Gutt slipper ut due i Jemen i forbindelse med fredsforhandlinger
«Ungdom skaper fred» er temaet for årets internasjonale dag for ungdom. Bildet er fra juni i fjor og viser en gutt i Jemen som slapp ut en hvit due i en markering av støtte til fredsforhandlingene som da pågikk. Foto: Khaled Abdullah / Reuters / NTB scanpix

Ungdom kan spille en avgjørende rolle i fredsarbeid

Den internasjonale dagen for ungdom, 12. august, markeres over hele verden. Temaet for dagen er «ungdom skaper fred», noe som er spesielt aktuelt i en tid da vi i økende grad er omgitt av voldelige konflikter.

Av Alexandra Wilde Sist oppdatert: 11.08.2017

Unge menneskers fremtidsutsikter og håp blir ofte sterkt berørt av sårbarhet og konflikt. De blir særlig påvirket av at utdanningssektoren bryter sammen, at det er mangel på arbeidsplasser, og de er også mest utsatte for sykdommer og seksuell vold. Samtidig er det de unge som blir rekruttert til væpnet motstand.

I Jemen, et av verdens minst utviklede land, hvor man nå har en svært vanskelig og langvarig væpnet konflikt, er 46 prosent av befolkningen under 16 år. Jemens ungdom har håp og drømmer som ikke kan oppfylles i en nasjon i krig. Og i et annet land med vedvarende konflikt, Afghanistan, er nesten to tredjedeler av befolkningen under 25 år.

 

De fleste ungdommer vil ha fred

Hittil har det internasjonale samfunnets motivasjon for å jobbe med forebygging av vold ofte vært basert på antagelsen om at ungdom, og da særlig unge menn, kan være en trussel mot fred. Voksende misnøye med politisk ledelse, mangel på anstendige arbeidsmuligheter og manglende følelse av tilhørighet og identitet, kan være faktorer som tiltrekker noen unge menn og kvinner til radikale bevegelser eller voldelige, ytterliggående grupper. Men det er verdt å merke seg at de aller fleste unge mennesker har ingen interesse av å engasjere seg i vold.

Ungdommer er fremdeles en lite ansett ressurs og medspiller for fred. FNs sikkerhetsråds resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet (2015) er en historisk milepæl. Den anerkjenner for første gang bidraget som unge mennesker tilfører forhandling og vedlikehold av fred. Resolusjon 2250 oppfordrer medlemslandene til å gi ungdom medbestemmelsesrett i beslutninger som tas på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå, og resolusjonen anbefaler også å legge til rette for ungdoms deltakelse i fredprosesser.

 

Ofte lav deltagelse

Ungdoms deltakelse i samfunnsledelse og politikk er fremdeles lav. Mange unge mennesker deltar ikke i valg eller andre politiske prosesser og de er sjelden representert i den offentlige sektoren eller i formelle beslutningsprosesser. For eksempel er antallet unge mennesker – særlig unge kvinner – i politisk ledende stillinger fremdeles lavt i global sammenheng, og dette gjelder representasjon både på nasjonalt og lokalt politisk nivå.

I mange land bruker unge mennesker sivilsamfunnsorganisasjoner som et alternativ til de formelle politiske prosessene, og ungdom engasjerer seg i organisasjoner som jobber med en rekke saker, som anti-korrupsjon, fred, fattigdom og klimaendringer. Ungdomsorganisasjoner har vist at de kan utfordre tradisjonelle maktstrukturer og være med på å etablere en ny sosial kontrakt mellom stat og samfunn på tvers av generasjoner.

 

Viktig å få delta i samfunnet

På tross av viktigheten av ungdoms deltakelse i samfunnet, lider mange ungdomsorganisasjoner under manglende ressurser og kapasitet, og i mange land krymper stadig mulighetene for sivilsamfunnet til å fungere effektivt. 

Å investere i ungdom er først og fremst et menneskerettighetsimperativ. Alle mennesker fortjener muligheten til å utvikle sitt fulle potensiale som enkeltpersoner. Å styrke og myndiggjøre ungdom er også av kritisk betydning for å fremme inkluderende utvikling og å bygge robuste og motstandsdyktige samfunn og nasjoner.

Publisert: 11.08.2017 17:19:26 Sist oppdatert: 11.08.2017 17:19:27