Den store matboka

Andrew P. Kroglund vil formidle hvordan maten, eller mangel på sådan, har ført til evolusjonære, samfunnsmessige og individuelle endringer. Dét prosjektet lykkes han svært godt med.

Kroglund er nemlig en fantastisk kunnskapsrik formidler. At han tør å male med relativt bred penn, gjør at et potensielt endeløst prosjekt ikke blir for langt og for tungt. Samtidig er den kunnskapsreisen som forfatteren tar oss med på, intet mindre enn imponerende. Som leser mer enn aner vi hvor mange bøker, og forskningsrapporter forfatteren må ha trålt gjennom for å ende opp med boka «Kniv, sjel og gaffel». I tillegg kan han trekke på erfaringer han har opparbeidet seg gjennom arbeid i WWF og Utviklingsfondet.

Der andre kunne ha gått i fallgruven og i for stor grad fordype seg i detaljene, makter Kroglund gjennom hele boka å holde fast på prosjektet sitt: Å trekke de lange linjene. Noen temaer blir derfor omtalt med relativt få setninger, uten for mange motforestillinger. Kroglund er imidlertid raus med kildehenvisningene. For nerder er det derfor mulig å gå til primærkildene for å vite mer.

Kuriøst og pedagogisk

For den som ønsker å briljere i sosiale sammenhenger med kuriøs kunnskap, er boka et funn. Visste du for eksempel at mennesket er det eneste pattedyret med fordøyelseskanaler som ikke ligger i bevegelsesretningen? Eller teorien om at utviklingen av kvinners menopause er at det var behov for bestemødre som ekstramødre når fedrene var ute på jakt. Dermed ga det ikke mening å føde barn livet ut.

Et godt pedagogisk grep er bruken av faktabokser til slutt i flere av kapitlene. Her sammenfatter forfatteren eksempelvis informasjon om hvordan menneskene temmet naturen og bygget sivilisasjoner og presenterer en oversikt over utvalgte hungersnødkatastrofer. For skoleverket må Kroglunds tabeller være et funn!

Fra ape til «gourmetturist»

Forfatteren starter med apene, ja faktisk var det møtet med fjellgorillaene i Rwanda i 2007 som vakte interessen hans for evolusjon og menneskets opprinnelse. Vi følger mennesket som jeger og sanker, «en reisende gourmetturist», som følger etter sine matkilder. Vi leser om klimaendringer og den såkalte «urflommen», overgangen fra jegere til bønder og hvordan Columbus og de andre oppdagerne endrer både matkulturer og deler av det globale økosystemet ved å utveksle matplanter.

Menneskets elendige evne opp gjennom tiden til å utvise måtehold og forsyne seg bærekraftig at de godene som naturen skjenker oss, er et gjennomgående tema i boka. Det er også evnen mennesket opp gjennom historien har vist til å finne nye løsninger.

På veien fram mot vår egen tid dveler Kroglund ved betydningen av eksempelvis poteten og torsken for samfunnsutviklingen. Det som gjør boka ekstra interessant er hvordan han kobler mat og politikk. Tilgang til torsk var medvirkende til at USA kjøpte Alaska, mens britenes innføring av skatt på sukker i de nordamerikanske koloniene og skatt på salt i kronjuvelen India bidro til det britiske koloniimperiets fall.

Fra sult til spiseforstyrrelser

Mens første halvdel av boka omhandler menneskets uendelige jakt på nye matingredienser, erobring av nye landområder og utvikling av nye dyrkingsmetoder, så er hoveddelen i siste halvdel av boka viet motsatsen: sult og matmangel.

Igjen er det de lange linjene som trekkes opp i form av store og viktige, men kanskje ikke så kjente sultkatastrofer gjennom historien og deres ulike årsaker. Kroglund bruker sult som tematisk utgangspunkt for å vise hvordan mangel på mat har påvirket samfunnsutvikling, enkeltmennesker og kulturforståelse.

Noe av det mest fascinerende ved Kroglund som forfatter er at han hele tiden evner å dra historien videre med nye innfallsvinkler: Han tar for seg sult som politisk virkemiddel, viser fram hvordan småspisthet er et kulturelt kvinneideal og at oppfinnelsen av hermetikk har utgangspunkt i krig og behovet for sikre matdepoer. Men han stopper ikke der. Han greier ut om to vitenskapelige forsøk om hvordan sult påvirker kropp og sinn. Det er sterkt å lese om hvordan jødiske leger under andre verdenskrig dokumenterte sult i Warzawa-gettoen og fikk dokumentasjonen smuglet ut før de selv ble drept. Det andre – Minnesotaeksperimentet – ga viktig kunnskap om rehabilitering av sultrammede og en av vår tids utfordringer: spiseforstyrrelser.

Dermed nærmer Kroglund seg elegant vår egen tid. Han avslutter kunnskapsreisen om mat med å ta for seg ulike kostholdsråd og drøfte ulike perspektiver for hvordan framtidas befolkning best kan brødføs. GMO? Vegetardiett? Kortreist og økologisk eller moderne industrilandbruk. Syntetisk matproduksjon? Får vitenskapen lov til å utnytte de mulighetene som ligger i kunstig intelligens og muligheten til å manipulere biokjemiske prosesser, tror han at «fremtidens menneskeart kan bli noe helt annet. Om den kommer til å bruke kniv og gaffel er tvilsomt. Og vil den da ha sjel?»

Han gir svaret selv. Vi mennesker søker fellesskap. «Tilberedning av mat over bålet startet den store overgangen til det menneskelige».

Bokanmeldelse

Kniv, sjel og gaffel – På sporet av det sultne mennesket

  • Andrew P. Kroglund
  • Vega Forlag, 2017
Publisert: 22.03.2017 11.42.01 Sist oppdatert: 22.03.2017 11.42.02