Er Etiopias statsminister Abiy Ahmed (bildet) en god eller dårlig leder? Artikkelforfatteren mener han er den absolutt beste landet har hatt. Foto: Eduardo Soteras / AFP / NTB scanpix

Er Etiopias reformvennlige leder Abiy Ahmed en dårlig leder?

MENINGER: I flere artikler publisert på bistandsaktuelt.no, formidles uttalelser som kritiserer Etiopias nye reformvennlige statsminister og demokratiprosessen som har begynt å slå rot i landet siden 2018.

Av Teshome Hunduma Mulesa Sist oppdatert: 24.10.2019

Den siste hensynsløse artikkelen Bistandsaktuelt publiserte var 15. oktober 2019.

Jeg jobbet i den norske bistandssektoren i cirka åtte år, frem til 2016. I løpet av disse årene bar jeg på en skyldfølelse for at jeg ble en av støttespillerne til det tyranniske etiopiske regimet. Dette var en av grunnene til at jeg bestemte meg for å forlate jobben min i 2016. På denne tiden ble det etiopiske folket utsatt for drap og ekstreme lidelser. Protestene som brøt ut mange steder i landet, lammet den daglige økonomiske virksomheten.

Mens det etiopiske folket ble utsatt for drap, tortur og trakassering, stilte ikke Norge kritiske spørsmål om norsk bistand til det daværende lederskapet. Norge fortsatte å sende mange millioner kroner til autoritære ledere. Vi støttet regimets overlevelse, og bidro til å forlenge folkets lidelser.

Ingen norske aktører møtte regimets overgrep med fordømmelse eller sterk kritikk. Kun noen få journalister, blant dem Bistandsaktuelt, publiserte artikler om menneskerettighetsbruddene og urettferdighetene etiopiere ble utsatt for.

Mange norske aktører og individer var helt ukritiske til landets regime. Istedenfor å kritisere grove brudd på menneskerettighetene, fokuserte de heller på solskinnshistorier, slik som Etiopias mirakuløse økonomiske vekst. Menneskerettighetene i Etiopia sto ikke øverst på agendaen for norske bistandsaktører.

Vi fortsatte å jobbe i Etiopia selv om en NGO-lov fra 2009, Charities and Societies Proclamation, hindret rettighetsbaserte utviklingsprosjekter. Vi som jobbet i norske bistandsorganisasjoner argumenterte ofte med at vi fortsatt hjalp fattige mennesker. Vi skjulte fakta, og vi turte ikke å fortelle sannheten. Vi forsvarte regimets argumenter fordi vi verken ville skade organisasjonene våre eller miste jobben.

Situasjonen i dagens Etiopia gir håp for fremtiden. Dette reflekteres ikke i de synspunktene artikkelen refererer til.

 

Det gamle regimet prioriterte «sine egne»

Hvis Abiys regjering er så dårlig som den fremstilles i Bistandsaktuelts artikkel, har norske bistandsaktører nye utfordringer.

La oss spørre: Ba Abiys regjering norske bistandsaktører om å flytte sitt arbeid fra Tigray-regionen til Oromia- og Amhara-regionene fordi statsministeren og utenriksministeren er fra disse regionene?

Den tidligere ledelsen rettet all økonomisk støtte til sine landsbyer. De valgte sine egne støttespillere for opplæring, videreutdanning og kapasitetsbygging.

Jeg tror ikke Abiys regjering vil gjøre det samme noen gang. Dersom Abiys regjering skulle gjøre det samme, vil jeg være den første som protesterer mot Abiy. Trakasserer den nåværende ledelsen hjelpearbeidere i Etiopia? Eller har de åpnet tidligere stengte dører for sivilsamfunnet?

 

Nye muligheter, nytt ansvar

Den fryktelige "NGO-loven", som begrenset sivilsamfunnets arbeid, ble opphevet tidligere i år. Derfor kan organisasjoner fra sivilsamfunnet nå arbeide fritt i Etiopia. Jeg mener at norske utviklingsaktører vil kunne bidra til å skape bedre resultater i Etiopia under Abiys ledelse, enn de kunne tidligere. Det er, etter min mening, på tide å bekjempe fattigdom, og å investere i trengende etiopiere. Jeg mener også at norsk bistand bør fordeles på to hovedområder:

  1. Viktige økonomiske sektorer, slik som landbruk
  2. Marginaliserte mennesker i hele Etiopia, inkludert Tigray-regionen.

Jeg har hørt personer hevde at norsk bistand bør fokusere på sørlige regioner. Dette er feil. Norske aktører bør fortsette å støtte fattige som trenger hjelp i hele landet. Disse aktørene bør basere sitt arbeid på de erfaringene de tilegnet seg fra Tigray. De bør også få til et samarbeid mellom universiteter og frivillige organisasjoner i Tigray og tilsvarende aktører andre steder i landet. Dette fordi solidaritet mellom mennesker eller folk-til-folk-relasjoner kan bidra til varig fred.

