Konferanse i Ebril, Irak, 2016, med PRIO som en av flere forskningsinstitusjoner som vertskap. Foto: PRIO

Forskere kan engasjere kunnskapsmiljøer, hente fram ny kunnskap og etablere nye kanaler der det ellers er vanskelig å få til dialog. Bildet er fra et eksempel på en slik prosess, en konferanse om inkluderende medborgerskap i Erbil i Irak i 2016 der fredsforskningsinstituttet PRIO var vertskap sammen med to regionale kunnskapsinstitusjoner. Foto: PRIO

Vitenskapsdiplomatiets bidrag i Midtøsten

UTSYN: Forskningsbasert dialog kan være et viktig bidrag til å løse Midtøstens utfordringer. Ved å engasjere kunnskapsmiljøene, bringe til torgs nye innsikter, samt legge til grunn forskningens etiske forpliktelse til sannhet, kan vi legge grunnlaget for dialog mellom forskjellige land og aktører som ellers kan finne det vanskelig å snakke sammen.

Av Kristian Berg Harpviken Sist oppdatert: 12.11.2019

Midtøsten fremstår nå som den regionen i verden der alle de store globale utfordringene topper seg samtidig. Regionen er vertskap for brorparten av verdens alvorligste kriger, inkludert krigene i Syria og Jemen, hvor en rekke regionale makter er involvert. Klimaendringene gir også store utslag her, og kan vanskeliggjøre tilgangen til vann, mat og energi for brorparten av innbyggerne. I tillegg opplever de fleste innbyggerne økonomisk tilbakegang. Listen kan gjøres lengre, og det er lett å bli overveldet av pessimisme.

Ingen av utfordringene er særegne for Midtøsten, tvert imot er dette sentrale globale utfordringer, og de kan ikke løses kun på regionalt nivå. Aktører utenfor regionen spiller også en vesentlig rolle, positivt så vel som negativt. Krigen i Syria, for eksempel, er blitt mer komplisert av at globale makter involverer seg tungt på forskjellige sider. Likevel kan regionens utfordringer slett ikke løses uten regionale aktører - uten at stater, sivilsamfunn og andre bygger relasjoner og utvikler felles svar.

 

Etiske forpliktelser må ligge i bunn

Forskningsbasert dialog, også omtalt som vitenskapsdiplomati, kan være et viktig bidrag til å løse utfordringene i regionen. Innvendingene mot koblingen av forskning og diplomati er mange, og de må tas på alvor. Forskningen er internasjonal og har et normativt grunnlag som forplikter. Sosiologen Robert Merton formulerte dette godt allerede på 1940-tallet, og la vekt på fem elementer: kommunisme (kunnskapen tilhører alle); universalisme (kunnskapens gyldighet er ikke avhengig av statusen til den som formidler den); nøytralitet (uavhengighet av særinteresser); organisert skeptisisme (alle påstander utsettes for systematisk kritikk); og originalitet (målet om genuint ny innsikt). Disse normative forpliktelsene følger forskerne like fullt i vitenskapsdiplomatisk virke som i andre deler av deres gjerning.

Midtøsten er på ingen måte preget av demokratiske stater, myndigheters beskyttelse av ytringsfriheten eller akademisk frihet. I enkelte land kan selv det å møte kolleger fra nabolandet være straffbart. Situasjonen varierer mye mellom land, men det er ingen tvil om at dette i seg selv legger begrensninger for hva forskningen kan bidra med til økonomisk, sosial og politisk utvikling. Det siste gjelder også utenfor regionen, ikke minst ved at forskningsinstitusjoner legger seg tett opp til politikken til de som finansierer virksomheten.

 

Forskere kan etablere dialog

Det er mange eksempler på at forskningen har etablert kanaler og bidratt til å dyrke frem løsninger der tradisjonelt diplomati har kommet til kort. I norsk sammenheng er nok Oslo-avtalen den aller mest kjente. FAFOs levekårsundersøkelser i palestinske områder la grunnlaget for at norske forskere og diplomater ble sentrale i hemmelige forhandlinger mellom israelske og palestinske representanter. Et annet interessant eksempel er Pugwash-bevegelsen, etablert av Józef Rotblat og Bertrand Russell i 1957. Pugwash drev dialog mellom øst og vest under den kalde krigen, bl.a. med kjernefysikere i sentrale roller, og fikk Nobels fredspris (delt med Rotblat) i 1995. De har også engasjert seg i diskusjonen om en kjernevåpenfri sone i Midtøsten, i dialogen om Irans atomprogram og i den israelsk-palestinske konflikten.

Et velutviklet vitenskapsdiplomati begrenser seg slett ikke til forskere og deres institusjoner. Tvert imot vil det involvere en rekke forskjellige aktører fra politikk, forvaltning, sivilsamfunn og media. Selv om de sentrale kunnskapsaktørene er universiteter og forskningsinstitutter, vil det ofte være nødvendig å se langt utenfor disse. Selv har jeg for eksempel gjennom flere år vært del av en dialog på tvers av de politiske skillelinjene i Irak, med mål om å utvikle gjensidig forståelse om forutsetningene for inkluderende medborgerskap. I dette arbeidet har religiøse ledere og skriftlærde spilt en sentral rolle, og bidratt til at vi har kunnet føre en kunnnskapsbasert dialog på et annet språk, og på andre arenaer, enn i de tradisjonelle politiske dialogene.

En annen interessant erfaring stammer fra PRIOs arbeid på Kypros, der man i samarbeid med handelskamrene på begge sider av øya gjennomførte en samfunnsøkonomisk analyse av den potensielle gevinsten ved en fredsløsning. Analysen ble gjort av et forskerteam på tre (to kyprioter; en med gresk-kypriotisk bakgrunn, en med tyrkisk-kypriotisk bakgrunn, samt en uten kypriotisk bakgrunn). Teamet brukte både en klassisk makroøkonomisk tilnærming og sektorvise analyser, og utarbeidet et utkast til rapport som ble gjennomgått på et fellesmøte med bredt sammensatte delegasjoner for begge handelskamrene. Disse hadde lest rapporten grundig på forhånd, og kritiserte forutsetninger og funn. Rapporten ble så omarbeidet og publisert i 2014. En slik analyse var ikke gjort tidligere, og funnene fikk stor oppmerksomhet. De to handelskamrene ble rapportens viktigste forsvarere, og analysen spilte en viktig rolle for begge sider i forhandlingene som startet året etter.

 

Bevissthet om roller

Vitenskapsdiplomatiet alene er ingen vidunderkur. Det er avhengig av løsningsorientere aktører som har respekt for forskningens normative forpliktelser, og som kan nå frem til folk med politisk innflytelse uten å danse til myndighetenes pipe. Det er bare mulig om myndighetene selv respekterer forskningens frihet, og anerkjenner at forskningens bidrag til politikk avhenger av dette. Det må være rom for diskrete prosesser også i vitenskapsdiplomatisk sammenheng, men det fordrer samtidig en ekstra bevissthet hos aktørene om forskningens normative forpliktelse, forskjellige roller, og verdien av å ivareta et rom for dialog som er basert på kunnskap og relasjoner mellom akademikere. Det er nettopp ved å hegne om forskningens politiske nøytralitet at forskningen kan være til nytte politisk.

Mening

Det er mange eksempler på at forskningen har etablert kanaler og bidratt til å dyrke frem løsninger der tradisjonelt diplomati har kommet til kort.

Kristian Berg Harpviken

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Erik S. Reinertprofessor ved Tallinn University of Technology

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 12.11.2019 17.29.32 Sist oppdatert: 12.11.2019 17.29.32