vote, politics, Horizontal

27 tilhengere av opposisjonspartiet MDC ble stilt for retten i Harare denne uken i forbindelse med valguroen i landet. De ble løslatt mot kausjon. Ingen av soldatene som skjøt og drepte 6 personer i hovedstaden er blitt stilt til ansvar. Foto: AP / NTB scanpix

Zimbabwe: Ikke tro på presidenten

MENINGER: Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa lover gransking av politiets og militærets voldsbruk i etterkant av valget. Det er ingen grunn til å tro ham. Like etter at han sa dette ble mødrene til opposisjonsledere angrepet av regimets bøller. Et hundretalls opposisjonelle har valgt å gå i dekning.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.08.2018

Så var det heller ikke grunn til å tro president Mnangagwas tidligere løfter om at valget skulle gjennomføres etter demokratiske spilleregler. Og etter mer enn seks måneder ved makten er heller ikke hans løfter om et økonomisk oppsving gått i oppfyllelse.

Krokodillen, som Mnangagwa kalles, vet hva han skal si for å tekkes sin nye venner i Storbritannia og i det sørlige Afrika. De ønsker minst mulig uro. Som dyret med det samme navnet vet Mnangangwa at det er lurt å selv ikke bevege seg for mye. Det gjelder å posisjonere seg forsiktig og angripe bare når det er nødvendig.

 

Valg betyr ikke frihet

I forhold til stemmene som er avgitt og telt opp, er det sannsynlig at regjeringspartiet Zanu (PF) vant parlamentsvalget forholdsvis klart. At Mnangagwa slo opposisjonslederen Nelson Chamisa i antall avgitte stemmer i presidentvalget er noe opposisjonen bestrider.
Valget var ikke fritt og demokratisk – det var bare noe mer åpent enn forutgående valg. Og det er en målestokk de afrikanske observatørene velger å bruke. Demokratiske valg dreier seg ikke bare om det som skjer på valgdagen. Da var det en del uregelmessigheter, men kanskje ikke så graverende som man kunne frykte.
Men forut for valget i Zimbabwe var det lite åpenhet fra valgkommisjonen om valglistene og registreringen. De statlige mediene prioriterte regjeringspartiet, selv om opposisjonen slapp til i en grad som var ukjent under landets tidligere sterke mann Robert Mugabe. Soldater var utplassert på landsbygda der de fremmet Mnangagwas kandidatur. Regjeringsvennlige høvdinger instruerte undersåtter om hva de skulle stemme, og fattige småbønder ble truet med at de ikke ville få matforsyninger dersom ikke de ikke stemte på Mnangagwa og Zanu (PF). Hvor mye alt dette hadde å si for valgresultatet er vanskelig å si. For seks måneder siden rådde det fullstendig kaos i opposisjonspartienes rekker.

 

