Opprørspoliti passer på ZECs sentrale stemmeopptellingssenter under valget i 2010. Foto: Kjetil Tronvoll

Tanzania i forandring

for første gang siden uavhengigheten er det usikkert om regjeringspartiet som har styrt Tanzania siden frigjøringen vil vinne valget.

Av Sigrun Marie Moss og Kjetil Tronvoll Sist oppdatert: 13.10.2015

Statoils potensielt dyreste utenlandssatsing gjennom tidene planlegges i Tanzania. Landet står på terskelen til en olje/gass-revolusjon som kan forandre ikke bare Tanzania, men Øst-Afrika. Men for første gang siden uavhengigheten er det usikkert om regjeringspartiet som har styrt Tanzania siden frigjøringen vil vinne valget. Her følger fem punkter om valget som bør få alle til å følge ekstra godt med i år.

1. Velgertrenden taler mot regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) (revoulsjonspartiet).I det første valget etter gjeninnføringen av flerpartisystem (1995) fikk de 62 prosent av stemmene; i 2000 71 prosent; og i 2010 63 prosent. Samtidig har valgdeltakelsen falt: fra 76 prosent i 1995, til 42 prosent i 2010. Antall sofavelgere skyldes trolig valgapati og oppgitthet over mislighold og korrupsjon – på tross av store politiske vyer er folks dagligliv i liten grad forandret til det positive. For å øke valgdeltakelsen må dermed noe nytt introduseres. Det kan i år tilbys via den nye opposisjonsalliansen.

2. Opposisjonen i Tanzania har tidligere vært splittet mellom flere partier. I år, grunnet en særdeles kontroversiell og til dels manipulert grunnlovsprosess, har de fire største opposisjonspartiene samlet seg i ”Koalisjonen for forsvarerne av folkets grunnlov” (på swahili: UKAWA). Disse har blitt enige om én felles presidentkandidat, og har fordelt valgkretsene mellom seg. En slik samlet opposisjon er unik og har gitt mange Tanzanianere håp om en ny politisk hverdag.

3. CCM har tidligere kritisert opposisjonen for manglende regjeringserfaring, og har trukket i tvil deres evne til å lede landet. I år har det derimot skjedd ting som fratar CCM dette argumentet. CCMs tidligere statsminister Edward Lowassa, i skuffelse over ikke å bli valg som regjeringspartiets presidentkandidat, hoppet av til opposisjonen og stiller nå som UKAWAs presidentkandidat. Lowassa, en meget omdiskutert politiker med tvilsom rykte, blir imidlertid sett på som en handlingens mann og positiv til det private næringsliv. Regjeringspartiet valgte John Magufuli, en relativ anonym men hardtarbeidende teknokratminister, som sin presidentkandidat. Magufuli har ingen sterk partibase, og ses på som en kompromisskandidat som kan styres av det gamle partilederskapet. Lowasas overgang til opposisjonen har medført et ras av andre avhoppere på alle nivåer av partiorganisasjonen. Opposisjonen har dermed plutselig kandidater med bred regjeringserfaring.

4. CCM har styrt landet siden frigjøringen og har spilt ”uavhengighetskortet” gjentatte ganger ovenfor en relativ lojal velgermasse. Men de senere års demografiske forandringer i Tanzania, hvor ungdomsgenerasjonene tar økende plass i valgmanntallet, bryter ned denne historiske partilojaliteten. Unge i dag har ingen personlig relasjon til uavhengighetslederen og landsfaderen Nyerere. De søker forandringer og utvikling tilpasset deres behov. CCM, som har styrt landet i over 50 år, kan ha vanskeligheter med å nå ut til disse velgermassene.

5. Øygruppen Zanzibar, som er en semi-autonom del av unionen Tanzania, er et annet kapittel. Her har CCM bare så vidt vunnet de tidligere valgene, og opposisjonspartiet CUF (som er en del av UKAWA) står meget sterkt. Etter langvarig politisk uro ble en samlingsregjering mellom CCM and CUF etablert på Zanzibar i 2010. Dermed har også opposisjonen ”regjeringserfaring”. CUF har tilsynelatende tjent stort på UKAWA-samarbeidet og på den kontroversielle grunnlovsprosessen, som blant annet har inspirert fremveksten av en sterk Zanzibar nasjonalisme som søker politisk suverenitet, noe CUF forfekter. Oppslutningen til opposisjonspartiet sine arrangement har foreløpig vært langt større enn antallet regjeringspartiet har mobilisert. CCM Zanzibar er nervøse for valgutfallet, og partiledere har uttalt at ”de kom til makta ved en revolusjon og gir seg ikke uten en revolusjon”.

Selv om mange tanzanianere nå sier at det er på tide med nye koster ved makten, skal man ikke undervurdere CCM maskineriet når dette først ruller ut – og partiets grunnfjell er fremdeles på landsbygda. Men, landsfaderen Nyerere sa selv: ”Om endringer ikke kommer innenfra CCM så vil folk lete etter endring utenfor CCM”. Svaret får vi etter valgdagen 25. oktober. Utfallet vil direkte påvirke politikken ovenfor næringslivet, deriblant petroleumssektoren. Et særdeles viktig skille mellom CCM og opposisjonen er Zanzibars eierskapsrettigheter og inntektskontroll over olje/gass resurser i sitt territorialfarvann.

Mening

Publisert: 13.10.2015 05.40.31 Sist oppdatert: 13.10.2015 05.40.31