Hovedbolken i Mazzucatos bok omhandler forberedelsene til, gjennomføringen av og etterspillet etter månelandingen i 1969. Forfatterens gravearbeid overfor Apollo-programmet er imponerende, om enn vel omstendelig iblant, skriver Bjørn Johannessen. Her er astronaut Edwin E. Aldrin fotografert på månen i 1969. Foto: Akg images / NASA / NTB

Månelandingens inspirasjon og lærdom

ANMELDELSE: «En ny økonomi» av Mariana Mazzucato er et forsøk på «å redde kapitalismen fra seg selv». Boken har ført til debatter, men også til kritiske spørsmål, skriver Bjørn Johannessen.

Mange har gjennom tidene gjort forsøk på «å redde kapitalismen fra seg selv». Sist i rekken er den italiensk-amerikanske forfatteren Mariana Mazzucato med boken «En ny økonomi», med undertittelen: «Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen». Hennes bok har resultert i gode debatter, men også i kritiske spørsmål; er hun mest for marked eller mest for statlig styring? Er hennes forskning basert på troverdige teorier eller blir det mest analyse og tilrådninger i grenselandet mellom økonomi og politikk? Hvorfor forkaster hun tradisjonelle økonomiske termer og modeller istedenfor å utvikle og forbedre dem?

Min forståelse av hennes budskap er; i økonomien må man se på realiteter der ute, man må «lære av det som faktisk skjer på bakken». Og hun tilføyer; «Marked uten et statlig engasjement tjener flertallet dårlig, et sterkt statlig engasjement vil bidra til en fremtidstidsrettet innovasjon og et mer funksjonelt marked». I sum vil en slik tilnærming restrukturere og «forbedre» kapitalismen.

 

Fem myter 

Mazzucato ser en kapitalisme i krise som blant annet skyldes næringslivets ofte snevre og egosentriske kriterier for suksess, den globale oppvarmingen og myndigheter som «flikker på problemene i stedet for å lede an». Hun lanserer fem myter som hindrer utvikling og fremskritt; forestillingen om at bedrifter skaper verdier og tar risiko, mens staten er tilrettelegger og rydder opp når markedet svikter. Dernest at staten må drives som en bedrift, konkurranseutsetting gir innsparinger og redusert risiko for skattebetalerne. Og endelig at staten ikke bør «stimulere til aktivitet ved å velge ut og støtte teknologi, virksomheter og sektorer som de mener er viktigere, og kommer til å lykkes». Vi gjenkjenner aspekter fra norsk politisk debatt, herunder forestillingen om New Public Managements fortreffelighet. 

 

Månelandingen som lærestykke 

Hovedbolken i Mazzucatos bok omhandler månelandingen i 1969, de omfattende forberedelsene, gjennomføringen og etterspillet. Hennes anliggende er å vise at president Kennedys visjon ble realisert gjennom besluttsomhet, risikovilje, eksperimentering og samarbeid. Og limet for det hele var en sterk og sektorovergripende satsing på innovasjon, og etablering av en bærekraftig organisasjon hvor staten påtok seg et bredt samfunnsoppdrag gjennom et omfattende samvirke med næringslivet. Et «partnerskap med et felles mål», historiens første månelanding. 

Forfatterens gravearbeid overfor Apollo-programmet er imponerende, om enn vel omstendelig iblant. Sjelden har vi fått en så bred innsikt i programmets kompleksitet, dets visjoner og ekstraordinære måloppnåelse. Ved å bruke 40 sider på Apollos ferd synliggjør forfatteren drivkraften i en solid organisasjon tilpasset oppdraget. Det var snakk om kvalifisert bemanning og et samspill mellom enheter som skapte resultater de hver for seg ikke ville makte å realisere.  

Men som andre, plages forfatteren av et sideaspekt. Mens månelandingen ble en bragd, er vi «uorganisert og teknologisk hjelpeløse med hensyn til å håndtere problemer med fattigdom, analfabetisme og at mennesker fortsatt bor i gettoer og slummer». 

 

Komplekse bærekraftsmål

Med Apollo-programmet som bakteppe slår Mazzucato et slag for FNs 17 bærekraftmål, med særlig vekt på det grønne skiftet. Kompleksiteten som ligger i til sammen 169 delmål kan virke lammende, men forfatteren velger å fokusere på muligheten for suksess. Hun tar for seg enkelte av bærekraftsmålene og får fram ambisjonsnivå og behovet for samspill mellom aktører. Samtidig redegjør hun, ikke alltid i ubeskjedne vendinger, om prosesser hun har ledet eller deltatt i, blant annet i regi av EU.  

Forfatteren omfavner begrepet oppdragskart, og gjennom mange skisser og figurer stilles spørsmålet; hva er problemet og hvordan nærme seg en løsning gjennom investeringer og innovasjon som i sin tur stimulerer nytt «samarbeid på prosjektnivå». Det er her snakk om å endre tenkningen om statens rolle i økonomien. Formålet settes først, og «statens rolle endres fra å være tilrettelegger til å bli et lokomotiv for innovasjon» - til beste for innbyggerne. Forfatteren er opptatt av å trekke brede samfunnslag med i innovasjon, tiltak og utvikling.  

 

Behovet for en sterk stat 

Mazzucato erkjenner at en ny økonomisk økonomi stiller store krav til enkeltindivider og til samfunn. Hun sentrerer utfordringene om sju prinsipper; verdier, markeder, organisasjoner, finans, fordeling, partnerskap og deltakelse. Dagens store utfordringer lar seg løse om man ser på «staten som en forutsetning for å omstrukturere kapitalismen». Mer enn mange av de som driver finansverden er hun opptatt av å plassere fellesskapets mål i sentrum for økonomien, vekten mellom offentlig og privat sektor må endres. Dette fordi bare staten har kapasitet til å gjennomføre endringer i det omfang som er nødvendig for å skape økt likhet og større rettferdighet. 

Det er ikke vanskelig å argumentere for viktigheten av å ha en sterk stat hva enten vi rammes av pandemi eller om viktige samfunnsstrukturer skal utvikles. Men verken dette eller et sterkt potensial i offentlig sektor, betyr at statlig eierskap / entreprenørskap pr definisjon og i enhver forstand er til borgernes gunst. Mazzucato kunne med fordel ha nyansert fremstillingen her og på andre punkter. Oversetter Eivind Lilleskjærets gjengivelse fungerer for det meste fint. 

 

Ambisiøs boktittel 

Kanskje trodde noen etter Jens Stoltenbergs nyttårstale i 2007 at vi snart ville få hans bok; «CO2-rensing er vår månelanding». Slik gikk det ikke, som kjent krasjlandet storsatsingen på Mongstad. Istedenfor har vi nå fått Mariana Mazzucatos bok om den virkelige månelandingen og lærdommene fra denne. Om enn tittelen er i overkant ambisiøs er boken et friskt innspill til den løpende debatten om økonomi og politikk. Men det er ikke gitt at boken vinner på at allmenn økonomisk lære og renommerte økonomer til de grader diskrediteres.  

(Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf).

Bokanmeldelse

En ny økonomi

  • Mariana Mazzucato
  • En ny økonomi. Hvordan månelandingen inspirerer til å endre kapitalismen
  • Res Publica, 2021

Mazzucato ser en kapitalisme i krise som blant annet skyldes næringslivets ofte snevre og egosentriske kriterier for suksess, den globale oppvarmingen og myndigheter som «flikker på problemene i stedet for å lede an».

Bjørn Johannessen
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.05.2021 14.08.06 Sist oppdatert: 31.05.2021 14.08.06