160 millioner innbyggerne er dermed sårbare når havnivået stiger, erosjonen tiltar, saltvann forurenser grunnvannet og kraftige sykloner rammer kysten.

Innen 2050 kan det være over 19 millioner interne klimaflyktninger i Bangladesh, ifølge Verdensbanken. Dette er nesten halvparten av det anslåtte antallet for hele Sør-Asia.

140 millioner migranter?

På verdensbasis kan over 140 millioner mennesker bli nødt til å flytte på grunn av klimaendringene de neste 30 årene, ifølge rapporten som FNs klimapanel la fram i forrige måned. Anslaget er usikkert, og ingen vet hvor mange som vil prøve å flytte til andre land.

Gradvise tilpasninger til endringene har allerede pågått lenge i Bangladesh. Ett eksempel er bønder som dyrker nye typer ris som tåler saltere vann.

– Men vi vil ikke for alltid klare det på denne måten, sier Saleemul Huq, som slår fast at mange vil bli nødt til å flytte.

Mange av innbyggerne i Mongla bodde tidligere i landsbyer i nærheten av verdens største mangroveskog, Sundarbans, som strekker seg langs kysten av Bangladesh og inn i India.

Nå er mange av dem blitt fabrikkarbeidere i stedet. Og flere fabrikker skal det bli – noe som vil skape flere arbeidsplasser.

– Gode nyheter

– Dette er gode nyheter for folk som lider i denne regionen. De vil få en sjanse til å overleve på en annen måte, sier Nazma Binte Alamgir, talsperson for den statlige myndigheten med ansvar for Bangladeshs spesielle økonomiske soner.

Hun forteller at rundt ti nye fabrikker snart skal starte produksjon i Mongla. Nye investeringer er kommet fra USA, Kina, Japan og flere andre land.

En av byens nye arbeidere er Reshma Begum (28), som tidligere bodde ved en elv der hun pleide å fiske. Da elva tok huset der hun og familien bodde, ble de hjemløse.

– Nå tjener jeg gode penger hver måned, sier Begum. Ektemannen er dagarbeider og bidrar også til å forsørge familien.

– Kanskje vi kan bygge et nytt hus i framtida når vi har spart nok penger.

Powered by Labrador CMS