Flyktninger, Migranter, Asyl, Flukt, Flyktningekrise, Patras, Hellas, Europa
En flyktning fra Sudan henger under en lastebil i havnebyen Patras i Hellas. Mange flyktninger og asylsøkere forsøker å ta seg videre fra Hellas til Italia ved å gjemme seg under lastebiler som skal til Italia med ferje. Foto:Paul Sigve Amundsen / Samfoto Foto: Amundsen, Paul Sigve

I skyggen av Syria-flyktningene

Med økende fokus på syriske flyktninger har interessen falmet for å bistå og beskytte andre grupper, som også er rammet av krisen i regionen.

Sist oppdatert: 06.03.2016

På grunn av dette har sudanske flyktninger den siste tiden tatt i bruk sultestreiker og protester for å fremheve sin vanskelige situasjon. I både Jordan og Libanon har disse blitt slått hardt ned på og mange har blitt deportert i strid med folkeretten. Denne utviklingen viser hvor viktig det er at Norges Syria-milliarder brukes for å beskytte alle sårbare flyktninger i disse kriserammede landene.

 Den mest sårbare flyktninggruppen

Nesten fem millioner mennesker har i løpet av de siste årene flyktet fra Syria. De aller fleste har kommet til Tyrkia, Libanon og Jordan hvor en av de største humanitære operasjonene noensinne nå pågår. Norge lovet nylig 10 milliarder kroner for å bistå i denne innsatsen.

Antallet sudanske flyktninger i Libanon og Jordan blekner selvfølgelig i forhold til alle syrerne som har krysset grensene siden 2011. I Jordan er det snakk om 5000 sudanske (og somaliske) flyktninger og asylsøkere. I Libanon er i underkant av 200 sudanere anerkjente som flyktninger mens noen hundre venter på en avgjørelse fra FNs Flyktningorgan UNHCR.

Farlig for sudanere

Mange av de sudanske (og somaliske) flyktningene befant seg i disse landene allerede før Syria-krisen, men deres prekære situasjon har blitt enda vanskeligere de siste par årene. Vi ser hvordan FN-ressurser bortprioriteres for disse gruppene, og hvordan flyktningene opplever økt konkurranse på det uformelle arbeidsmarkedet. Sudanere regnes blant de mest sårbare flyktninggruppene både i Libanon og Jordan og for mange har det rett og slett blitt farlig.

Verken Libanon eller Jordan har ratifisert FNs Flyktningkonvensjon. Disse landene har heller ikke nasjonale asylinstitusjoner som beskytter flyktningenes rettigheter. Myndighetene arresterer og/eller deporterer jevnlig sudanske flyktninger som ikke har «gyldige papirer» for opphold. Dette skjer ofte i forbindelse med ulovlig arbeid eller ganske enkelt når disse beveger seg i det offentlige rom.

Sudanske flyktninger blir dessuten ofte utsatt for sterk diskriminering på grunn av rase, selv om de på «papiret» blir behandlet likt syriske og andre arabiske flyktninger. Rasisme mot ikke-arabere har en lang historie i regionen og det er på denne bakgrunnen vi må forstå den behandlingen ikke-arabiske flyktninger og asylsøkere møtes med i Midtøsten. Det er ikke uvanlig at det ropes «abu samra» [«svarting»] når de går ute, eller at de nektes adgang til offentlige steder og transport. Medier rapporterer også om hvordan de har blitt angrepet av gjenger. For de sudanske barna som sikrer seg en skoleplass, utsettes mange for sjikane av både medelever og lærere. 

Protestene

Allerede sommeren 2012 rapporterte Al-Jazeera om de såkalte «glemte flyktningene» som protesterte og sultestreiket foran hovedkontorene til UNHCR, både i Beirut og Amman. Siden den tid har protestene blitt regelmessige. Siden juli 2015 har det eksistert en protestleir utenfor UNHCR i Beirut, og i Amman bodde hundrevis i en tilsvarende protestleir i november og desember.

Kravene deres er skrevet på plakater: gjenbosetting i andre land, innsyn og fortgang i asylprosessen, konkrete skole- og utdanningsmuligheter, og at UNHCR gjenopptar sakene til dem som har blitt nektet flyktningstatus. Framfor alt ber de om å bli behandlet som mennesker og å få den samme humanitære hjelpen og beskyttelsen som andre flyktninggrupper.

Hardt slått ned på i Beirut og Amman

Flere av disse protestene har blitt hardt slått ned på. 10. oktober i fjor ble de sudanske demonstrantene kastet ut fra UNHCRs område i Beirut – videoopptak viser en kaotisk framferd der sikkerhetspersonale kaller demonstrantene for «dyr». Bare to måneder tidligere hadde flere sudanske flyktninger – inkludert minst én som innen kort tid skulle gjenbosettes i Canada – blitt deporterte av libanesiske myndigheter.

Enda verre gikk det i Amman der jordanske sikkerhetsstyrker natt til 16. desember «ryddet» protestleiren. Hundrevis av kvinner, barn og menn, mange i håndjern, ble fraktet til flyplassområdet for å deporteres til Sudan. Selv om de aller fleste var anerkjente av UNHCR som flyktninger, hevdet myndighetene at asylretten ikke gjaldt fordi sudanere kom til Jordan på medisinske visum, og at de dermed kunne deporteres lovlig. Etter å ha blitt holdt innesperret i en hangar under svært kaotiske forhold, ble mer enn 600 sudanske flyktninger og asylsøkere folkerettsstridig deportert til Sudan. Mange har det ikke vært mulig å få kontakt med siden.

Ikke glem beskyttelsen av andre flyktninggrupper

Fordi gruppene av sudanere og somaliere er relativt små, kreves det ikke noen (særlig) stor innsats for å skape betydningsfulle forbedringer i deres levevilkår og gi dem beskyttelse. Ikke minst vil en slik innsats være med på å motvirke den følelsen av håpløshet og usynlighet som disse flyktningene erfarer daglig.

Regjeringens fokus på utdanningsmuligheter for flyktninger i regionen bør derfor særlig inkludere flyktningbarn fra disse gruppene. UNHCR regner gjenbosetting som den eneste løsningen for sudanske flyktninger i Jordan og Libanon, og fremtidige norske diskusjoner om kvoteflyktninger bør derfor også omfatte disse flyktningene.

For giverland har fokus hovedsakelig, og med rette, vært den svært vanskelige syriske flyktningsituasjonen. Men midt i denne store humanitære innsatsen er det viktig ikke å glemme beskyttelse for, og de humanitære behovene til, andre flyktninggrupper. En flyktning er en flyktning, uavhengig av hvilket land hun eller han kommer fra.

Mening

Siste nytt

Publisert: 06.03.2016 13.47.12 Sist oppdatert: 06.03.2016 13.47.12