 

Den hittil mest kompetente lederen

Etter min mening har Etiopia aldri sett en så kompetent leder som Abiy. Abiy jobber for å skape fred, kjærlighet, solidaritet og samhold blant det etiopiske folket. I tillegg til de radikale politiske reformene han har gjennomført i løpet av siste halvår, deltar Abiy aktivt i folkets hverdag ved å rydde opp søppel, plante trær, vanne dem, donere blod, lære barn osv. Abiy er jordnær og har ikke arvet noe fra sine tidligere forgjengere eller Etiopias “demokraturer”.

I dag er tidligere tyranner Abiys motstandere. Da Abiy kom til makten, levde 1,5 millioner mennesker som internt fordrevne flyktninger i Etiopia. Dette tallet har doblet seg siden Abiy åpnet opp det politiske landskapet og slapp fri politiske fanger.

Abyis motstandere er tidligere autoritære ledere og står for en manglende støtte til fredelige metoder, dialog og rettsikkerhet.

Ledelsen i TPLF vil håndheve loven og stanse etniske konflikter gjennom hardhendt maktbruk. Abiy vil på sin side håndtere konfliktene med tålmodighet og forsiktighet. Hans regjering vil føre dialog mellom partene, og benytte seg av religiøse ledere og eldre som meklere.

Ved å opptre som de gjør, appellerer TPLFs representanter til krig, sprer hat og truer med statsoppløsning. TPLF ber Abiys ledelse om å fengsle mennesker og til og med drepe. Dette gjør de i offentlighet gjennom media, slik deres meninger også kommer klart til uttrykk i Bistandsaktuelts artikkel.

 

Tyranner godtar ikke nederlag

En ting er klart. Tyranner er ikke villige til å godta nederlag, og de kjenner ikke annet lederskap enn autoritært styresett. En amerikansk forfatter, Richard Bach, skrev en gang «the mark of your ignorance is the depth of your belief in injustice and tragedy. What the caterpillar calls the end of the world, the Master calls the butterfly». 

For å forstå virkeligheten, må norske aktører basere seg på balanserte fakta fra forskjellige vinkler. Disse faktaene må være hentet fra legitime kilder, ikke fra partiske utsagn. Det er selvsagt ikke alle etiopiere som støtter den nåværende ledelsen. Spesielt ikke de som hadde det godt under den gamle ledelsen, og som føler seg truet i dag.

Det er i utgangspunktet rettferdig å gi rom for de mangfoldige meningene om Etiopias politiske utvikling. Innholdet i Lucy Kassas artikkel "Etiopiere i Addis reagerer negativt på fredsprisen til Abyi", preges imidlertid av en dårlig og ganske ensidig journalistisk versjon av de politiske endringene i Etiopia. Artikkelen representerer ikke oppfatningen til majoriteten i Etiopia. Det er norske mediers ansvar å ikke publisere slik dårlig journalistikk.

Jeg var på feltarbeid i Etiopia da Doktor Abiy Ahmed Ali ble statsminister. Jeg opplevde protester, sosial uro og vold mot demonstranter. Uroen førte etterhvert til at den tidligere statsministeren trakk seg. Ingen trodde at endringen kunne komme så raskt. Selv ikke ungdommene som krevde endring.

Jeg er stolt over å se at den nye statsministeren verdsetter kvinners kompetanse og kunnskap, og at kvinner tildeles verv på de høyeste nivåene i landet. Jeg gleder jeg meg over eritreiske og etiopiske familier, som gjenforenes etter tiår fra hverandre. Jeg gleder meg også over følelsen av håp og mulighet som Abiy har bidratt til å skape blant millioner av etiopiere.

 

Prisens betydning og veien videre

Jeg er dypt beveget av Nobelkomiteens valg (av fredsprisvinner, red. anm.) i år, og sender min inderlige takknemlighet til komiteen. Komiteens valg har ført til at jeg har fått tilbake troen på Norges uavhengige institusjoner. Fredsprisen kom mot alle odds. Vi trenger slike uavhengige institusjoner over hele verden. Det er også Abiys ønske om å opprette slike institusjoner i Etiopia.

Det tar tid å bygge varig fred. Med fredsprisen kan Etiopia ta nye steg i retning av å styrke freds- og forsoningsprosessen som allerede har begynt. Selv om Etiopia fremdeles preges av alvorlige utfordringer, er jeg overbevist om at vi ikke vil vende tilbake til der vi var før 2018.

Nå må vi alle arbeide for å skape varig fred. Jeg håper alle norske aktører vil fortsette å støtte Abiy og hans regjering. Både for å opprettholde den demokratiske utviklingen, og for sikre den varige freden vi ønsker for den vakre nasjonen og Afrikas horn. 

 

  • Les mer om Etiopia: 

Etiopia fikk norsk gulrot i forkant av ny returavtale

Høybråten: Det er mulig å få slutt på skadelige skikker

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.10.2019 17.01.38 Sist oppdatert: 24.10.2019 17.01.38