Vold mot opposisjonen

I etterkant av valget tar ikke president Mnangagwa ansvar for sine egne sikkerhetsstyrker. Han mener opposisjonen har ansvaret for volden som skjedde i hovedstaden i forrige uke. Sikkerhetsstyrkenes reaksjon står ikke i forhold til de begrensede voldelige protester. Da det ble klart at opposisjonen hadde tapt parlamentsvalget – og valgkommisjonen trenerte annonseringen av presidentvalget – tente sinte ungdommer på bildekk og biler, ødela gatelys og kastet stein mot valgkommisjonens hovedkvarter. Regjeringen svarte med tanks og soldater som vandret gjennom flere bydeler, skjøt med skarpt og banket opp tilfeldige forbipasserende. Seks mennesker ble drept. I de påfølgende dagene har regimets voldsbruk fortsatt. Politiet angrep opposisjonstilhengere og tok seg inn i opposisjonspartiet MDCs hovedkvarter. Sikkerhetsfolk i sivil har angrepet familieboligene til opposisjonspolitikere og påtent husene til mødrene til MDC-ledere.  I Harare opplever opposisjonstilhengere at situasjonen ligner de mørkeste dagene under Robert Mugabe.
«Jeg er redd. Det er som å ha Mugabe tilbake ved makten. Han var i stand til å gjøre alt dette,» sier en bankansatt (23) til Bistandsaktuelts reporter i Harare.
Hver natt har soldater patruljert i Harares fattigstrøk der opposisjonen har overveldende støtte.
«Hver natt er de i min bydel. De banker opp folk helt vilkårlig, og beordrer oss i hus før klokka 20:00. De gir oss ingen forklaring, men vi vet at valget ble fusket og de vet at folk er misfornøyd,» sier Gift M.
Politiet og militæret har satt opp veisperringer rundt om i hele hovedstaden.
Mange hundre MDC-ledere gjør som Happymore Chidziva, partiets ungdomsleder. De har valgt å gå i dekning. Andre opposisjonsledere som Tendai Biti (som tidligere har gjestet Norge som finansminister) flytter seg stadig mellom ulike hemmelige oppholdssteder.
Spontane opprør fra fattige på grasrota i Zimbabwe er det ingen av «pampene» som sitter ved makten i det sørlige Afrika som ønsker seg. De har for lengst glemt sine egne røtter, og hvordan de selv opponerte mot undertrykkelse. Landene i regionen vil at økonomien i Zimbabwe skal komme seg på beina og at det ikke blir nye strømmer av flyktninger ut av landet.

 

Vanskelige valg

Zimbabwes opposisjonelle har et vanskelig valg:  å slå seg til ro og satse på neste valg, eller fortsette protestene i håp om at Mnangagwa innser at en form for maktdeling er den lureste løsningen.
I denne sammenhengen er holdningene i det internasjonale samfunnet viktig. Afrikanske ledere maner befolkningen til å beholde roen. De ber dem slutt å demonstrere og vil at opposisjonen skal aksepterer valgresultatet. Sør-Afrikas president mener opposisjonen må gå rettens vei dersom de mener at valget ikke gikk riktig for seg. Opposisjonen vil denne uken prøve denne muligheten.
Kina har festet blikket på en rekke gruveprosjekter og vil støtte den sittende regjeringen som har sitt utspring i militæret. Storbritannias ambassade i Harare har i stor grad fungert som en heia-gjeng for Mnangagwa etter at militæret styrtet Mugabe gjennom kuppet i novemberfjor. EUs valgobservatører var på sin sine kritiske til gjennomføringen av valget. Det store spørsmålet nå er hvordan London vil stille seg til nyinvesteringer i landet. Britenes utviklingsfinansieringsorgan, tilsvarende Norfund,  var allerede i mai villig til å gi risikolån til selskaper i Zimbabwe. USA er nok betraktelig mer kritisk.

 

Trenger penger

Zimbabwe er helt avhengig av å få nye lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Landet har bokstavelig talt ikke nok penger. Der har USA stor innflytelse og kan gjøre dette vanskelig.
Uten nye store lån og investeringer vil Mnangagwas regime vakle. Spenningene

innen regjeringspartiet Zanu (PF) er allerede store og vil øke. Det er ingen godt forhold mellom de ulike sikkerhetstjeneste i landet og heller ikke hæren er noen enhetlig organ. Landet går en turbulent tid i møte. Investorer som tror annet driver med ønsketenkning.
Flere observatører mener at Mnangagwa etter hvert vil måtte vike plass og gi makten til hans ti år yngre visepresident, Constantino Chiwenga. Han var generalen som ledet kuppmakerne i november. Chiwenga har så lang ikke vist seg som en avansert politisk tenker. De siste månedene har han snarere opptrådt som en soldat i sivil.
Håpet om at demokratiets kår skal bli bedre er vanskelig å øyne  –  Mugabe-tidens lidelser  er antagelig langt fra ikke over for vanlige zimbabwere.

((Intervjuer i Harare er gjort av Jeffrey Moyo)

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.08.2018 12.38.36 Sist oppdatert: 07.08.2018 13.11.24