Padre Melo, menneskerettighetsaktivist fra Honduras

Honduranske Padre Melo advarer om at situasjonen for menneskerettigheter i hans hjemland forverres. Konflikt om naturressurser utløser overgrep og drap på aktivister. Norske myndigheter må kreve at norske bedrifter og investorer setter seg inn i forholdene der de skal investere, og at det gjennomføres relle konsultasjoner, mener artikkelforfatteren. Foto: Anne Håskoll-Haugen

Den store norske risikoen

UTSYN: Først overser de deg, så prøver de å kjøpe deg. Lar du deg ikke kjøpe, prøver de å stigmatisere deg. Neste steg er å kriminalisere deg og det femte steget håper vi aldri skal skje, at de fysisk eliminerer deg. Ignorere, kooptere, stigmatisere, kriminalisere, eliminere.

Av Beate Thoresen Sist oppdatert: 16.04.2019

Slik oppsummerer Padre Melo prosessen mange menneskerettighetsforsvarere opplever. Padre Melo jobber tett med folkelige organisasjoner i Honduras, er leder for tenketanken ERIC og driver Radio Progreso. Han ble i 2015 tildelt Rafto-prisen for sitt arbeid for menneskerettigheter. Nylig besøkte han Norge for å delta på landsmøtet til fagforbundet El & It sammen med Berta Zuniga Cáceres, leder for urfolksorganisasjonen COPINH. Begge er Norsk Folkehjelps partnere.

De kom med et sterkt budskap om hvor alvorlig situasjonen for organisasjonene og lokalsamfunnene er, og at mange er utsatt fordi de forsvarer miljøet og tilgang til naturressurser overfor myndigheter og private selskaper som investerer i Honduras.

I følge Front Line Defenders ble 321 menneskerettighetsforsvarere drept i 2018. Det store flertallet av de drepte jobbet med å forsvare rettighetene til urfolk, landrettigheter eller miljøsaker, de fleste i Latin-Amerika. Det er derfor en gladmelding at alle FNs medlemsland i mars i år samlet seg om en resolusjon til støtte for menneskerettighetsforsvarere som arbeider med miljøsaker.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier at resolusjonen sender et sterkt signal til alle om at stater og ikke-statlige aktører skal se menneskerettighetsforsvarere som en ressurs som fortjener beskyttelse, ikke som en trussel. Norge har vært pådriver for denne viktige resolusjonen. Det enstemmige vedtaket betyr at mange land som overhodet ikke beskytter menneskerettighetsforsvarerne, noen snarere tvert imot, har skrevet under. Det store spørsmålet er hvordan vi følger opp resolusjonen og omsetter den i praksis. Da er det viktig å vite hva som utløser forfølgelsen av miljøforkjemperne.

 

Konflikt om naturresurser utløser forfølgelse

En viktig utløser er investeringer i naturressurser. Miriam Miranda, leder for organisasjonen OFRANEH, som representerer garifuna-befolkningen i Honduras, lever under konstante trusler og i frykt for sitt liv. Hun har forklart at menneskerettighetsforsvarere lever med større risiko enn tidligere fordi staten og regjeringer tjener interessene til transnasjonale selskaper.

Siden kuppet i 2009 har regjeringen i Honduras lagt ut et stort antall konsesjoner for utnyttelse av naturressurser, og det har oppstått mange konflikter. Den pågående konflikten rundt konsesjon til gruvedrift i Guapinol, ved elva med samme navn, er illustrerende. Det var ingen konsultasjon med lokalbefolkningen i forkant. Konsesjonen gikk til et selskap eid av svigersønnen til landets største jordeier og prosjektet ble igangsatt med både honduransk og internasjonal kapital.

Siden september 2018 har flere lokalsamfunn samlet seg for å forsvare elvene, deres kilde til drikkevann, som har blitt forurenset som resultat av gruvedriften. De protesterer mot virksomheten. Seks personer har blitt drept og det ble tatt ut tiltale mot over 30. De ble tiltalt for ulovlig tilegnelse av land, i tillegg til brannstiftelse, ran og illegal organisering med kriminelle hensikter. I februar meldte 12 av de tiltalte seg for retten, men tiltalen ble frafalt fordi det ikke var noe grunnlag for siktelsen. Flere av de involverte lever på tross av dette med dødstrusler.

Dette forløpet med irregulære konsesjoner, samt manglende informasjon og konsultasjon med lokalbefolkningen, som ofte får sitt livsgrunnlag truet og miljøet ødelagt uten noen form for kompensasjon, er ikke uvanlig. I følge Berta Zuniga Cáceres har svært mange av konsesjonene på vært utstedt uten konsultasjon. Forfølgelsen av menneskerettighetsforsvarere er ofte et resultat av sterke interessemotsetninger og private selskaper utgjør en viktig del av konflikten. Dette anerkjennes også i den nye FN-resolusjonen.

 

Behov for risikoanalyse ved norske investeringer

Norge har gjort en utmerket jobb med å fremme resolusjoner til forsvar av menneskerettighetsforkjempere, og det er viktig å fortsette og løfte fanene om at forkjemperne er en ressurs som fortjener støtte. Samtidig er det viktig å gjøre en risikovurdering for norsk virksomhet i utlandet.

I støtten til næringsutvikling i utlandet finner vi en stor risiko for menneskerettighetsbrudd, spesielt overfor miljøforkjempere. Norge satser sterkt på å fremme norske bedrifter i utlandet og øker støtten til næringslivsinvesteringer over bistandsbudsjettet. Stortingsmeldinger og budsjettframlegg preges imidlertid av at de positive sidene trekkes fram, mens risikoen underkommuniseres. Den må tas på alvor, for i den virkeligheten som ble beskrevet i eksemplet fra Honduras er det også norske aktører.

Alle er enige om at lokalsamfunn og urfolk spesielt skal konsulteres, men det syndes mye mot dette. Konsultasjonene er ofte mer formelle enn reelle. Ofte sier lokalbefolkningen nei. De kjenner til alt for mange eksempler på utbyggingsprosjekter som ikke kommer lokalbefolkningen til gode, og er bekymret for miljøkonsekvensene eller for eget livsgrunnlag. Derfor må det være mye tydeligere hvordan prosjektene skal bidra til utvikling for lokalsamfunnene og en mer inkluderende utvikling.

FN-resolusjonen trekker fram behovet for å følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Fjorårets rapport om norsk gjennomføring av FNs veiledende prinsipper, laget på oppdrag fra Norads evalueringsavdeling, viste at det er mye norske institusjoner burde forbedre.

Norske myndigheter må kreve at norske bedrifter og investorer setter seg inn i situasjonen i landet og lokalområdene de skal investere i og at det gjennomføres reelle konsultasjoner. De må snakke med samfunnsanalytikere og representanter for de som er direkte berørt, ikke bare med lokalt næringsliv og mennesker med politisk makt. Det beste er å forebygge, men når konflikter oppstår, må selskapene unngå å bidra til kriminalisering – og i verste fall eliminering.

Kontekstualisere, konsultere, involvere, håndtere, kommunisere – for å unngå å ignorere, kooptere, stigmatisere, kriminalisere, eliminere.

 

Mening

Det store flertallet av de drepte jobbet med å forsvare rettighetene til urfolk, landrettigheter eller miljøsaker, de fleste i Latin-Amerika.

Beate Thoresen

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.04.2019 23.39.38 Sist oppdatert: 16.04.2019 23.39.38