Studenter under klimademonstrasjon i Sveits

Bildet viser ungdom i Sveits i under en "Youth For Climate"-demonstrasjon i forrige måned til støtte for elevstreik som virkemiddel. Desverre er det sånn at unge over store deler av verden ser mer og mer dystert på egen framtid, skriver artikkelforfatteren. Foto: Valentin Flauraud / EPA / NTB scanpix

Den unge idealismen må slippes til i utviklingspolitikken

UTSYN: Arbeidsledigheten øker blant unge globalt sett. Det er viktig at norsk utviklingspolitikk inkluderer unge for å sikre bærekraftige og langvarige arbeidsplasser. Det er jo dagens unge som skal leve med framtida.

Av Hege Skarrud Sist oppdatert: 14.02.2019

Hvor går det skeis og hvorfor er det problematisk at unge står utenfor arbeidslivet? Dagens ungdomsgenerasjon (de mellom 10 og 24 år) er historisk stor. I fjor rapporterte ILO en gjennomsnittlig global arbeidsledighetsprosent på 13 prosent for de under 25 år. Tre ganger så høy som for voksne. Dette er problematisk av mange grunner, men spesielt fordi vi unge ikke blir inkludert i utviklingen for å sikre den framtida vi ønsker og trenger. Det er tross alt vi som skal leve og (eventuelt) oppdra barn under konsekvensene av de avgjørelsene som tas i dag. Derfor må vi gis rom til å forme den framtida vi ønsker – og det gjøres i stor grad gjennom arbeidslivet.

Frigjøring av idealismen hos unge vil løse globale problemer. Det er viktig at vi gjør det nå, før pessimismen for framtida spiser oss opp og vi havner i samme fella som våre foreldre.

Det er tungt å stå på utsiden og se politikere og næringsliv ta valg som vil få store negative konsekvenser for våre liv. Vi glemmes ofte, vi mellom 18 og 30 år. Vi er hverken barn eller voksne. Beslutningstakere klapper oss på hodet og sier at det er «fint at unge engasjerer seg», se for eksempel olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i møte med Mari Hasle Einang i Changemaker. Når det kommer til stykket møtes en ofte med argumenter om at unges idealisme ikke har rotfeste i realiteten. Våre meninger er derfor ikke legitime. Kanskje passer ikke våre ønsker inn i deres realitet. Men i vår realitet, hvor vi går en usikker framtid i møte og finner lite reell vilje til å ta drastiske valg for å snu skuta fra de «voksne», er idealismen fundamental for å samle oss om gode løsninger.

 

Rustent verktøy

Etablerte beslutningstakere i verden (både politikere, næringsliv og internasjonale organisasjoner) bruker den samme verktøykassa som man har gjort i over hundre år. Samarbeid gjennom handel skal føre til stabilitet og økonomisk vekst slik at land kan utvikle seg. Likevel har denne teorien påviste feil da ulikheten både mellom og internt i stater øker, samtidig som vi nå står overfor en klimakrise og enorme miljøødeleggelser. Jaget etter økonomisk vekst har tilsidesatt natur og folk. Og da spesielt unge. Er det derfor riktig å bruke rustent verktøy som har som hovedmål å skape økonomisk vekst og hindrer våre globale løsninger? Eller er det på tide å slippe til oss unge der vi er best: i det å tenke nytt og utenfor eksisterende rammer om vår framtid? Jeg veit ikke med dere, men jeg har en følelse av at nye tider fordrer bruk av ei ny verktøykasse også.

Dessverre er det sånn at unge over store deler av verden ser mer og mer dystert på egen framtid. En undersøkelse utført på oppdrag fra Enova viste at 84 prosent av den norske befolkningen er villige til å redusere eget forbruk for å nå klimamålene. Det kom også fram at den yngre delen av befolkningen generelt sett er mye mer positiv til å effektivisere og redusere energiforbruket. Om disse linjene kan trekkes globalt, viser dette til potensialet som ligger i å slippe unge til i beslutningsprosesser og arbeidslivet. Om økt vekst og økt forbruk ikke har like stort fokus for en økende andel av verdens unge, må vi slippes til for å endre dagens paradigme og sikre en bærekraftig framtid.

