Illustrasjonen er fra Ayotzinapa - i live da de tok dem. Tegningene er gjort av Marco Parra.

Når sannheten må skjules 

Har du god hukommelse, husker du kanskje at Nobelpris-utdelingen i Oslo i desember 2014 til den pakistanske skolejenten Malala ble forstyrret av en person som holdt opp et mexicansk flagg før han ble vist bort fra Oslo Rådhus.

Den unge gutten, Adan Cortes Sala, søkte å henlede vår oppmerksomhet på dramaet som et par måneder tidligere hadde funnet sted i landsbyen Ayotzinapa, nær den mexicanske byen Igula. 57 ubevæpnete lærerskole-studenter ble angrepet av store politistyrker. Seks ble drept, andre ble hardt skadet mens 43 studenter ble sporløst borte.  

Den internasjonalt kjente journalisten Andalusia K. Soloff, innflytter til Mexico fra New York, har nedtegnet dramaet i boken «Ayotzinapa - I live da de tok dem». De mange ansiktene og figurene i boken er tegnet og fargelagt for hånd av henholdsvis Marco Parra og Anahi H. Galaviz. Det er blitt en gripende fortelling om mord og et mysterium blant fattige bønder, som myndighetene ikke har nedlagt store anstrengelser for å oppklare.

 

Mexico på sitt verste 

Mexico er for mange et spennende land kulturelt og politisk. Denne boken bekrefter det man også vet; deler av landet kan måle seg med det verste hva gjelder drap, korrupsjon, undertrykkelse, narkotika-gjenger og farlig lovløshet. Bokens kjerne er beretningen om lærerstudenter som høsten 2014 ville dra til en nabo-by for å delta i den årlige markeringen av massakren 2.oktober 1968, da hæren åpnet ild mot en demonstrasjon og drepte flere hundre studenter.  

Skolen deres hadde en avtale med et buss-selskap om at de ved slike anledninger kunne få låne busser som ikke var i bruk, og oftest gikk transporten greit. Men ikke denne gang; to av bussene ble beskutt av tungt bevæpnete politistyrker med fatale konsekvenser. Hvordan og hvorfor kunne slikt skje ? Hvem har ansvaret ? Hvor er studentene blitt av ? Spørsmålene er mange og de rir fortsatt mexicanske lokalsamfunn som et traume.

 

Et voldsomt engasjement 

At mennesker blir kidnappet eller bare «forsvinner» var, og er, ingen enestående opplevelse i Mexico, men studentenes særegne forsvinning utløste sterke reaksjoner. Deres kolleger, familier og venner igangsatte en omfattende leteaksjon, og dramaet ble gjenspeilt i konserter, skuespill, veggmalerier, plakater og bannere, navn og bilder «ble hengt opp over alt». Samtidig ble myndighetsapparatet, helt opp til presidenten, utsatt for påtrykk.  

Lokale aksjoner fikk ringvirkninger til Mexico City, og også internasjonalt gjennom støttegrupper i Latin-Amerika og i USA, Frankrike, Spania, Sør-Korea - og Norge. Demonstrasjonen i Oslo Rådhus var ledd i kampanjen for de forsvunne studentene, og for lov og rettferdighet i Mexico mer generelt.

 

Grufulle forhold 

I jakten på sine studiekamerater avdekket letemannskapene grufulle forhold, herunder seks massegraver, hvor ofrene var skjendet og kroppene brent. Identifisering av ofrene var håpløst, men undersøkelser viste at gravene ikke var «nye». Andre graver ble funnet i fjellene; beinrester, knokler, brente kropper. I sin maktesløshet søkte studentene hjelp fra «Argentinsk rettsantropologisk team», et velrennomert selskap bestående av eksperter, opprettet i lys av «Den skitne krigen» under diktaturet i Argentina (1976-83). 

Nye makabre bevis på tragedier kom for dagen, men ingen funn knyttet an til de 43 lærerstudentene. Myndighetene påsto at politiet hadde overlatt studentene til narkobander, som om det i dette området var særlig forskjell på «politi og narkos». Og når den ene løgn ble avslørt kom en ny; fortvilte foreldre ble fortalt at «sønnen deres er blitt til aske», studentene var angivelig blitt brent på «den store søppelbrenningen» nær forsvinningsstedet. Men naboer slo fast at «ingen lik ble ført til dette bålet» i det aktuelle tidsrommet.

 

Hvordan kunne det skje ? 

Så gjenstår hovedspørsmålet; hvem stod bak udåden og hva var motivet ? Spekulasjonene er mange, svarene er få. Men den fremste hypotesen er at studentene uforvarende kom til å ta en rutebuss som «var ombygget for å frakte store heroinforsendelser». Kort sagt; tildragelsen hadde trolig sammenheng med at den lokale narkotikaindustrien og «heroinboomen i USA (var) inne i en gullalder» ?  Hypotesen understøttes av kunnskap om hvordan kartell og bander opererte i nær forståelse med politi, og med ryggdekning langt opp i myndighetshierarkiet. Og det selv om daværende president formelt ledet an i kampen mot narko-bandene. 

Med et slikt bakteppe blir det også lettere å forstå hvorfor en hel liten hær, nær hundre politifolk, fikk ansvaret for å stoppe den ombygde bussen, med dødelige skudd som drepte studenter og påførte deres foreldre sorg og lidelse. De øvrige 43 studentene skulle ikke gis anledning til å berette historien de tilfeldigvis ble en del av, derfor ble de «ført bort». Og, sier forfatterne; «militærets etterretningsoffiserer observerte det hele»…(manges) illusjon om en rettsstat ble knust til småbiter: tilbake stod narkotikahandel…og statsterrorisme».

 

En spesiell bok 

Den foreliggende boken er ekstraordinær ikke bare på grunn av sitt sterke innhold, men også fordi boken er skrevet som en grafisk roman, ja nærmest i et avansert tegneserie-format. Gjennom intervjuer, foto og rapporter fra menneskerettighetsgrupper gjengir forfatterne den fysiske rammen for dramaet samt aktørenes ansiktsuttrykk og atferd før, under og etter drapene og bortføringene. En sjelden, men spennende metode som bringer leseren nær de involvertes lidelser, etterlattes håp og fortvilelse. Sånn sett kan vi leve med at språkføringen i oversettelsen fra spansk er ujevn. Boken vinner på en epilog som bringer i historien opp til våre dager, og en begrepsforklaring er nyttig.  

All honnør til utgiveren, et relativt nytt forlag, og til Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), som har støttet utgivelsen. Denne boken har ikke bare en spesiell form, den gir også innsikt i nok en tragedie for en hardt prøvet urbefolkning. 

Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf.

 

 

Bokanmeldelse

Ayotzinapa - I live da de tok dem 

  • Andalusia K. Soloff
  • Camino Forlag  , 2020
Publisert: 08.12.2020 08.29.54 Sist oppdatert: 08.12.2020 08.29.54