AFP or licensors  Horizontal, demonstration, economy

Det er stadige demonstrasjoner i gatene i Haiti med krav om at den korrupsjonsmistenkte presidenten Jovenel Moïse må trekke seg. Foto: NTB scanpix

Protest-aksjoner lammer Haiti

KRONIKK: Flere uker med voldsomme protester har lammet det allerede hardt prøvde landet og har fått dramatiske konsekvenser for Haitis befolkning. Hvem gir seg først, presidenten eller demonstrantene?

Av Marianne Tøraasen Sist oppdatert: 28.10.2019

Det har vært et særlig tøft år for Haiti. Et år preget av økonomisk nedgang, perioder med mat- og bensinmangel, og en korrupsjonsskandale med president Jovenel Moïse i en av hovedrollene.

Misnøyen og de vanskelige levekårene har fått folk ut i gatene. De krever presidentens avgang, og ofte har protestene utartet seg til å bli voldelige. Dette har fått alvorlige konsekvenser for dagliglivet til folk i Haiti. Situasjonen ser ikke ut til å løse seg med det første, da verken protestantene eller president Moïse ønsker å gi seg.

 

Dårlige levekår og økt misnøye

Den økonomiske situasjonen i Haiti blir verre dag for dag. Inflasjonen er nå på 20 prosent.

I et land der 60 prosent av befolkningen lever på mindre enn to dollar om dagen er dette svært alvorlig. Haiti har i år hatt flere perioder med bensinmangel etter at Venezuela, som er midt i sin egen krise, sluttet å eksportere olje til sin karibiske nabo. Dette har ført til lange bensinkøer og generell uro.

I tillegg har tørke og økte priser på importerte matvarer bidratt til at antallet haitiere som mangler mat har doblet seg mellom 2018 og 2019. En av fire haitiere sliter nå med å få tak i mat.

 

Presidenten i korrupsjonsskandale

På toppen av det hele har anklager mot president Jovenel Moïse og andre høytstående personligheter om innblanding i PetroCaribe-skandalen fyrt opp under folks misnøye. PetroCaribe er en strategisk oljeallianse som ble inngått i 2006 mellom Venezuela og flere karibiske land. Ordningen var lukrativ for Haiti, og avtalen var at de ekstra pengene skulle gå til utvikling av landets økonomi og sårt tiltrengte sosialprogrammer.

I en 600-siders rapport publisert av Haitis riksrevisjon tidligere i år, ble imidlertid president Moïse anklaget for å ha underslått flere millioner dollar av disse pengene. Moïse, som sies å ha blitt håndplukket til å ta over etter forrige president, Michel Martelly, var en relativt ukjent forretningsmann uten politisk erfaring da han ble valgt til president i 2017.

PetroCaribe-beskyldningene går ut på at Moïse skal ha trikset med dobbeltfakturering av veibyggingsprosjekter nord i landet. Presidenten selv nekter for at han har gjort noe galt.

 

Bred mobilisering

Da Moïse ble valgt til president lovte han å skaffe folk ”mat på tallerkenene og penger i lommene”.  Haitiere flest er vant til å ikke forvente mye av staten. Gjennom historien har haitisk politikk handlet mer om ulike politiske og økonomiske eliters rivalisering om makten enn om å dekke befolkningens grunnleggende behov. Dette har gått på bekostning av landets demokratiske strukturer, og korrupsjon er svært utbredt.

Protestene vi nå ser, og som har tiltatt i styrke de siste ukene, vitner imidlertid om at haitierne har fått nok av uansvarlige og korrupte politikere. Demonstrasjoner avholdes nesten daglig over hele landet, og beskjeden er at de ikke kommer til å gi seg før Jovenel Moïse trekker seg. Tusenvis av haitiere fra alle samfunnslag deltar, og grupper av kunstnere, lærere og religiøse ledere har i det siste sluttet seg til protestbevegelsen.

Det er et positivt tegn at befolkningen ikke har henfalt til apati. Men Moïse har tre år igjen av mandatet sitt og nekter å gå. Dette har ledet til en stillstand som går hardt utover landets befolkning.

 

Et lammet samfunn

Velkledde skolebarn i nystrøkne skoleuniformer er et kjent syn i bybildet i Port-au-Prince. Nå har imidlertid skolene vært stengt i seks uker på grunn av protestene, og gatene er tomme for skolebarn.

Nylig var representanter fra lærernes fagforening ute i gatene og proklamerte at skolene holdes stengt så lenge Moïse sitter ved makten. I mellomtiden går to millioner barn glipp av verdifull undervisning.

Veier er blokkerte og offentlig transport er rammet. I deler av landet kommer verken varer eller mennesker frem, noe som kan få fatale konsekvenser for institusjoner som barnehjem, sykehus og andre nødetater. Dette forsterker også matmangelen, som i utgangspunktet bidro til å utløse krisen. Enkelte domstoler og andre offisielle bygg har blitt påtent, noe som har bidratt til stans i all juridisk virksomhet.

Hittil er 20 mennesker drept og over 200 skadet etter sammenstøt med politi og annen vold.

 

Ingen dialog

FN, som inntil nylig har hatt stabiliseringsstyrker til stede i Haiti, uttrykker sin bekymring for situasjonen og maner til fredelige løsninger. USA støtter fortsatt Moïses presidentskap, og har knapt kommentert situasjonen utover å oppfordre til dialog.

Moïse har oppnevnt en dialogkomité, men opposisjonen vil ikke ha dialog. De har allerede startet forberedelsene til en overgang. Hva som skjer videre er usikkert. Spørsmålet er om Moïse eller demonstrantene kommer til å gi seg først. For haitiernes skyld bør en snarlig løsning komme snart. 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 28.10.2019 07.33.44 Sist oppdatert: 28.10.2019 07.33.44