I 100 land har man kjønnsbaserte arbeidsrestriksjoner, noe som gjør at kvinner må begrense seg til lavtlønnet arbeid, svært ofte i den uformelle sektoren. Illustrasjonsfoto, Tanzania: Hege Opseth Vandapuye

Kvinner hindres i å skape økonomisk vekst

En fersk undersøkelse om 173 land, publisert av Verdensbanken, fant at hele 155 av disse fortsatt har minst én lov som hindrer kvinners økonomiske muligheter.

Av Arancha González Sist oppdatert: 25.01.2016

Du tenker kanskje at kjønnsdiskriminering i dag har mest å gjøre med sosiale barrierer? For eksempel selskapet som betaler mindre lønn til en ung, nyutdannet kvinne enn til en mann i samme situasjon? Eller at kvinner gjør mer ulønnet husarbeid enn menn?

Til og med i et land som Norge, verdens kanskje mest progressive når det gjelder kvinners rettigheter, finnes det fortsatt diskriminering. I andre land er det ofte også reelle juridiske hindringer som holder kvinner tilbake. En fersk undersøkelse om 173 land, publisert av Verdensbanken, fant at hele 155 av disse fortsatt har minst én lov som hindrer kvinners økonomiske muligheter.

I 100 land har man kjønnsbaserte arbeidsrestriksjoner, noe som gjør at kvinner må begrense seg til lavtlønnet arbeid, svært ofte i den uformelle sektoren. Og visste du at i 18 land kan menn med loven i hånd forby sine kvinnelige ektefeller å arbeide utenfor hjemmet? Disse juridiske forskjellene har langvarige økonomiske og sosiale konsekvenser.

Kjønnsbaserte restriksjoner på arbeid er med på å øke lønnsgapet og fører til lavere sysselsetting for kvinner. I land der ‘inntjeningspotensialet’ på jenters fremtid er begrenset, er det gutten som blir sendt til skolen. Med effektiv gjennomføring og håndheving, kan gode lover bidra til positive sosiale og kulturelle endringer, noe man har sett i Norge og andre nordiske land. Lovfestet fødselspermisjon – for fedre og mødre – har vist seg å fremme en mer rettferdig fordeling av ansvar.

Juridiske endringer i ansettelsesprosedyrer og lover om lik lønn for likt arbeid. Og man vet med sikkerhet at flere lover om likestilling øker kvinners deltakelse i arbeidslivet. Men økonomisk likhet handler ikke kun om arbeid. I flere land møter kvinner flere hindringer og krav til dokumentasjon enn menn når de prøver å få utstedt ID-kort.

Konsekvensen er at det for kvinner er vanskeligere å få tilgang til offentlige tjenester eller signere kontrakter: og uten ID-kort får man heller ikke banklån for å starte eller utvide en virksomhet. Den økonomiske kostnaden som en følge av manglende likestilling er svimlende. McKinsey Global Institute anslo nylig at om kvinners deltakelse i økonomien var identisk til menn, med lik lønn og yrkesaktivitet, ville man kunne legge til 28 billioner dollar til verdensøkonomien innen 2025: det tilsvarer en økning på 26 prosent, det samme som ett USA og ett Kina.

Konskvensene er ikke mindre revolusjonerende for den enkelte husstand: Mødre med lese- og skriveferdigheter har sunnere barn, og når kvinner har en inntekt, bruker de en større andel enn menn på barns helse, utdanning og næring. Ledere som hevder å være bekymret for dystre veksttall og aldrings prognoser er ikke troverdige med mindre de aktivt søker å styrke kvinners økonomiske makt.

En måte å fremskynde større økonomisk likhet er å endre lover som hindrer kvinner fremgang. En annen er å sørge for at en større andel av offentlige anbud blir tildelt kvinne-eide bedrifter. Hvis inkludering for kvinner gir mer robuste økonomier, er det motsatte også sant. Ikke-inkludering gir mer sårbare økonomier. I utviklingsland, hvor et svært stort antall mennesker jobber i sektorer med lav produktivitet, kan deltakelse i internasjonal handel og investeringer øke produktivitetsnivået, som igjen gir flere og bedre betalte jobber. Det er derfor International Trade Centre (ITC) arbeider for å hjelpe bedrifter i utviklingsland med deltakelse i globale næringskjeder.

Med norsk støtte har ITC hjulpet flere tusen kvinneledede bedrifter til å nye markeder. Det er ikke kun bra for bedrifter i utviklingsland, men også for helse- og utdanningssystemene i disse landene. Samtidig viser våre analyser av utviklingsland at kun en av fem bedrifter som deltar i handel over landegrensene, blir ledet av kvinner.

I fjor høst samlet vi ledere fra myndigheter, privat sektor, internasjonale organisasjoner og det sivile samfunn for å øke kvinners økonomiske makt. Resultatet var ett initiativ til å koble en million kvinnelige gründere til markeder innen 2020: #SheTrades. Vi har også utviklet ett rammeverk for bedrifter, myndigheter og andre organisasjoner med spesifikke, målbare løfter som bidrar til å nå dette målet.

Multinasjonale selskaper, for eksempel, kan forplikte seg til å kjøpe varer fra leverandører eiet eller drevet av kvinner, mens myndigheter må garantere kvinners eiendomsrett, rett til å inngå kontrakter, tilgang på finansiering, og til arv. Teknologi har gjort det lettere for kvinner å bli en del av det globale næringslivet. Juridiske hindringer må ikke få lov til å stå i veien for fortsatt utvikling. Det er ikke bare fordi det er økonomisk smart, men fordi diskriminering ikke kan være en lovfestet rett.

Norge har vært en ledestjerne i arbeidet med kvinners rettigheter. Nå trenger vi flere tiltak fra norske myndigheter og bedrifter til å øke likestillingen også utenfor landets grenser og spesielt i utviklingsland der norsk næringsliv er tilstede. 

Mening

Publisert: 25.01.2016 09.22.43 Sist oppdatert: 25.01.2016 09.22.44