Landskap med frost

I Game of Thrones er den kommende vinteren den store trusselen. I vår verden er det klimaendringene, mener artikkelforfatteren. Foto: Rex Shutterstock / NTB scanpix

Game of Thrones og vår egen klimakrise

UTSYN: Hva har Game of Thrones til felles med klimakrisa? Kan vi bekjempe klimaendringene slik som Arya Stark bekjempa Night King – ved å ta problemet ved rota?

Av Hege Skarrud Sist oppdatert: 14.05.2019

OBS: Denne spalta inneholder mange spoilere fra Game of Thrones og virkeligheten!

Jeg ønsker herved velkommen til mitt indre sinn som i det siste har bestått av: Game of Thrones, klima, miljø og politisk økonomi.

La oss sette dagens klima- og miljøkrise inn i Westeros. I rollebesetningen har vi: politikerne som Cersei Lannister, klima- og miljøendringene som Army of the Dead, dagens økonomiske system som Night King og den systemkritiske delen av miljøforkjempere som familien Stark (Jon Snow inkludert såklart).

Spenn deg fast, på tide å fly avgårde inn i denne drageturen av ei analyse!

 

Cerseis småproblemer og maktspill

Jo hyppigere Jon hviska «winter is coming» i Game of Thrones, jo mer påtrengende blei klimakrisa her i virkeligheten. Frustrasjonen av å se Night King marsjere hæren rett mot The Wall, mens Cersei & co bølla rundt med småproblemer nede i King’s Landing, var uutholdelig for oss seerne. Samtidig som Army of the Deads presserende tilstedeværelse løfta skuldrene våre mer og mer for hver uke, blei stabelen av rapporter om hvordan «klimaendringene vil bli mer katastrofale enn hva forskerne tidligere trodde» høyere og høyere. Vi må alle ha mista mye hår i løpet av denne perioden.

Cersei blei raskt et offer for sitt eget maktspill. Hu holdt befolkningen som gissel på grunn av sin manglende evne til å legge til side egeninteresser og gjøre noe med brannalarmene som gikk av i hytt og vær. Selv om bjella var satt på katten, forblei hørselvernet på. Det var ingen tiltak i syne for å takle det reelle problemet: Utslettelsen. Minner oss litt om en annen situasjon, gjør det ikke?

Mens Cersei lukka øya for Army of the Dead, var hærens skaper på anmarsj rett mot henne. Night King, i likhet med det økonomiske systemet, skapte flere av problemene gjengen i Westeros stod overfor. Sånn som det økonomiske systemet skaper flere av de globale problemene vi står overfor i dag, deriblant klima- og miljøendringene.

 

Spådom om store væromslag

Det spås store væromslag både på Terra og i Westeros om ikke systemet og Night King hensettes.

For å klargjøre: dersom man dreper noen Wights, vil ikke det løse den enorme avføringen i lufteanlegget som vi står overfor med Army of the Dead. Det er heller utmattende og poengløst fordi Night King hele tiden vil forverre mayhemet ved å lage flere Wights av falne kamerater. Om en sliter seg ut på å prøve å løse problemet fra et overfladisk perspektiv vil en ikke klare å knekke nøtta. Tormund og resten vil heller stå med skjegget i postkassa dagen den ultimate shitstormen (på godt norsk) banker på porten, fordi det er ingen mat, energi eller folk igjen til å kjempe kampen.

Tilbake i den virkelige verden vil dette være det samme som å prøve å løse sult, klimaendringer, ulikhet, fattigdom, tap av økosystem, med mer, uten å se det i sammenheng med det økonomiske systemet. Om en ikke klarer å forstå at dette er systemiske problemer, skapt av dagens økonomiske paradigme, vil en ikke komme fram til en permanent løsning. Om systemet endres, har vi muligheten til å få en rettferdig og bærekraftig verden, fordi grunnlaget for disse problemene vil elimineres.

 

Samlet seg mot felles fiende

Skal vi noen gang klare å løse klima- og miljøproblemene må vi mobilisere oss, legge egeninteresser av kortsiktig økonomisk vekst til side og dra problemet opp ved rota. Vi må plassere natur og mennesker i sentrum. Vi må be vår egen Night King om å pakke snippesekken.

Hvordan klarte folka i Westeros å samle seg mot en felles fiende? Hva gjorde de, som ikke vi klarer med klimakrisa?

The Night’s Watch klarte ikke mobilisere resten av Westeros til handling før det nesten var for seint. Da det endelig blei framlagt troverdige bevis for at levende døde vandrer rundt, blei makta (til dels) overbevist. Vi har allerede nok av bevis på at klimaendringene er godt i gang, og at økonomien vår er hovedårsaken til at alt går dit høna sparker. Sånn som Cersei lukker mange øya og håper at noen andre ordner opp. Problemet er at hvis vi venter for lenge, så er det ikke bare å beseire en kjeltring, for så å ta en fest og bølle videre. Vi vil ha gjort store, permanente skader på økosystemer enten som konsekvens av klimaendringene eller av dårlig ressursforvaltning.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det: skal vi fikse klimakrisa, uten å samtidig rasere miljøet, og på samme tid skape en verden uten fattigdom, må vi få bukt med Night King. Vi kan ikke ha et økonomisk system som bunner i et vekstparadigme om vi skal få bukt med klima- og miljøendringene.

 

Må ta problemet ved rota

Ved å sette økonomisk vekst i sentrum for det økonomiske systemet vil vi forbruke mer både som individer og land. Det vi sparer på å ikke forbruke et sted, vil vi da heller bruke et annet sted. Når vi kutter olje- og gassutvinning vil vi bygge solcelleparker i Sahara for å opprettholde forbruket. Om vi prøver å løse klimakrisa innenfor dagens økonomiske system vi vil sitte igjen med et samfunn med enda større ulikheter, fordi denne omstillingen vil gå på bekostning av de som allerede har minst.

Dagens økonomiske system er roten til problemet, på lik linje med Night King, fordi vi ikke klarer å dekoble forbruk av ressurser og energi fra økonomisk vekst. Vi klarer ikke å få til et fritt marked som ikke går på bekostning av mennesker og biologisk mangfold som allerede er utsatte. Vi er nødt til å gjøre den nødvendige omstillingen til et nytt system for å unngå å møte på nye Wights på veien. Det er en felles kamp vi står overfor, til tross for at noen av oss fortsatt bøller rundt i King’s Landing med Cersei.

Mening

Dagens økonomiske system er roten til problemet, på linje med Night King, fordi vi ikke klarer å dekoble forbruk av ressurser og energi fra økonomisk vekst

Hege Skarrud

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.05.2019 14.02.31 Sist oppdatert: 14.05.2019 14.02.31