Faksimile fra bokomslaget.

Slavehandel: De mørke årene

Den danske medvirkning til fortidens slavehandel har med ujevne mellomrom blitt gjenstand for oppmerksomhet; filmer, TV-serier og bøker. Historikeren Roar Løken gir i disse dager et nytt bidrag til denne fortellingen.

Av Bjørn  Johannessen Sist oppdatert: 17.11.2020

Han er særlig opptatt av de besittelser i fremmede land som Kongeriket ervervet seg, og han synes bergtatt av den norske medvirkning. Derfor bokens tittel: «De dansk-norske tropekoloniene» med undertittel «Sukker. krydder, slaver og misjon».

 

Slaver og misjonærer 

Det er et interessant lerret Roar Løken bretter ut, og jeg vil tro mange forundres over omfanget av den dansk-ledete kolonialiseringen i det 17. og 18. århundre. At det danske flagget ble heist på fort og andre bygninger i Vest-Afrika og på enkelte karibiske øyer er velkjent. Mindre kjent er den dansk-norske etableringen av handelsstasjoner i India og i nærliggende land og områder. Disse ble sentra for betydelig handel mellom koloniene og København, og koloniene imellom. Noe av limet var misjonærer utsendt til India, og man kommer i hu deres etterfølgere helt opp til våre dager. Og i tillegg; en omfattende og tidvis utbytterik slavehandel dels mellom Afrika og Karibia, dels mellom Asia og det sørlige Afrika. Ja, noen av slavene var så «heldige» at de fikk være med norske skip til Europa hvor de kom i tjeneste hos velsituerte familier.

Forfatteren hevder at norske og danske skip fraktet om lag 100 000 slaver over Atlanteren. Med stor innlevelse omtaler han salg og auksjoner samt de groteske, ja barbariske forhold som preget livet til tusener av slaver før ferden over de store hav. Sykdommer, misbruk og mishandling under transporten resulterte i at mange av slavene møtte sin død og kroppene ble kastet over bord. Haiene som ofte fulgte i slaveskipenes kjølvann hadde gode dager.  

 

Hvor mye dansk-norske ? 

Når forfatteren bruker betegnelsen «dansk-norske», selv om mye av bokens handlinger skjedde etter 1814, er forklaringen at mange av de skip som inngikk i denne trafikken var norske. Hertil kommer at nordmenn, blant annet fra Christiania, Bergen, Moss, Trondheim og Arendal, tjenestegjorde i koloniene og/eller på skipene - som embedsmenn, handelsfolk, styrmenn eller i tilsynet med slavene.  

Ikke alle fagpersoner deler forfatterens vurdering hva gjelder omfanget av norsk medvirkning i slavetidens fornedrelse, og boken ville ikke tapt på mer problematisering av dette og annet.

Mange av de som drev transporten fra og til København gjorde handel med slaver, gull, sukkerrør, ris, tømmer, krydder, tekstiler, salpeter (til ammunisjon), te og opium. Og bak mye av virksomheten stod kongen i København med et bredt nettverk på land og til havs.  

Et sitat fra boken kan illustrere forholdet; Skipet «kom fram til Christiansborg (på Guineakysten) 18. januar 1707. Der skulle de bytte til seg hirse,…pepper, palmeolje, elefanttenner og slaver mot handelsvarer som for en stor del var lastet inn i Amsterdam…(Mens) de lå ankret opp utenfor Christiansborg fort, fikk de om bord 234 slaver, 2411 elefanttenner og 88 mark gull…Slavene skulle transporteres til Dansk Vestindia og videreselges på St. Thomas…og en kiste med gull … skulle være med tilbake til København». Best pris var det for sterke mannlige slaver, men «en tjenlig kvinne» gikk også for gode penger, ikke minst dersom hun kunne fremvise «stående bryster». Apropos varer fra Europa; hva med slaveeiernes betydelige oppkjøp av norsk fisk, særlig tørrfisk eller klippfisk ? 

 

Hvor er skogen ? 

Det er et imponerende stykke gravearbeid som ligger bak Roar Løkens bok, og et omfattende register av fotnoter og over relevant litteratur tjener fremstillingen bra. Forfatteren fører jevnt over et godt språk, men han er ingen begrensningens mester. Leseren overdynges av en enorm detaljrikdom, ingen informasjon eller foreteelse synes for liten til å bli omtalt. Navn, datoer, store og små hendelser står i kø, og de store linjene sliter med å få gjennomslag. Under lesingen påminnes man stadig sentensen; «Jeg ser alle trærne, men hvor er skogen ?»  

Men, den som kommer seg gjennom detaljrikdommen sitter igjen med mye kunnskap ikke bare om ovennevnte trafikk, men også om den kamp Portugal, England, Spania, Nederland og Danmark førte om landområder og materielle verdier i store deler av verden. Og dessuten om kriger og motsetninger mellom karibiske øysamfunn, Vestindia og det vestlige Afrika; datidens Gullkysten, Elfenbenskysten, Pepperkysten og Slavekysten. Forfatteren innvier oss også i «sosialiseringen» mellom europeerne og lokalbefolkningen, og i senere forsøk på å etablere skoler og gudshus som ledd i kristningen av de svarte og de mange mulatt-barn som «samkvemmet» skapte.

 

Men hvor er de innfødtes stemme ? 

Mens noen land avviklet slavehandelen ved overgangen til 1800-tallet opprettholdt mange plantasjeeiere slaveriet. Dette var deres metode for å sikre billig arbeidskraft. I Norge derimot økte kritikken mot slaveriet og boken gjengir interessante innlegg fra våre tidligste trykte medier om «negerhandelen» med sukker og annet som «de dårlige kristne» prioriterte fremfor «menneskerettigheter og menneskeverd for de sorte», som ble bortført og behandlet «verre enn dyr». 

Men hvor blir det av de innfødte stemmer oppe i dette ? Løkens beretning er seierherrenes fortelling, lite får vi vite om de innfødtes kultur, deres levesett og deres egenart. Unntaket er beretningen om at de i tillegg til slaveriets forbannelse slet med varmen, malaria og andre sykdommer samt virkningene av de vestlige inntrengernes «uordentlige levemåte».

 

«Skam og skandale» 

Først i bokens avsluttende kapittel, da slaveriet begynner å gå av mote og flere av koloniene påfører Kongeriket store kostnader, møter vi en sterk stemme, Cornelius Crowe fra «No sale-bevegelsen» i Dansk Vestindia. Danskene neglisjerte motstanden mot salg av øyene til USA, og i 1917 ble salget formalisert og en sjekk pålydende 25 millioner dollar skiftet hender. Danmark motsatte seg krav om folkeavstemning på øyene, noe som vekket særlig harme hos ledende innfødte:

«Det er en skam og en skandale at Danmark heller vil kare til seg disse 25 millioner og la øyene gå fra seg enn å gi folket dets fulle frihet». 

Kort sagt; President Wilson oppnådde med kjøpet av dansk Vestindia det Donald Trump ikke klarte med Grønland 100 år senere. 

Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf.

Bokanmeldelse

De dansk-norske  tropekoloniene

  • Roar Løken
  • De dansk-norsk tropekoloniene – sukker, krydder, slaver og misjon
  • Solum Bokvennen , 2020
Publisert: 17.11.2020 08.59.51 Sist oppdatert: 17.11.2020 08.59.51