Heikki Eidsvold Holmås vektlegger behovet for grønn omstilling i industrien i den nye boken. Foto: Siw Pessar

Farlig utvikling, på tide å handle

Heikki Holmås var i mange år sentral SV-politiker med stort engasjement for utvikling og miljø, her hjemme og internasjonalt. Overraskende er det derfor ikke at han nå har nedfelt kunnskap og erfaringer i boken «Kloden brenner. Hva må gjøres?»

Boken knytter an til hans mange år som stortingsrepresentant, før og etter han var utviklingsminister. I dag er han bærekraftsjef i Multiconsult. Temaet i boken er snevrere enn i klassiske «miljø-bøker», men hans dagsorden er bred og viktig nok.
Han uttrykker sterk uro over en stadig varmere klode, påpeker Norges ansvar for klimakatastrofen som er i emning og spør hva vi kan og bør gjøre for å redusere CO2-avtrykket hjemme og ute. Han vektlegger behovet for grønn omstilling av industri, transport og oljenæring, og er sterkt opptatt av utvikling og styrking av (nye) norske arbeidsplasser. I tråd med dette har han invitert LO-toppene Mette Nord og Leif Sande til å skrive forord. 
 

Parisavtalens krav

Forfatteren tar til motmæle mot forestillingen om at Parisavtalen fra 2015 aksepterer at den globale gjennomsnittstemperaturen kan øke med to grader. Han gremmes over at mange undertrykker avtalens krav om at temperaturen skal holdes «godt under 2`C sammenlignet med førindustrielt nivå», samtidig som man skal «tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1.5`C».  
 
Heikki Holmås, som ledet Stortingets arbeid med godkjenning av Paris-avtalen, er forferdet over konsekvensene av et to graders mål. Dagens tørke- og flomkatastrofer, hetebølger og enorme skogbranner dreper, skaper fattigdom, lidelse og sosial uro mv. Og da vet vi, sier forfatteren, «at 1.5 grader blir verre og at 2 til 3 grader blir veldig mye verre enn det igjen». I tråd med dette vier Holmås boken til arbeidet for at Norge i 2030 skal være et nullutslippssamfunn. 
 

En dyktig pedagog

Boken rommer tre hovedbolker; «Svart krise», «Grønne løsninger» og «Hva må  gjøres ?» Holmås fremstår som en dyktig pedagog, og dette er intet minus når til dels komplisert stoff skal behandles. Ærlig nok nevnes eksempler på hvor svak hans egen miljøkunnskap var for noen år siden, og gjennom data og annen kunnskap deler han nyervervet innsikt med leserne. Mest snedig kommer dette til uttrykk når han i bokens første bolk «gjør om» kloden til et «klimabadekar», og illustrerer den forventete katastrofe om man ikke finner riktig balanse mellom påfyll, utslipp og opprydding. CO2 og andre klimagasser blir værende i atmosfæren i generasjoner, utslippene må ikke utfordre et visst vippepunkt. 
 
Ikke uventet er forfatteren opptatt av klimaendringenes urettferdige utslag land og folk imellom, og også innad i enkelte land. For de av oss som har arbeidet i Bangladesh er det interessant at han betoner de dramatiske følgene for dette landet, og en rekke andre «lavtliggende» stater, om klodens oppvarming ikke bremses. Forfatteren får godt fram det ansvar som påhviler oss som «lever av klimaødeleggende olje- og gassproduksjon». Land og samfunn som har lavest CO2-utslipp bærer de største kostnadene ved den globale oppvarming som de selv i beskjeden grad bidrar til. 
 

Klimaoptimist - tross alt

Holmås fremstår som klimaoptimist og viser blant annet til Equinors nye topp-sjef som ved tiltredelsen slo fast at selskapet skal være «klimanøytralt innen 2050». Bra, sier forfatteren, selv om den tidsmessige målsettingen burde vært langt strammere. Tilpasset teknologi og andre ressurser finnes, utfordringen er å få mobilisert politisk vilje til grep som peker utover kortsiktige gevinster og ofte lite bærekraftig vekst. Her appellerer forfatteren til et sterkere statlig engasjement, og han utfordrer den del av fagbevegelsen som er for grønne løsninger, «men som motsetter seg enhver begrensning av oljeutvinning». Holmås knytter store forventninger til videre elektrifisering innen ulike sektorer, ikke minst på transportområdet. Det haster med å komme videre, her som ellers er forebygging bedre og veldig mye rimeligere enn brannslukking i stor skala.  
 

10 grep for et bedre Norge

I sitt svar på spørsmålet om hva som bør gjøres glir forfatteren i bokens tredje bolk over til «10 grep for et fossilfritt Norge». Overordnet er forfatteren opptatt av en ti-årig «energi- og klimaplan for nullutslipp » med krav om klimabudsjetter og rapporter i kommuner og private virksomheter. Han utfordrer norske selskaper til å presentere veikart mot nullutslipp innen 2030, og er opptatt av at fagbevegelsen ikke må velge side med « de eierne som tjener på å bremse omstillingen til nullutslipp». Han slår til lyd for å la «grønne tariffavtaler» bli en del av arbeidslivets trekantavtaler.  
 
Fremfor å drøfte sluttdato for norsk olje- og gassproduksjon ønsker forfatteren å få næringen med i kampen for nullutslippssamfunnet. Han balanserer mellom ideelle krav til oljevirksomheten og hensynet til de mange arbeidsplasser som næringen tilbyr. I dag går avveiingen ofte i oljeselskapenes favør og forfatteren krever at næringen i sterkere grad tar "regningen for å fjerne CO2-en de tjener på å slippe ut i atmosfæren». Det er snakk om å motvirke privatisering av «gevinsten ved å ødelegge klodens klima og sosialisere kostnadene for å rydde opp»  
 

Raus overfor EU

En av forfatterens gode metoder i boken er å la sentrale ressurspersoner og politiske motstandere bli intervjuet. Slik supplerer viktige aktører hans egen kunnskap. Heikki Holmås, fortsatt motstander av norsk medlemskap i EU, er samtidig raus til å erkjenne EUs sterke betydning i kampen for nullutslipp.  
 
Forfatteren er ærlig med hensyn til bokens begrensninger og lister opp temaområder som ikke er omtales. Mange av disse er det lett å savne, men man får akseptere forfatterens prioriteringer, og heller gå til supplerende litteratur som han avslutningsvis i henviser til. For øvrig ser man sjelden en så ryddig disponering av et mangesidig stoff. Viktig og bra ! 
 
(Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf) 

Bokanmeldelse

Kloden brenner. Hva må gjøres ?

  • Heikki Eidsvoll Holmås
  • Res Publica , 2021
Publisert: 20.04.2021 13.34.01 Sist oppdatert: 20.04.2021 13.34.01