OECD skal bidra til å utvikle en strategi for gjenoppbygging og fred i Mali, der FN-operasjonen er svært utsatt. Foto: Marco Dormino/ NTB Scanpix

Hvorfor bry seg om Mali?

Volden mellom opprørsgruppene i Nord-Mali har økt de siste månedene, til tross for at det er mindre enn et halvt år siden en fredsavtale ble undertegnet. Dessverre kan en slik avtale sjelden garantere langsiktig stabilitet og fred.

Av Erik Solheim Sist oppdatert: 22.10.2015

Mali er det landet hvor flest FN-soldater blir drept. Men en gang var optimismen stor. Mali ble sett som en inspirasjon til andre afrikanske land. Med demokrati, økonomisk utvikling og en velstående fremtid. Som utviklingsminister, fremhevet jeg ofte Mali som en inspirerende suksess.

Da jeg første gang kom til byen Timbuktu ble jeg overrasket over den vakre kulturen, de hengivne folkene og historien byen kunne fortelle. Mannen som sies å være den rikeste personen gjennom alle tider levde der på 1300-tallet. Mansa Musa dro til Egypt og viste fram alt gullet sitt til beundrende tilskuere.

Men i 2012 overtok terrorister store deler av landet. De ble først stoppet av franske og afrikanske styrker ikke langt fra hovedstaden Bamako. Landet som ble betraktet som en søyle av afrikansk utvikling og demokrati raknet i løpet av et par uker. Det har vært mye fremgang siden da: FNs fredsbevarende styrker er i Mali. President Ibrahim Keïta ble valgt i frie valg, og en regjering er på plass. Men de fleste i Mali er svært fattige. 8 av 10 lever på under 2 dollar om dagen, og utviklingsbehovet er enormt.

Godt over 15 millioner mennesker bor i Mali. Landet er dobbelt så stort som Frankrike. De fleste bor i sør. Mange i nord mener at regjeringen bruker alle pengene i sør, og glemmer nord. Da jeg i forrige uke møtte de største opprørsgruppene i Bamako, var dette deres største bekymring. De føler seg marginalisert og ser ikke fremgang.

Denne mangelen på tillit til regjeringen fremmer vold. Enkelte velger da å bli med i opprørsgrupper med misnøyen. Noen av disse gruppene er urfolk, andre globale islamske grupper, andre smuglere av alle slag. Mangel på sikkerhet i Mali kan lett spre seg til nabolandene. Gisler har blitt tatt flere ganger, og ikke alle har overlevd. I tillegg vil organisert kriminalitet utvikle seg i samfunn uten sikkerhet. Menn fra Mali dro til Libya for å kjempe mot tidligere president, Muammar al-Gaddafi. Andre var med da Statoil-anlegget i In Amenas i Algerie ble angrepet av terrorister.

Den skjøre situasjonen vil lett fortsette hvis sikkerheten i Mali ikke blir forsterket, og hvis folket i Mali ikke ser arbeidsplasser, utdanning, håp og fremgang. Så da den maliske regjeringen ba oss i OECD om vi sammen med andre partnere kan bidra til å utvikle en strategi for gjenoppbygging og fred, var vi aldri i tvil.

Mali har stort utviklingspotensial. Landet kan bli en stor leverandør av ris for det vestafrikanske markedet, samt gruvedrift og i det lange løp turisme. Veier og utdanning må bli bedre. Men for å realisere dette potensialet må nord stabiliseres.

Denne uken vil OECD arrangere en høynivåkonferanse sammen med regjeringen i Mali og med støtte fra Malis internasjonale partnere og venner. Vi møtes for å hjelpe Mali med å finne løsninger. Nøkkelen til et lands utvikling er lederskap. Bare presidenten og regjeringen i Mali kan fortelle oss, deres internasjonale partnere, hva deres strategiske visjon er. Hvor de ønsker å ta landet sitt de neste tjue årene. Og hva de ønsker å tilby sine barn.

Like viktig som lederskap er god politikk. Regjeringen må gjøre gode valg og ta de rette beslutningene. Et land som trenger nesten alt må prioritere. Da vil vi, det internasjonale samfunnet, kunne bistå.

Den tredje ingrediensen Mali trenger for god utvikling er ressurser. Et land kan ikke utvikle seg på bistand alene. Men bistand kan fungere som en katalysator, og kan bidra til å berolige private partnere for å investere i Mali. Skatter og private investeringer er nøkkelen for Mali, som for andre utviklingsland. Konferansen vil se nærmere på mulighetene til å generere mer skatteinntekter og for utvide privat sektor.

Så - tilbake til mitt første spørsmål: Hvorfor bry seg om Mali?

Det bør være nok å svare: Fordi barna i Mali fortjener en lys fremtid. Alle barna jeg har møtt der er evige optimister. Gutten som rengjorde bilen vår forrige gang jeg var der sa at han ønsket å bli lege. La oss gjøre slike ambisjoner ekte, ikke bare vage forhåpninger.

Men i tillegg til det – så trenger verden et stabilt, velstående Mali. Hvis ikke – kan vi se nye terrorangrep nærmere oss. Og organisert kriminalitet vil nå oss en dag også. Verden er ikke så stor lenger. Det som skjer i Mali påvirker oss alle.

Mening

Publisert: 22.10.2015 05.39.56 Sist oppdatert: 22.10.2015 05.39.56