En vakker historie om en brutal epoke

Romanen «I skyggen av banyantreet» er basert på forfatterens egne opplevelser under Røde Khmers terrorstyre.

Av Laila S. Berg Sist oppdatert: 19.04.2015

Forfatteren Raddey Vatner er prinsesse og tippoldebarnet til kongen av Kambodsja, som regjerte landet i 1904-1927. Hun kom til USA som flyktning i 1981 og studerte senere sørøstasiatisk litteratur og historie ved prestisjefylte Cornell University. Hun er bosatt i Maryland USA.

De siste årene har hun reist og bodd i Kambodsja og Sørøst-Asia, der hun har skrevet og gjort research.

Handlingen utspiller seg i Kambodsja. Familien er etterkommere av kong Ang Duong (poetkongen) som var den siste regentkongen før sønnene Sisowath og Norodom ble stamfedre på hver sin gren av Kambodsjas kongehus. Det er Norodom-grenen som har regjert siden 1941 og frem til i dag.

De forbereder seg til Khmers nyttårsaften. Det er stille før stormen. Året er 1975.

I romanen følger vi sju år gamle Raami. Faren er poet og oldebarn av kong Sisowath. Hun er sin fars øyensten og hun elsker ham høyt. Den røde tråden i romanen er inspirasjonen faren gir henne gjennom sine poetiske dikt. Det er her, i dette landskapet sjuåringen fortolker virkeligheten av det som skjer. Selv de grusomste hendelser transformeres til noe som har en plass og gir en mening gjennom farens dikt og de buddhistiske sagnene, og det gjør boken mild.

Det handler om et totalitært diktatur som påla landet en radikal form for jordbrukssosialisme under Røde Khmer-regimet, for å bygge landet på ny. Alle intellektuelle og utdannede ble myrdet, og det var forbudt å bruke briller. Regjeringen, i boken kalt Organisasjonen, tvang byfolk til å flytte til landsbygda for å jobbe i kollektivbruk og i tvangsarbeidsprosjekter. Henrettelser, tvangsarbeid, underernæring og dårlig medisinsk behandling tok livet av nesten to millioner kambodsjanere.

Bokens første sider er nesten irriterende poetisk, men det er verdt å lese gjennom for å bli kjent med persongalleriet. Når leseren får taket på historien, som handler om den brutale evakueringen av Phnom Penh, sees grusomhetene gjennom sjuåringens øyne. Ved å tenke på farens dikt observerer Raami at livet er evig, men at det forandrer form.

Det er Raamis virkelighet som er fortellerstemmen, og Vaddey Ratners fortellerevne bringer leseren inn i magien og fiksjonen. Historien er også Vaddey Ratners egen. Hun var fem år gammel prinsesse den gang Røde Khmer overtok livene deres.Faren tiltales som «Hans Høyhet» av de som kjenner ham igjen blant folket. Han er poet og dikter. Brått står han høyest på listen over uønskede. Familien, som er tett sammenvevet, må tie om hvem de er.

Etter hvert som handlingen utspiller seg og grusomhetene tiltar, og når Raami ikke lenger har faren ved sin side, fortviler hun. Etter to, tre år ser Raami etter hvert ondskapen med en gammel kvinnes øyne. Ettersom familier splittes og sendes til ulike arbeidsleirer, og når tap, ensomhet, sult og sykdom setter sitt preg, forandres fortellerstemmen. Raami mister sin barndom og taleevne. Forfattergrepet strammes etter hvert til og boken er på sitt høydepunkt i ­avslutningen.

Dette er en gripende og spennende historie om et av menneskehetens svarteste kapitler, mesterlig ført i pennen av en poetkonges tipp-tippoldebarn.

Forfatteren har satt folkemordet under Pol Pot i en sammenheng i bokens avsluttende kapittel med en voksen fortellerstemme. Bør den leses først? Det er opp til leseren. 


 

Laila S. Berg er frilansjournalist. 

Bokanmeldelse

I skyggen av banyantreet. Originalens tittel: In the Shadow of the Banyan

  • Vaddey Ratner. Oversetter: Børge Lund
  • Aschehoug forlag, 2014
Publisert: 19.06.2014 19.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.46.56