12 år gamle Ole var en av mange nordmenn som på 1800-tallet emigrerte til Amerika. Lausungen fra Rendalen flyttet senere til Mexico, der han blant annet bidro til å bygge opp et selskap og overvar den meksikanske revolusjonen fra 1910 – 1920. Foto: Adolph Tiedemand / NTB / NTB Premium

Fra «lausunge» i Rendalen til direktør i Mexico: spennende bok om «uekte» Ole

Knapt 12 år gammel blir «lausunge» Ole Akre – forfatterens grandonkel – sendt til Amerika. Gjennom skildringen av Oles liv og skjebne gir Vegard Bye innsikt i samfunnsfold først i Norge/Rendalen, deretter i USA og så endelig i Mexico, skriver Bjørn Johannessen.

På ettersommeren i fjor omtalte jeg på Facebook gleden ved å legge hjemveien Trondheim-Oslo om Rendalen i Østerdalen, med stopp bl.a. i Koppang. Ikke visste jeg da at Vegard Bye satt på en seter ikke langt unna og skrev på boken han utgir i disse dager. Endelig har han fått realisere ønsket om å bli nærmere kjent med sin egen slekt, med særlig vekt på siste del av 1800-tallet. Digitalisering har som kjent åpnet nye muligheter for slektsgransking, som gir mange innsikt, glede – og overraskelser. I denne boken tar Vegard Bye hobbyen til nye høyder.  

Forfatteren presenterer omfattende familieforhold, noen personer i relativt nær slekt med ham selv, andre mer perifere. Her vandrer «ekte» og «uekte» barn om hverandre. Kirkeboken var nøye med å plassere en u bak sistnevntes navn, som bidrag til livslang fornedrelse av mødre og barn.  

 

Knapt 12 år, men klar for Amerika 

Bokens hovedperson er Ole Akre, forfatterens grandonkel og en «lausunge» – en skjebne ikke uvanlig i datidens Rendalen. Faren, etter hvert en dyktig skredder, påtok seg «farskapet uten å mukke», men dette fratok ikke den ugifte moren og deres sønn skammen som fulgte med. Knapt 12 år gammel blir Ole sendt til Amerika – datidens himmelrike for tusenvis av nordmenn. Gjennom skildringen av Oles liv og skjebne gir Bye innsikt i samfunnsfold først i Norge/Rendalen, deretter i USA og så endelig i Mexico. Ole Akre fikk oppleve likheter, men også dramatiske forskjeller.  

Livet i Rendalen for 140 år siden var preget av store barneflokker, dårlige boforhold, trange økonomiske kår, samhold men også sterke motsetninger. «Flukten til Amerika» ble redningen for mange. Ole var en klok gutt med åpenbare talent, særlig innen musikk. Han kunne ha blitt et aktivum for bygda, men ettersom han var født «med brennmerke i panna» var utreise ikke en unaturlig skjebne. Det vågale ved å sende den unge gutten alene over Atlanterhavet ble dempet ved at den 14 år eldre Martin, skomaker i slekt med Ole på morssiden, sa seg villig til å være reisefølge. I april 1888 la rendølene i vei, mot hvert sitt bysamfunn i Wisconsin. 

 

Et fascinerende lerret 

Basert på kilder og antakelser, følger forfatteren Ole og Martin fram til avreisen fra Kristiania, og så videre til og fra Amsterdam. Koppang, Rena, Hamar, Eidsvoll og Kristiania, overalt peker Bye på særtrekk som han tror må ha forundret de reisende, og herigjennom gir han leserne innblikk i kulturhistorie, industrialisering og jernbanebygging mv.  

