Det er komplekse sammenhenger mellom alkoholbruk og fattigdom, og det er ikke lett å slå fast bastante årsakssammenhenger, skriver kronikkforfatterne.

Alkohol - et problem for kvinner

Sett med kvinners øyne har verden et alkoholproblem. En av tre kvinner i verden opplever å bli utsatt for vold og en stor andel av denne volden er alkoholrelatert.

Av Morten Lønstad og Mina Gerhardsen Sist oppdatert: 08.03.2016

Alkoholbruk forsterker også fattigdomsproblemene. Både i vår del av verden og i den fattigere delen av verden bidrar menns alkoholbruk til å redusere kvinners frihet og livskvalitet.

Brennevinsforbudet som ble innført i Norge i 1916 handlet aldri om moralske forfektninger, slik noen liker å hevde, men var en reaksjon på massivt alkoholmisbruk, med de konsekvensene det ga av fyll, bråk og vold mot kvinner og barn. Dette rammet særlig den fattige delen av befolkningen, der mannen i huset drakk opp lønna, slik at familiene fikk mindre å leve av.

I Norge er vold mot kvinner og barn sjelden synlig, men fortsatt høyst tilstede. Vi har en stor jobb å gjøre her. I andre land er situasjonen fortsatt at alkoholbruk fører både til vold og fattigdom.

Vold mot kvinner

En rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO, 2013) viser til at en av tre kvinner har opplevd vold, voldtekt eller annen form for misbruk. Dette rammer unge jenter og voksne kvinner, utearbeidende og hjemmearbeidende. Det er veldokumentert at alkohol er forbundet med økt voldsrisiko og at dette også gjelder vold i nære relasjoner. Det er også avdekket at risikoen for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at vold som utøves i alkoholrus, er grovere enn den som utøves i edru tilstand (Pape 2013).

Hvis man deler alkoholkonsum inn etter kjønn, kan vi grovt si at 35 prosent av verdens menn aldri har drukket alkohol. Det samme tallet for kvinner er 55 prosent, ifølge WHO. Selv om alkoholbruken er økende blant verdens kvinner, er det altså fortsatt menn som drikker mest. De skaper også flere alkoholrelaterte problemer. Kvinner og barn er dermed mer utsatt for de negative konsekvensene av alkoholbruk, for eksempel vold. WHO viser til en rekke studier av sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og alkoholbruk:

  • I USA, England og Wales oppgir ofre for vold i nære relasjoner at partneren hadde drukket alkohol i forkant av volden i henholdsvis 55 og 32 prosent av tilfellene.
  • I Australia viser tall av 36 prosent av de som utøvde vold mot sine nære var påvirket av alkohol under hendelsen.
  • I Sør-Afrika har 65 prosent av kvinner som er ofre for partnervold rapportert at partneren alltid eller noen ganger har drukket før voldshandlingene.
  • Andre land der det er påvist en sterk sammenheng mellom drikking og partnervold er India, Uganda, Vietnam og Zimbabwe.

Fattigdomsfelle

Høyt alkoholforbruk kan også gi økonomiske utslag. Det er komplekse sammenhenger mellom alkoholbruk og fattigdom, og det er ikke lett å slå fast bastante årsakssammenhenger. Høy alkoholbruk kan forårsake fattigdom, eller fattige mennesker kan ty til alkohol for å takle hverdagen. Alkohol og fattigdom virker ofte sammen i en stadig nedadgående spiral som forsterker allerede eksisterende problemer.

Det er et veletablert faktum at den samme mengden alkohol kan gjøre større skade blant fattige deler av befolkninger enn blant rike. Dette kjenner vi igjen også fra andre deler av rusforskningen: De som allerede er sosialt utsatt har større sjanse for å få problemer med et rusmiddel.

For eksempel oppga menn i Malawi i en undersøkelse at de drakk øl og røyket marihuana uansett hvor lite penger de hadde (Braathen 2008).  En annen undersøkelse fra Sri Lanka fant at mer enn 10 prosent av mennene brukte like mye eller mer enn sin gjennomsnittlige inntekt på alkohol (Baklien and Samarasinghe 2003).

Når mesteparten av pengene går til alkohol, blir det lite igjen til mat og husleie. Dette går oftest utover kvinnene, som i mange deler av verden fortsatt er den som tar seg av hjem og barn. Fattigdomsfellen blir sterkere når mannens arbeidsevne og bidrag til familien går ned i takt med at utgiftene til alkohol går opp.

Kvinnesak

Kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913. Forbudet mot brennevin ble først innført som et stortingsvedtak, men ble bekreftet i folkeavstemmingen i 1919 da over 60 prosent av befolkningen støttet forbudet.

”At kvinners stemmer teller, ble grundig dokumentert i en folkeavstemning om brennevinsforbud noen år før. Da det ble bestemt at kvinnene skulle «få lov» til å stemme for eller mot et forbud, endret resultatene seg. Det ble brennevinsforbud, og det var kvinnenes stemme som var avgjørende,” skrev rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, i forbindelse med stemmerettsjubileet for tre år siden. Kvinner krevde makt, fikk den og brukte den til å bedre kvinners situasjon.  

I de fleste land i verden er det nå kvinnelig stemmerett, men i mange land er det langt fra likestilling. På kvinnedagen markerer vi solidaritet med verdens kvinner. Økt likestilling og økt innflytelse til kvinner i hjemmet og i samfunnet er nødvendig for å nå målene om frihet og likhet for verdens kvinner. Alkohol er et utviklingshinder som på tross av at menn fortsatt drikker mest, særlig rammer kvinner. Kvinner trenger økt økonomisk og politisk makt for å begrense den plassen alkoholen tar i et hjem og i et samfunn og som gjør kvinner til ofre.

 

Mening

Publisert: 08.03.2016 06.44.17 Sist oppdatert: 08.03.2016 06.44.17