Det kan være en ensom jobb å bekjempe storskalakorrupsjon. Tegning: GADO

Eksperter samles mot storskala-korrupsjon

MENINGER: Om en uke møtes over 120 inviterte eksperter fra hele verden i Oslo for å diskutere storskala-korrupsjon. Dette er en viktig oppfølging av FNs konvensjon mot korrupsjon som fremdeles er det eneste globale rettslige verktøy i kampen mot korrupsjon.

Av Lise Stensrud Sist oppdatert: 05.06.2019

FN-resolusjonen om storskala korrupsjon ble framforhandlet med Norge i førersetet, på partsmøtet for konvensjonen i 2017. 

Med FNs kontor mot narkotika og korrupsjon (UNODC) som vert tok Norge initiativ til en samling her i Oslo av kunnskap og erfaringer med og rundt  storskala korrupsjon.  Formålet er å bidra til å sette søkelys på et vanskelig område og finne løsninger. På møtet vil  utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein møte noen av verdens fremste eksperter på korrupsjon og anti-korrupsjon. 

Mange av deltakerne har kjent effekten av korrupsjonen direkte på kroppen.  Noen har våget å varsle om kriminelle forhold og oftest til media. 

Undersøkende journalister har tatt sin rolle og sitt ansvar og gjennomført kompliserte og farlige undersøkelser som har ført til avsløringer mange av oss mangler fantasi til å forestille oss.  Sivilt samfunnsaktører har hatt et pågangsmot og vilje til å ta tak i tema, skaffet kunnskap og utvekslet erfaringer med aktører i andre land og bidratt til både nasjonalt og internasjonalt fokus på korrupsjon og organisert kriminalitet. 

Andre har tatt tak i avsløringer, etterforsket og tatt ut påtale og kjempet for å få sakene for retten. Det har ofte vært stor motstand fra innflytelsesrike personer, myndigheter og organiserte nettverk og forsøk på å hindre eller påvirke arbeidet.   Noen har dratt i land korrupsjonssaker som involverer politiske ledere, presidenter, offentlige ansatte og private selskaper.   

De aller fleste av dem har utført arbeidet med begrensede ressurser, stor oppofrelse og uten beskyttelse. 

 

Korrupsjon undergraver tillit

Nå møtes de i Oslo for å dele erfaringer, kunnskap, metode og tilnærminger som kan bidra i kampen mot korrupsjon, spesielt storskalakorrupsjon.  Dette er korrupsjon som fører til at verdifulle ressurser som skulle vært brukt til utvikling, til flere skoler, bedre helsetjenester og investeringer som kunne gi jobber og bidra til økonomisk vekst i stedet havner i helt andre lommer. Ofte utenfor landet og ofte i land med høy grad av hemmelighold.   Men like viktig som den direkte monetære effekten av korrupsjon, er hva den gjør med tilliten. Tilliten til myndigheter, institusjoner,  offentlige ansatte, politikere og demokratiske prosesser.

Sakene som fanges opp av rettssystemet er kun toppen av isfjellet.  Korrupsjon – også storskala er fremdeles forbundet med lav risiko og får få konsekvenser.  Men vi ser endringer og vi ser framskritt. 

De siste årenes lekkasjer som Paradise Papers og Panama Papers, LuxLeaks og SwissLeaks og påfølgende etterforskning har avdekket hvordan finansielle sentre ved hjelp av hemmeligholdelse og aktører i advokat- og revisjonsfirma har klart å gjemme verdier og utbytte av kriminalitet.  Lekkasjene viste også hvordan organisert kriminalitet benytte seg av de samme strukturene.

Selv om dette er et faglig møte er det neppe til å unngå at det også blir politisk. Storskalakorrupsjonen innebærer nettopp at mennesker i maktposisjoner, offentlig ansatte, politiske ledere og presidenter er involvert og legger til rette for korrupsjon. 

Så hvilke løsninger finnes når de som skulle kunne endre dette nettopp er de som tjener på situasjonen, og som har skapt strukturene som i dag finnes med formål nettopp å tappe ressurser?  Hvor langt rekker den politiske viljen, hvor viktig er den og hva kan gjøres når fraværende?

 

Begrenset handlingsrom

De fleste av Norges samarbeidsland er land med høy korrupsjon.  Mange betegnes som «captured» hvor korrupsjonen er systemisk og gjennomsyrer politikk, staten og privat sektor.  Korrupsjon er normen og den måten samfunnet fungerer på.  Men studier viser at selv om «folk flest» deltar i korrupsjonen så er oppfatningen i befolkningen at dette er noe som har store negative konsekvenser og må bekjempes.    

Sivilt samfunns rolle i å endre status er viktig.  Men i en rekke land begrenses handlingsrommet for sivilt samfunn, journalister og akademia.  Tilgangen til offentlig informasjon begrenses og gjøres komplisert.  Manglende uavhengighet i politi- og rettssystem fører til ineffektiv etterforskning og liten grad av rettsforfølgelse.  Ledere bruker sine posisjoner til å etablere selskaper og skaffe seg rikdommer – uten reell konkurranse og til en høy pris for samfunnet.  Ineffektive investeringer ofte finansiert gjennom økt opptak av gjeld, settes i gang fordi det følger med bestikkelser eller verdier.  

Det finnes instrumenter. Det finnes kunnskap og det er gjort viktige erfaringer i mange land. På enkelte områder må vi bli tydeligere, mer konkrete og  ta i bruk mer effektive lover og tilnærminger. 

Vi må forsvare og støtte etterforskere og påtalemyndigheter og deres rett til å arbeide uten innblanding og med nødvendig beskyttelse.  Vi må motarbeide

  • at varslere som varsler om kriminelle forhold skal risikere straffeforfølgelse.
  • at ikke politikere behøver å deklarere sine verdier.
  • at mennesker med lav eller ingen inntekt kan ha enorme verdier.

 

Vi må også forsvare det rom uavhengige medier og sivilt samfunn må ha, og sikre deres rett til informasjon og deltakelse i politiske prosesser.  Vi må våge å stille korrupte politikere og ledere til ansvar og støtte tiltak som virkeliggjør dette.  Forskere må kunne teste ut og ta fram ny kunnskap og nye tilnærminger. 

 

Nødvendig samarbeid

Men for å kunne etterforske korrupsjonssaker er godt internasjonalt samarbeid nødvendig.  Et godt samarbeid hviler ikke bare på forpliktelser i konvensjoner, men også på tillit mellom partene.   

Dette og mye mer skal diskuteres på møtet sammen med forslag om veien videre.

Arbeidet med  å samle og formidle ny kunnskap som underlag for bedre og nye tilnærminger i kampen mot korrupsjon er, sammen med å yte faglig bistand til anti-korrupsjon,  en viktig rolle for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).  Norge støtter UNODCs anti-korrupsjonsprogram gjennom en avtale med Norad hvor hensikten er å gi bistand til land for å følge opp konvensjonsforpliktelser.  Norads støtte til Korrupsjonsjegernettverket – et nettverk av etterforskere, personer fra påtalemyndigheter og andre som arbeider med anti-korrupsjon bidrar - sammen med den norske støtten til UNODC, undersøkende journalister og sivilt samfunn –  til å møte noen av de utfordringer som er knyttet til storskalakorrupsjon.   

 

 

 

 

 

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.06.2019 09.26.12 Sist oppdatert: 05.06.2019 09.26.12