Kenyas president Uhuru Kenyatta og Kinas president Xi Jinping under statsbesøk i Beijing

Afrikanske ledere må bli betydelig mer ansvarlige og ikke skylde på långiveren når de foretar store låneopptak, mener artikkelforfatteren. Bildet viser Kenyas president Uhuru Kenyatta og Kinas president Xi Jinping foran kenyanske og kinesiske flagg i Folkets store hall i Beijing, under Kenyattas besøk i Kina i september i fjor. Foto: Xinhua / Sipa USA / NTB scanpix

Afrikanske land har pådratt seg farlig stor statsgjeld

UTSYN: Kenya og flere andre afrikanske land har pådratt seg farlig stor statsgjeld. Deler av gjelda er til Kina, som kan ta viktig infrastruktur i pant om lånene ikke betales tilbake.

Av Tore Westberg Sist oppdatert: 24.01.2019

I 2017 var presidentvalget den store snakkisen i Kenya. I 2018 har folk snakket mye om gjeld, særlig landets statsgjeld. Mediene har gjennom hele året vært opptatt av gjeldsutviklingen, men når selv Nairobis taxisjåfører ivrig engasjerer seg, er det overraskende.

Gjennom flere gjeldsletteprogrammer fikk Afrika sør for Sahara kuttet rundt to tredjedeler av sin statsgjeld i perioden før 2008. Disse landene fikk da noenlunde kontroll over sine finanser. I 2008 sprakk imidlertid finansbobla i den mest utviklede delen av verden. Følgelig valgte sentralbankene i disse landene, med USA i spissen, å pøse billige penger ut på sine innenlandske markeder, såkalte kvantitative lettelser. Selv nå da vi går inn i 2019 betaler de fleste under 3% rente på sine norske boliglån. Noen av disse billige pengene fant veien til afrikanske land, men til en langt høyere rentesats, for det meste fra 7-8% og oppover. Noen har tjent gode penger på denne renteforskjellen.

Verdensbanken hevder at 18 afrikanske land har overskredet grensen på 50 % gjeld i forhold til brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er ingen magisk risikogrense som gjelder alle land. En robust økonomi som den amerikanske, har en statsgjeld på 105% av BNP. Men for økonomisk sårbare stater som Mosambik, Sudan og Etiopia har bjellene ringt en stund. Tenketanken Brookings Institute i Washington tror ikke at Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken vil sette på blålysene før en av de større afrikanske landene offisielt bryter lånebetingelsene.

 

Trenger afrikanske ledere noen å skylde på?

Kina blir ofte framstilt som den store stygge ulven når Afrikas gjeldsutvikling kommenteres. Men faktum er at Kinas andel av afrikansk statsgjeld kun er 20%. Afrikanske ledere bør være varsomme når Kina tilbyr lånefinansiering til afrikansk infrastruktur. Økonomen Anzetse Were hevder imidlertid i Kenyas Business Daily Africa at det blir feil å kritisere långiveren, noe som følger afrikansk tradisjon ved alltid å skylde på «noen» i den utviklede del av verden.

Denne ansvarsfraskrivelsen fungerer ikke lenger blant demokratisk bevisste kenyanere. I Kenyas tilfelle er lånene tatt opp av en demokratisk valgt regjering som må stå til ansvar hvis låneopptaket ikke førte til en bærekraftig økonomisk vekst eller staten en dag ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Derfor har gjeldssituasjonen altså blitt et emne blant taxisjåfører.

Kenyas gjeld-til-BNP-ratio er nå 57 %, opp fra 43 % i 2008. Dette er ikke i seg selv alarmerende, men utfordringen ligger i at enorme lånebeløp er investert i prosjekter som ikke er økonomisk bærekraftige, som den nye kinesiskfinansierte jernbanelinja fra Mombasa til innlandet. Inntektene fra både passasjertrafikk og godstrafikk ligger fortsatt under halvparten av forutsetningene i forundersøkelsene. I oktober fikk Kenya sin første advarsel fra IMF om at landet må bli bedre på kostnads- og risikovurderinger av låneopptak og må få på plass en tillitvekkende nedbetalingsstrategi.

 

Kan ha pantsatt Mombasa havn

Like før jul kom en bombe på førstesidene i kenyanske aviser. Lekkede dokumenter viste at landets uredde og ganske så nøytrale riksrevisor, Edward Ouko, har avslørt at den splitter nye havna i Mombasa har blitt pantsatt som sikkerhet for det kinesiske jernbanelånet.