Etter 14 dager i Amsterdam var det klart for reisen over det store hav. Oftest tre personer i hver køye, lite og elendig mat, sykdom, motbydelige sanitære forhold. Men «trøsten fikk være, mente Martin, de slapp i hvert fall å ligge i lenker, slik slavene var blitt fraktet over Atlanteren». Noen steder fastslår Bye lakonisk om Oles tanker og virke at «dette kan vi ikke vite», men et omfattende gravearbeid i Norge, USA og i Mexico gjør at Bye kan fremlegge dokumentasjon for mangt og mye. Andre steder antar og formoder han, uten at dette veldig ofte blir spekulativt. 

 

Rivende utvikling 

Ole Akre ankom Amerika mens landet gjennomgikk en rivende teknologisk tid. Vegard Bye er i denne sammenheng særlig opptatt av Frederick S. Pearson, et «teknisk vidunderbarn fra Boston». Pearson ble sentral i utviklingen av elektrisitet basert på fossefall, og i neste omgang overgangen fra heste-transport til strøm-baserte trikkevogner. Ole ble etter hvert oppslukt av utviklingen som skapte arbeidsplasser og genererte inntekter. Hans musikk-ambisjoner ble parkert til fordel for jobber innen forsikring og elektronikk, og etter et par år i amerikanske og kanadiske virksomheter gikk ferden videre til Mexico.  

Bye sliter med å forstå Oles beveggrunn for flyttingen til Mexico City, men konstaterer at Ole raskt ble en viktig del av oppbyggingen av et stort, nytt elektrisitetsselskap - i regi av Pearson. Konsekvensene var store for folks dagligliv, og ikke minst for landets gruveindustri. Forfatteren dokumenterer at Ole, i stillingen som personaldirektør med ansvar også for landets første trikkeselskap, ble en verdifull og godt likt medarbeider – fram til sin død i 1927, bare 50 år gammel. 

 

Dramatiske tider i Mexico 

Forfatterens fascinasjon for Oles liv i Mexico har mange årsaker, men skyldes ikke minst den smeltedigel som omga ham i dette landet. Det jobbmessige var viktig, langt mer dramatisk var de politiske og sosiale rammebetingelsene. Tiltagende klassekamp, presidenter som «kom og gikk», sosial uro med militante fagforeningsledere, streiker samt bøndenes kamp for jordreformer under ledelse av revolusjonslederen Emiliano Zapata. Utlendinger flest fryktet for sine liv og forlot landet, men Ole var nå gift meksikansk, og valgte å bli.  

Blant andre som bivånet den meksikanske revolusjonen på nært hold var Norges første minister-/ambassadør-par til Mexico i 1910, Michael Lie og hans geskjeftige kone, Maggie Plahte Lie. Hennes flittige brevskriving fra livet innen sosieteten er ofte, men ikke alltid fornøyelig lesning. Flere hundre Zapata-tilhengere ble ved en anledning skutt av presidentens tropper, og hennes omtale av begivenheten sier mye; «Slikt må kanskje til i Mexico, hvor befolkningen er så uvidende og derfor let lar seg oppvigle og lokke…».

 

Bredt kildemateriell 

Vegard Bye henter på imponerende vis skriftlig kildemateriell samt bilder og faksimiler fra offentlige arkiver, museer, avisoppslag og kirkebøker mv. En del gjentakelser mellom tekst og billedtekst kan man leve med. Boken vinner på forfatterens evne til å trekke store, komparative linjer. At han har inngående kjennskap til norsk politikk ti-år tilbake samt til amerikansk og meksikansk historie, beriker boken. I sum viser han at slektshistorie ikke være en privat greie, med begrenset verdi utover egen storfamilie.  

(Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf). 

Bokanmeldelse

Ole - fra Rendalen til den meksikanske revolusjon

  • Vegard Bye
  • Kolofon Forlag, 2021 

Her vandrer «ekte» og «uekte» barn om hverandre. Kirkeboken var nøye med å plassere en u bak sistnevntes navn, som bidrag til livslang fornedrelse av mødre og barn.

Bjørn Johannessen
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.04.2021 12.15.13 Sist oppdatert: 09.04.2021 12.15.13