 

Enormt problem å skaffe jobber til unge

I land som Malawi har unge, som utgjør nærmere to tredjedeler av befolkningen, blitt marginalisert og nærmest ignorert i utformingen av utviklingspolitikken. Mange er arbeidsledige, og flere av de som er i jobb finnes i uformell sektor eller har ikke fast lønnet arbeid og usikker arbeidshverdag. De som har høyere utdanning sliter også med å få seg jobb da det er lite samsvar mellom utdanning og arbeidsmarkedet. Malawi står derfor overfor et enormt problem når det gjelder å skaffe bærekraftig og langsiktig arbeid til unge.

I dag er den viktigste kilden til arbeid i Malawi jordbruket. Men mange unge ønsker ikke å jobbe i jordbruket. De har sett foreldrene kjempe flere kamper mot store investorer som ønsker å ta over land, klima- og miljøendringer, lave inntekter, og tunge arbeidsdager. Ikke akkurat en attraktiv arbeidsplass per i dag. Likevel finnes det få alternativer.

Malawi er et av de største mottakerlandene av norsk bistand, og et fokusområde for norsk utviklingspolitikk. Det er derfor essensielt at norsk satsing gjennom sivilt samfunn og investeringer i Malawi har et tydelig fokus på medvirkning og sysselsetting av unge. Å satse på privat næringsliv gjennom høyintensivt jordbruk eller mineralgruver skaper få arbeidsplasser og utarmer potensialet for arbeidsplasser også i framtida. Det er viktig at Norge som en aktiv part i Malawi heller øker mulighetene som ligger i jordbruket for å skape bærekraftige jordbrukspraksiser og verdiskapning i lokale verdikjeder sammen med unge.

Rike land er aldri kun råvareprodusenter, men legger likevel det ansvaret på fattige land. Sånn hindres lands eget handlingsrom. Unge i Malawi er klare til å ta verdiskapningen fra jordbruket til neste steg, nemlig videreforedling i lokale verdikjeder. Men dagens bistandsinvesteringer bommer på dette ønsket.

 

Hvordan inkludere ungdom?

Det er altså viktig at Norad og Norfund stiller seg spørsmålet: Hvordan kan vi inkludere unge for å sikre bærekraftige og langsiktige arbeidsplasser? Verden trenger flere hundretalls millioner av arbeidsplasser i dag. Men disse arbeidsplassene kan heller ikke gå på bekostning av et lands handlingsrom eller verdens tålegrenser, og heller ikke ha negative konsekvenser for morgendagens sysselsetting.

Vi må se vekk fra det systematiske fokuset på økonomisk vekst i alle deler av det globale samfunnet. De rike landene kan ikke basere sin velferd på evig økonomisk vekst. Det går på bekostning av unge i andre deler av verden. Vi må heller inkludere unge som ønsker å jobbe sammen for å skape en bærekraftig framtid. Her spiller unges idealisme og håp for framtida inn, og må gis plass i utformingen av arbeidsplasser – ikke stenges ute.

Mening

Frigjøring av idealismen hos unge vil løse globale problemer.

Hege Skarrud

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her vil ulike faste kommentatorer bidra. 

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Dan Banik, professor og forskningsleder SUM

Tor Benjaminsen, professor NMBU

Erling Borgen, frilansjournalist og professor i samfunnskritisk dokumentarisme

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Benedicte Bull, professor SUM

Line Hegna, kommunikasjonssjef Redd Barna

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder Tax Justice Network

Hilde Frafjord Johnson, tidl. utviklingsminister og eks-FN-topp

Andrew Kroglund, skribent og forfatter 

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk

Kjell Roland, tidligere administrerende direktør i Norfund

Lisa Sivertsen, fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved SUM

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for FrP

Rolf Vestvik, analytiker Conow

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi 

(SUM: Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. NMBU: Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. PRIO: Institutt for fredsforskning. Civita: En liberal tankesmie. Conow:  Et privat kompetansesenter for internasjonale relasjoner.)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.02.2019 10.17.39 Sist oppdatert: 14.02.2019 10.17.39