Etterforskere fra statsadvokatens kontor jakter etter massegraver. Både geriljaen og paramilitære grupper har begått grove overgrep. Foto: NTB scanpix

Nå er alle med på fredstoget i Colombia

220.000 mennesker mistet livet og over 6 millioner mennesker er blitt fordrevet de siste tjue årene i Colombia. Med nyheten om at ELN, Colombias nest største geriljagruppe, også setter seg ved forhandlingsbordet, har muligheten for fred i landet økt betraktelig. 

Av Knut Andreas Lid og Jeanette Olsen Sist oppdatert: 17.08.2015

 Aldri før i Colombias historie har fred vært nærmere enn det den er i dag. Veien har vært lang og kronglete, men nå begynner vi å se slutten på over femti års brutal krigføring.

Krigen i Colombia er uoversiktlig. Mange aktører har vært involvert, har mutert og har gjenoppstått i nye former. Tre hovedgrupperinger har drevet krigen: myndighetene, paramilitære og geriljaen. Narkotikakartellene har både kjempet mot og samarbeidet med dem alle, og tjent store penger på det.

De paramilitære demobiliserte og la ned sine våpen for om lag ti år siden. Colombianske myndigheter og den største geriljagruppen, FARC- EP, har vært i fredsforhandlinger i nærmere tre år på Cuba, og utsiktene for en avtale innen relativt kort tid er gode. Nå har også Colombias andre gerilja, ELN, initiert en dialog med myndighetene og fredsforhandlinger vil snart begynne i Ecuador, Colombias nabo i sør.

Norge har vært sentral i forhandlingene med FARC- EP, og har klart å hjelpe partene frem til en rekke viktige kompromiss. De såkalte substansielle delene av en fremtidig avtale er så godt som avklart. Dette gjelder hvordan man skal utvikle Colombia økonomisk, sosialt, politisk og juridisk. Ofrenes rettigheter - retten til sannhet, rettferdighet og kompensasjon, demobilisering av væpnede styrker og reintegrering av geriljasoldatene i samfunnet, gjenstår. Det er god bevegelse i prosessen og vi kan håpe på en avtale innen utgangen av 2015.

Men en avtale mellom myndighetene og FARC- EP vil bare gi delvis fred.  Fred i Colombia avhenger av så mye mer, inkludert en fredsavtale med ELN som driver aktiv krigføring.

Geriljaens historie 

FARC har sitt utspring i en bondebevegelse som tok til våpen for å beskytte bønder fra overgrep begått med støtte fra myndighetene. ELN ble dannet som del av den større sosialistiske bevegelsen med revolusjonen på Cuba som inspirator. Der FARC har hatt støtte fra fattige småbrukere, har ELN fått støtte blant middelklassen, akademia og også innen kirkelige sirkler som del av frigjøringsteologi-bevegelsen på 1960-og 1970-tallet. Blant ELNs mest kjente ledere gjennom historien finner vi to prester, Camilo Torres, og «Cura Perez», hvorav sistnevnte var organisasjonens leder fra midten av 1980-tallet til han døde i 1998. Kirken vil etter all sannsynlighet få en sentral rolle i forhandlingene som vil starte i Ecuador i september. Med sine om lag 2 500 soldater står ELN spesielt sterkt i oljeproduserende regioner i Colombia, og finansieres til dels gjennom utstrakt utpressing av selskapene og deres ansatte. Krigen ELN fører, for et mer egalitært og rettferdig Colombia, har medført store klimamessige ødeleggelser som følge av angrep på utvinningsindustriens installasjoner.     

På Colombias frigjøringsdag den 20. juli i år, startet geriljagruppen FARC sin sjette våpenhvile siden fredsforhandlingene med myndighetene ble innledet i 2012. Som tilsvar stanset regjeringen sine flytokt. Partene har også lovet å trappe opp forhandlingene, for å forsøke å få i havn en fredsavtale så snart som mulig. Dette er gode nyheter, spesielt for folk på landsbygda som har fått føle krigen på kroppen gjennom femti voldelige år. Mens FARC har forhandlet og inngått våpenhvileavtaler de siste årene, har ELN fortsatt krigen og i det siste økt betraktelig antall gjennomførte operasjoner.

Over seks millioner ofre

For å sikre eierskap og langsiktig fredsarbeid og forsoning, må sivilt samfunn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå være representert og engasjert. Ikke for å legitimere prosessen, men for å ivareta behovene til ulike grupper i Colombia, inkludert kvinner, urfolk, afro-colombianere og andre. I fredsprosessen med FARC har mulighetene for å bidra vært gode, gjennom en massiv mobilisering av sivilsamfunnet og effektive systemer for videreformidling og behandling av innspill og anbefalinger. I de kommende fredsforhandlingene med ELN forventer vi minst like gode strukturer for å sikre at hele Colombia blir med på å definere sitt fremtidige samfunn.

FARCs nye løfte om våpenhvile, regjeringens beslutning om å stanse alle luftangrep, og nå forpliktelsen til å inngå fredsforhandlinger med ELN er viktige skritt mot å få slutt på over femti års brutal krigføring som har drept og lemlestet flere hundre tusen og tvunget millioner på flukt.

Fredsavtaler er en forutsetning for fred, men de er ikke tilstrekkelig for fred. Dersom man virkelig vil høste frukter av dette arbeidet, bør de involverte, også Norge, investere i langsiktig støtte til inkluderende dialog og grasrotarbeid, slik at varig fred forankres og bygges nedenifra og mellom lokalsamfunn i Colombia. Viljen, kompetansen, og engasjementet for å skape freden finnes lokalt. Dersom lokale krefter blir prioritert på samme måte som krigens aktører – med midler og andre ressurser – vil freden i Colombia bli en realitet.      

 

Mening

Publisert: 17.08.2015 07.54.01 Sist oppdatert: 17.08.2015 08.05.10