Urfolk i Honduras markerer drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres med en religiøsseremoni ved Gualcarque elven i 2016. Hun ble myrdet fordi hun mottatte seg utbygging av et damanlegg på elven. Syv menn ble dømt for drapet som ble utført på ordre fra ledelsen i utbyggingsbedriften. Foto: NTB scanpix

Når klimainvesteringer dreper

MENINGER: Globalt blir nå tre miljøforsvarere drept hver uke. Norge står her overfor et stort dilemma. Hvordan kombinere en klimamessig høyst nødvendig global satsing på fornybar energi med beskyttelse av menneskerettighetene? Ifølge Business & Human Rights Resource Centre og Global Witness knyttes nemlig den største veksten i antall drap på miljøforsvarere til investeringer i nettopp fornybar energi.

Av  Bård Anders Andreassen og Kathrine Raadim Sist oppdatert: 09.09.2019

FNs spesialrapportør kaller de økende overgrepene mot miljøaktivister og rettighetsforkjempere en global katastrofe. Flere menneskerettighetsforsvarere enn noen gang utsettes for forfølgelse, vold, trusler og drap fordi de forsvarer land, vann, miljø og levekår mot utvinningsindustri og internasjonale selskaper. Mangel på demokrati og rettsstat gjør at de som står bak overgrepene også i stor grad forblir ustraffet.
Norge investerer nå tungt i fornybar industri i utviklingsland både gjennom bistandsmidler, pensjonsfondet og privat næringsliv. Pensjonsfondet vil kunne doble investeringene i fornybar energi etter at Finansministeren oppjusterte grensen for denne typen investeringer.  I årene som kommer kan klimautfordringene komme til å tvinge Norge til å satse enda mer offensivt på fornybar energi globalt. Samtidig sakker Norge akterut i arbeidet med menneskerettighetshensyn både i statlige investeringer, bistandsordninger og krav til privat næringsliv.

Uten nok kunnskap

Støtte til næringslivsinvesteringer er den delen av norsk bistand som vokser mest og fornybar energi er en prioritet. Årlig går milliarder av kroner til investeringer i fattige land gjennom Norfund og andre ordninger for å stimulere næringslivsinvesteringer i utlandet. Skaper dette arbeidsplasser og bedre klima er det i utgangspunktet veldig. Samtidig fikk nettopp bistandsordningene på området sterk kritikk i en evaluering for Norad høsten 2018 for å ikke ivareta menneskerettighetshensyn i stor nok grad. Norske aktører har hverken nok kunnskap, insentiver eller krav på seg for å gjøre den jobben som skal til for å beskytte menneskerettigheter og menneskerettighetsforkjempere – hverken i statsforvaltningen eller i næringslivet.

For å følge opp det gode arbeidet med FN-resolusjonen bør derfor Norge sørge for en mer konkret oppfølging av selve evalueringen og av næringslivets ansvar. I februar kom Utenriksdepartementet med en oppfølgingsplan som blant annet stiller krav til egen tilskuddsforvaltning om å dokumentere oppfølging av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv. Planen sier også at staten skal bruke eierstyringsdialog til å sikre at aktører som Norfund legger de samme prinsippene til grunn. Det er et fremskritt, men det er store utfordringer igjen. Det er et stort behov for mer kunnskap, tydeligere lover og regler, og konsekvent bruk av verktøy for å identifisere og redusere menneskerettighetsrisiko ved investeringer.

 

Obligatorisk akstomhetsvurdering

Flere tar nå til orde for at aktsomhetsvurderinger på området menneskerettigheter og miljø for næringslivet bør være nedfelt i lovverket som obligatorisk. Bedrifter kan ikke bare forventes å opptre ansvarlig, vi behøver mekanismer for å kunne stille dem til ansvar. Norge bør få på plass lovgivning som forplikter selskaper til å kartlegge sin effekt på menneskerettighetene og å gjøre tiltak for å forebygge og unngå skadelig effekt. Dette bør inkludere ansvar for leverandørkjeden, og ikke minst at organisasjonsfrihet og andre faglige rettigheter respekteres og beskyttes. Flere land har allerede tatt skritt for å få på plass et lovverk som sikrer obligatoriske aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet. Det gjelder for eksempel Storbritannia, Frankrike og Nederland.

OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv pekte i sin årsrapport for 2018 på at Norge bør sørge for å få på plass lovgivning som er i tråd med internasjonale prinsipper og retningslinjer, og som er samordnet. Det er viktig å samle ulike initiativer som Etikkinformasjonsutvalgets utredning, ideene om moderne slaverilov og aktsomhetsvurderinger i ett slagkraftig og anvendbart lovverktøy.

 

Økt kunnskap

Like viktig som lover og regler er økt bevissthet om det ansvaret hver enkelt bedrift har. Dette krever kunnskap, opplæring og endringer i bedriftskultur. Det bør derfor være mer satsting på å øke kunnskapen om menneskerettigheter innen både privat næringsliv, og hos statlige aktører som jobber med å tilrettelegge investeringer internasjonalt.

I mars ledet Norge an i prosessen med en resolusjon om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere på miljøfeltet som ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd. Resolusjonen kan være et viktig verktøy for å beskytte miljøaktivister, øke presset på myndigheter og tydeliggjøre næringslivets ansvar. Miljøaktivister trenger imidlertid mer enn beskyttelse, de trenger at Norge tar et helhetlig ansvar for å sikre ansvarlige investeringer og menneskerettigheter. Vil Norge være ledende på høyst nødvendige investeringer i fornybar energi og andre miljøprosjekter, bør vi også være ledende i å sikre at det ikke fører til brudd på menneskerettighetene.

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.09.2019 08.13.44 Sist oppdatert: 09.09.2019 08.13.44