FNs bærekraftmål 16 er den beste oppskriften på bærekraftig utvikling, mener artikkelforfatteren. Foto: Marte Lid/ Norad

Fred og rettferdighet: nøkkelen til utvikling i Afrika

MENINGER: Den årlige statusrapporten for FNs bærekraftsmålene ble lansert i sommer. Den viser at utviklingen i Afrika går framover: fattigdomsnivåene faller, og flere har tilgang til utdannelse, vann og elektrisitet.  Men det er dessverre slående hvor langt bak Afrika fortsatt er i forhold til resten av verden.

Av Camilla Bruckner Sist oppdatert: 04.09.2019

Tallene viser at 38 prosent av mennesker som bor i Afrika Sør for Sahara lever i ekstrem fattigdom. Dette er riktignok en forbedring fra 1990, hvor andelen som levde i ekstrem fattigdom var på 57 prosent. Samtidig ligger nivået fortsatt vesentlig over det globale gjennomsnittet på 8,6 prosent.

En afrikaner lever i dag 10 år lengre enn i 1990 – en positiv utvikling innenfor helse, særlig med hensyn til barn- og mødredødelighet og bedre behandling og forebyggelse av malaria og HIV/AIDS. Men afrikanere dør fortsatt 10 år tidligere enn det globale gjennomsnittet på 70 år.

 

Saktere utvikling

Afrika ligger etter på stort sett all statistikk i forhold til resten av verden når det gjelder utvikling. I dag ser det ut som at framskritt går saktere enn tidligere, noe som reiser spørsmål om vi kommer til å nå bærekraftsmålene innen de neste 12 årene.

Verdens stats- og regjeringssjefer kom til enighet på FNs høynivåmøtet i juli om et akutt behov for å skru opp farten: «Vi må gjøre mer, raskere», står det i den politiske erklæringen som FNs medlemsland forventes å vedta på FNs generalforsamling i september.

Den fornyede oppmerksomheten som har blitt rettet mot Afrika er svært positiv og helt nødvendig. Utfordringen blir naturligvis å innfri løftene. I den sammenheng er det bekymringsverdig at statusrapporten for bærekraftsmålene viser at utviklingsbistand har falt i den regionen som har størst bruk for den – nemlig Afrika. Til sammen har utviklingsbistanden falt med 2,7 prosent, men Afrika er hardest rammet, med et fall på hele 4 prosent.

En annen bekymring er at innenrikspolitiske dagsordener, som begrenser antallet migranter fra Afrika til Europa, dominerer utviklingspolitikken og motivasjonen for å løfte Afrika ut av fattigdom.

 

Nyansert om migrasjon

UNDP lanserer en ny rapport i høst, som er basert på den mest omfattende studien av irregulære migrasjon fra Afrika til Europa som noen gang har blitt utført. Rapporten tegner et langt mer nyansert bilde av migrantenes bakgrunn og motivasjon for å komme til Europe enn den ofte forenklede koblingen mellom utvikling og migrasjon, som preger den politiske debatten.

Rapporten trekker frem at migrasjon faktisk er en konsekvens av fremgang i kontinentets utvikling. Men denne utvikling går altfor langsomt, og har ikke ført til økt frihet og fleksibilitet for den yngre generasjonen eller gitt dem muligheten til å skape seg det livet de ønsker. Det er ingen tvil om at tilgang til arbeid er et stort insentiv for å reise til Europa. Det er likevel viktig å forstå at dette ofte ikke er den eneste grunnen, ettersom flertallet av irregulære migranter ikke hører til de fattigste og dårligst utdannede gruppene i samfunnet.

Dersom vi skal få opp tempoet i utviklingen i Afrika (spesielt med hensyn til bærekraftig utvikling) vil det ikke være tilstrekkelig å bare fokusere på vekst og jobbskaping. Det er behov for å rette oppmerksomheten mot de strukturelle, institusjonelle, sosiale og kulturelle barrierene som unge afrikanere står overfor. Vekst og jobbskaping uten reallønnsvekst eller endringer av tradisjonelle familie-forsørger mønstre er ikke nok. Den nye statusrapporten for bærekraftsmålene viser at det er minimal vekst i reallønn til tross for høyt økonomisk veksttall på det afrikanske kontinentet. Vekst og jobbskaping vil heller ikke nødvendigvis skape større tillitt til regjeringer og offentlige myndigheter, forbedre offentlige tjenester, sikre rettsstatsprinsipper eller overholdelsen av menneskerettigheter.

 

Fundamentet

Politikk rettet mot sosiale ulikheter, som for eksempel inkludering av unge mennesker og mer ansvarlige og rettferdige regjeringsinstitusjoner, er avgjørende for at vekst og jobbskaping får tiltenkt effekt. Bærekraftsmålene er den beste oppskriften på bærekraftig utvikling og mål nr. 16s fokus på fred, rettferdighet og inkludering er på mange måter fundamentet som binder alle målene sammen, og har det største potensialet for å skape store samfunnsforandringer.

Dersom Afrika skal løftes opp fra sin nåværende bunnposisjon på bærekraftsmål-rangeringen er både de afrikanske regjeringslederne, så vel som internasjonale utviklingsaktører, nødt til å «gjøre mer, raskere». Når det kommer til utvikling finnes det ingen rask og enkel løsning, men vi kan velge å arbeide mer strategisk for langsiktig, bærekraftig samfunnsforandringer gjennom styrket innsats rundt bærekraftsmål nr. 16.  I UNDP ser vi frem til å fortsette med å styrke dette samarbeidet med blant annet Norge det kommende året.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 04.09.2019 14.26.39 Sist oppdatert: 04.09.2019 14.26.39