FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har slått fast at vekst i bruttonasjonalprodukt i landbruket i utviklingsland i gjennomsnitt er 2,9 ganger mer effektivt for å redusere fattigdom enn vekst i andre sektorer.

Bra med rekordhøyt bistandsbudsjett, men …

MENINGER: Det er veldig bra og gledelig at regjeringen nå har lagt fram et rekordhøyt bistandsbudsjett på 39,2 milliarder kroner. Tusen takk! Norge spiller en viktig og positiv rolle i arbeidet med å redusere sult og fattigdom i verden.

Av Aksel Nærstad Sist oppdatert: 09.10.2019

Dessverre øker sulten i verden. Ifølge FN-organisasjonen World Food Program økte antall mennesker som sulter i verden fra 811 millioner i 2017 til 820 millioner i 2018. FN-rapporten sier også at to milliarder mennesker lever under moderat til alvorlig matusikkerhet, og at sulten har økt i 77 land. Sulten er størst i Afrika og Sør-Asia. Ni av ti barn som er forkrøplet -definert som lav vekt i forhold til høyden, kommer fra disse to regionene. I Øst-Afrika er 30,8 prosent av befolkningen underernært.

Antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden har imidlertid blitt redusert de seinere årene. Under 10 prosent av verdens befolkning lever nå i ekstrem fattigdom ut ifra FNs definisjon om at de har mindre penger til disposisjon enn 1,90 dollar (kr 17,35) per dag .

 

Vekst i landbruk nødvendig

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har slått fast at vekst i bruttonasjonalprodukt i landbruket i utviklingsland i gjennomsnitt er 2,9 ganger mer effektivt for å redusere fattigdom enn vekst i andre sektorer.  Verdensbankens har slått fast at slik vekst er minst dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i bruttonasjonalprodukt som stammer fra hvilken som helst annen sektor.  På bakgrunn av det skulle en tro at norsk utviklingshjelp satset på støtte til landbruket.

Det er også andre gode grunner til å satse på støtte til landbruket i utviklingsland. Småskala matprodusenter – bønder, fiskere, pastoralister, jegere og sankere – skaffer maten til flertallet av verdens befolkning. Omtrent 40 prosent av alle såkalt ‘økonomisk aktive’ er småskala bønder, og i overkant av 40 prosent av arbeidsstyrken i landbruket i utviklingsland er kvinner. Det er også slik at de fleste av de ca. 820 millioner menneskene som lider av sult og ekstrem fattigdom, er småskala bønder og deres familier.  Anslagsvis 2 milliarder av verdens fattigste mennesker tilhører familier i utviklingsland som er knyttet til landbruket.

 

Ikke prioritert

Det burde derfor være sjølsagt at det bør satses på småskala bærekraftig landbruk for å nå bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og mål 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.

Til tross for at støtte til familielandbruket i utviklingsland er det mest effektive for å redusere sult og fattigdom, og at det når ut til den største gruppa av fattige, så prioriteres det lavt i norsk utviklingshjelp. I 2018 gikk bare 1,4 prosent av norsk utviklingshjelp til landbruket ifølge tall fra Norad. Mitt spørsmål til regjeringen er: Hvorfor prioriteres det som er mest effektivt for å redusere sult og fattigdom, så lavt?

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.10.2019 07.34.11 Sist oppdatert: 09.10.2019 07.53.34