Facebook har gjort det lett for oss å samle inn penger til gode formål. Men det betyr ikke at vi er bedre mennesker enn før. Å være solidarisk er nemlig regelen for mennesker, ikke unntaket. Det handler om å gjøre seg attraktiv og tiltrekkende for andre, skriver Anne Håskoll-Haugen. 

Facebook-innsamlinger - det handler egentlig om å gjøre seg tiltrekkende

UTSYN: Facebook har gjort det så lett å samle inn penger at det nesten er vanskelig å la være. Men visste du at du er programmert til å være god? Det hele koker egentlig bare ned til sex.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 01.10.2019

Noen ganger kan jeg bli slått i bakken; så fantastiske mennesker er! Plutselig har bursdag blitt en dag hvor alle samler inn penger til sultne barn, flyktninger, utrydningstruede trefrosker og foreldreløse kattunger i Katmandu. Endelig slutt på å ønske seg vaser og skjerf vi ikke trenger – tiden har kommet for å gi.

Det er facebook, selvsagt, som enda en gang har klart å gjøre noe med oss. To uker før bursdagen din spør facebook pent om du ikke har lyst til å samle inn penger til et godt formål på dagen din. Du kan velge mellom 750 000 organisasjoner (!) – og facebook foreslår til og med teksten du kan poste sammen med innsamlingen.

Det er økonomimagasinet Forbes som har skrevet: This is probably the lowest-effort philanthropy one can think of. In the realm of Facebook, doing good is so easy that it takes more effort not to do it.

Og det blir resultater av det også. På denne tiden i fjor kunne Kreftforeningen fortelle NRK at de på ett år hadde fått inn 20 millioner kroner fordelt på 9000 innsamlingsaksjoner. Wow!

Alle som har jobbet med innsamling vet hvor viktig, vanskelig og kostnadskrevende det er – og her gjør den gode borger jobben selv. Penger rett i kassa for organisasjonene. Over 80 prosent av norske organisasjoner bruker facebook til innsamling.

Vi har blitt en helt ny generasjon av spesielt godhjertede mennesker, eller?

 

Solidariske, blodtørstige flaggermus

For forskerne som snuser rundt i dyreriket kan det nemlig se ut som om altruisme er regelen snarere enn unntaket. I den veldig underholdende og velskrevne boken Homo Solidaricus av Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve får vi vite at empati er en automatisk refleks som vi har lite kontroll over – både hos mennesker og hos dyr.

For eksempel vil rotter som er opplært til å skaffe mat gjennom å trykke på en knapp, slutte med det dersom den samme knappen samtidig gir støt til en annen rotte.

Blant ville sjimpanser har forskere observert hvordan en sjimpanse som led av leddgikt ble holdt i live av de andre i flokken: Fordi hun ikke klarte å komme til vannkilden selv, hentet de andre vann i munnen og forsiktig lot det renne over i den sykes munn.

Og hos flaggermusene er det vanlig at de eldre deler blodmåltidet sitt med de yngre – unge flaggermus bruker nemlig lang tid på å lære seg blodsugerkunsten og så mange som fire av fem ville dødd av sult uten hjelp av de eldre. Det finnes en drøss med andre eksempler.

 

Se på meg, se på meg, se på meg!

Å være solidarisk er altså regelen, ikke unntaket. Vi er slettes ikke en ny generasjon som er mer altruistiske enn de før oss.

Men hvorfor?

Fordi mennesker som viser evne til omsorg og medfølelse blir sett på som mer attraktive og dermed får spredt genene sine videre. Gnierne, de som ikke bidrar til gruppen og de som forsøker å tuske til seg mat og ting, har opp igjennom tusenvis av år blitt enten henrettet eller utvist av stammen som straff. Slik har ego-genene dødd ut med dem.

Det koker altså ned til sex.

De sjenerøse får ha seg mer enn de gjerrige egoistene.

Så hvordan kan dagens mennesker overbevise andre om vår godhet og vår rettmessige plass i flokken? På facebook, så klart. Facebook-jungelen hvor vi kan demonstrere hva vi er gode for. Og facebook-innsamlingene har gjort det enda lettere. For i den seksuelle seleksjon er det de som klarer å vise at de er i stand til noe ekstraordinært som vinner, kan Harsvik og Skjerve fortelle oss i boken Homo Solidaricus.

Det handler om ekstraordinært utseende; som påfuglhannenes hale som ikke har noen funksjon ut over å tiltrekke seg hunner (selv om det jo må være en viss risiko for å snuble i pryden).

Og om ekstraordinær oppførsel: som araberskriketroster som tar på seg vakttjeneste mens de andre fuglene spiser – oppgaven er både farlig og vaktene får ikke spist av matfatet. Men på den måten signaliserer de et overskudd – «bare spis dere, jeg klarer meg».

Fordi vi har hatt forfedre som i tusener av år har forsøkt å imponere, stikke seg ut og være ekstraordinære for å finne seg make, har vi en indre trang til å gjøre det samme.

Facebook-innsamlingene er påfulgstjerten vår: Se på meg, se på meg! Jeg har så mye overskudd at jeg ikke en gang trenger noe! I stedet gir jeg bort til de andre i menneskeflokken. Å vise overskudd er dessuten den sikre veien til makt. Det er ikke for ingenting det heter facebook-status.

 

Trikset for å lykkes med innsamlingen din

Og hvis du lurer på hvordan du skal imponere mest mulig med innsamlingen din, er det jammen forsket på det også. Ifølge boken The Why Axis (2013) er trikset dette:

Gi følgerne dine inntrykk av at du er veldig nære målet ditt - forskning viser nemlig at vi er mer innstilt på å bidra hvis vi føler at noen er i ferd med å lykkes og at vi kan være den som får det hele til å tippe riktig vei. Derfor: sett pengemålet lavt først – deretter hever du det gradvis så det alltid ser ut som om du bare trenger bittelitt til før du er i mål.

Da gjenstår det bare at du har valgt en organisasjon som bruker pengene du samler inn på en god måte. Innsamlingskontrollen har nemlig advart facebook-altruistene; vær varsom – for ikke alle innsamlinger går til organisasjoner som har orden i sysakene. Men det er en annen skål.

Lykke til!

Mening

Det koker altså ned til sex. De sjenerøse får ha seg mer enn de gjerrige egoistene.

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Publisert: 01.10.2019 11.41.28 Sist oppdatert: 01.10.2019 11.41.28