Det er en milliard funksjonshemmede i verden.

Rettighetsperspektivet som forsvant

MENINGER: Atlas-alliansen kan ikke se at Utenrikskomiteen gjør vesentlige fremskritt når det gjelder rettigheter for de mest marginaliserte, nemlig funksjonshemmede, under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen.

Av Morten Eriksen Sist oppdatert: 12.06.2017

Komiteens innstilling føyer seg sånn sett inn i rekken av Stortingsmeldinger med mange fagre ord og løfter, men med svært få konkrete tiltak for dem som trenger dem mest. Og igjen er det oppsiktsvekkende at en oppegående komite som både vil kritisere og utfylle regjeringens politikk for å fremme bærekraftsmålene, overhodet ikke reflekterer på bærekraftsmålenes hovedambisjon: Alle skal med! Leave no-one behind!

 «Høyre og Fremskrittspartiet blir overkjørt av de andre partiene på Stortinget på flere punkter under behandlingen av den nye utviklingsmeldingen. Utenrikskomiteens flertall savner rettighetsfokus og en tydeligere fattigdomsorientering», melder Bistandsaktuelt. Det er derfor interessant å lese hva konkret komiteen savner, og hvilke grupper som trekkes fram for å styrke rettighets- og fattigdomsfokus.

KrF tok selvkritikk etter at de i fjor la fram sin alternative utviklingsmelding hvor funksjonshemmede fra så godt som fraværende i dokumentet. KrF leverte også viktige tekster inn i Utenrikskomiteens innstilling til budsjettet for 2017. Flere av de andre partiene har vist vilje til å lytte til funksjonshemmedes utfordringer i våre samarbeidsland. Så kommer en innstilling uten at funksjonshemmede overhodet er nevnt! Eksisterer vi ikke for komiteen?

Vi minner gjerne om: Vi er 1 milliard funksjonshemmede i verden, 80 prosent bor i fattige land. 20 millioner funksjonshemmede barn går ikke på skole, 32 millioner er blinde helt unødvendig, 12 millioner mennesker på flukt er funksjonshemmede, mer enn en million funksjonshemmede dør årlig av fattigdom og underernæring. Stigmatisering fører til ekskludering, isolasjon, vold og overgrep. Funksjonshemmede løftes frem i bærekraftsmålene. Vi vil også løftes frem i norsk utviklingspolitikk.

Vi vil ikke først og fremst kritisere, men det må til. For at Utenrikskomiteen skal bli troverdig i sin kritikk av regjeringen må vi som et minimum se følgende reflektert i debatten 15.06:

Komiteen må fremheve at bærekraftsmålene representerer et paradigmeskifte innen tenkning om utvikling og bærekraft og bygger på erkjennelsen av at enkelte sosiale grupper systematisk ekskluderes fra økonomisk vekst og samfunnsutvikling. Det viktigste gjennomgangsprinsippet  i målene at ingen skal etterlates, og nevner eksplisitt funksjonshemmede og andre utsatte grupper.  Blant annet sier mål nr. 10 om ulikhet, at statene skal arbeide for å redusere inntektsulikhet så vel som ulikhet basert på alder, kjønn, funksjonsnedsettelse og etnisitet og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle – uansett funksjonsevne.

Den globale dugnaden om at ingen skal etterlates i økonomisk og sosial utvikling, må derfor reflekteres i utviklingspolitikken. Hvis bærekraftsmålene skal ha en betydning for de som faller utenfor, inkludert funksjonshemmede, må funksjonshemmede i det minste omtales og satsingen være mye mer tydelig enn det vi ser nå og tydelige tiltak innen ale satsingsområder må til.

Spesielt må komiteen legge vekt på følgende:

Handlingsplan: Komiteen har anmodet regjeringen om å lage en handlingsplan for gjennomføring av bærekraftsmålene i utviklingssamarbeidet.

  • Handlingsplanen må inneholde konkrete tiltak som sikrer at gjennomføringen reflekterer prinsippet om at ingen skal etterlates og at inkludering av funksjonshemmede ivaretas eksplisitt og konkret innen alle områder av utviklingspolitikken.


Kunnskapsbanken:
Den planlagte kunnskapsbanken er et viktig tiltak hvor norske erfaringer på hva som virker for en inkluderende utvikling kan utnyttes systematisk.

  • Kunnskapsbanken må bli en bank for gode inkluderende løsninger hvor funksjonshemmedes rettigheter omsettes til praktiske redskap for deltakelse, ikke-diskriminering og brukermedvirkning.


Sivilsamfunn: Samfunnsendring krever et aktivt sivilt samfunn, og det er positivt at komiteen har løftet betydningen av at organisasjoner i Sør er viktige for å skape utvikling. Synlighet og inkludering av funksjonshemmede i samfunnet har skjedd som følge av funksjonshemmedes organisasjoners egen rettighetskamp.

  • Rettighetskampen for funksjonshemmede kjempes nå i partnerland og trenger fortsatt støtte gjennom målrettede tiltak dersom bærekraftsmålene skal nås innen 2030. Dette må også bety økt økonomisk støtte til organisasjonenes eget rettighetsarbeid.

Jobbskaping: Utviklingsmeldingen løfter frem jobbskaping som et mulighet hvor næringslivet kan bidra til økonomisk vekst og utvikling. Mangel på arbeid fører til større økonomisk ulikhet hvor mange står utenfor.  Funksjonshemmede er en gruppe som i stor grad står utenfor arbeidslivet. Derfor har bærekraftsmålene løftet funksjonshemmede i mål 8, og ber statene om å legge til rette for at denne gruppen også får tilgang til anstendig arbeid. 

  • Tiltak for jobbskaping gjennom næringslivet må derfor eksplisitt legge til rette for at funksjonshemmede får ta del i jobbskapingsinitiativ og tilgang til finansielle tjenester. 

 

 

Publisert: 12.06.2017 05:37:47 Sist oppdatert: 12.06.2017 05:43:32