Kina overtok havna Hambantota i Sri Lanka da landet ikke overholdt sine låneforpliktelser for et par år siden. Kinesere kjøpte også havna i Pireus fra Hellas da landet ble tvunget til å privatisere. I Zambia har det vært hevdet at kontrollen med den statlige kringkasteren ZNBC og det statlige kraftselskapet er i spill på grunn av betalinger på kinesiske lån. Også Lusakas internasjonale flyplass nevnes i denne sammenhengen. Dette viser at Kinas lån er betydelig mer risikofylte enn fra mykere långivere.

Afrikanske land er heldigvis raskt i ferd med å lære leksa si og har forsøkt å samle seg for å stå sterkere i relasjonene til Kina. Tanzanias nye president, John Magufuli, avlyste det planlagte kinesiskfinansierte jernbaneprosjektet raskt etter at han ble valgt. Sierra Leones nyinnsatte president avlyste straks byggingen av en kinesiskfinansiert flyplass. Uganda sier foreløpig nei takk til fortsettelsen av Kenya-jernbanen.

 

Etnisk politikk og jernbanespor

Kenya er i ferd med å avslutte utbyggingen av strekningen Nairobi-Naivasha etter at Mombasa-Nairobi-linjen kom i drift i 2017. Innenrikspolitisk er det svært viktig at den tredje fasen, Naivasha-Kisumu blir bygget, siden sistnevnte er hovedsetet for luoene, en av de store etniske gruppene i Kenya, som historisk sett alltid har blitt nedprioritert. Trolig som et ledd i valgkampen før 2022-valget, har president Uhuru Kenyatta røkt fredspipe med opposisjonslederen Raila Odinga, som er luo.

Det vil ta seg svært dårlig ut om jernbanelinja stopper i Naivasha, som er dominert av presidentens etniske gruppe, kikuyuene, uten å ha nådd luoenes Kisumu. Kenyatta har tryglet Kina om å gi halve utgiften til strekningen i gave, men fikk sporenstreks nei. I øyeblikket har Kenya ingen mulighet til å ta opp ytterligere lån til denne strekningen.

 

Kan være på vei inn i ond sirkel

Det ser ikke så lyst ut for Kenyas økonomi inn i 2019. I både august og september brukte staten 57 % av inntektene sine til lånebetalinger. Det snakkes om å låne nye penger både til statens drift og lånebetalinger. Da er man inne i en ond sirkel som svake økonomier sjelden kommer ut av. Den nasjonale valutaen er under press og svekkes den ytterligere vil det bli enda tyngre å betale den utenlandske gjelden. Det er i ferd med å bli et samfunnsøkonomisk problem at staten forsøker å låne all likviditet i det innenlandske markedet eller kreve det inn gjennom stadig nye skatter og avgifter. Da blir det ikke mye igjen til private investeringer som den lånefinansierte infrastrukturen skulle legge til rette for.

Afrikanske ledere må bli betydelig mer ansvarlige og ikke skylde på långiveren når de frivillig og med åpne øyne foretar store låneopptak. Tradisjonelle donorland bør heller ikke gjenta de kostbare gjeldsletteprogrammene fra tidligere tider.

Den globale økonomien går inn i et høyst usikkert 2019. De største børsene viser betydelige svakhetstegn, Trumps handelspolitikk skaper usikkerhet og Kinas økonomiske vekst går i oppoverbakke. Samtidig vet vi at både offentlig og privat gjeld har økt kraftig i de største økonomiene. Finanskriser kommer fra tid til annen, om ikke jevnlig. Men det er nå ti år siden den siste. Flere vestlige analytikere mener at den neste blir tøff, siden statsbankene har brukt opp rentevåpenet – ekstremt lave renter. I øyeblikket står Afrika svært dårlig rustet overfor en mulig ny finanskrise.

Mening

I øyeblikket står Afrika svært dårlig rustet overfor en mulig ny finanskrise

Tore Westberg

UTSYN

UTSYN er Bistandsaktuelts kommentar- og meningsspalte. Her bidrar faste kommentatorer.

De faste kommentatorene:

OluTimehin Adegbeye, nigeriansk spaltist

Bernt Apeland, Røde Kors-sjef

Tor A. Benjaminsen, professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Kristian Berg Harpviken, forsker PRIO

Catharina Bu, rådgiver i Tankesmien Agenda

Benedicte Bull, professor Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Camilla Houeland, forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Anne Håskoll-Haugen, frilansjournalist og debattleder

Hilde Frafjord Johnson, tidligere utviklingsminister og eks-FN-topp

Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre

Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk

Kristen Nordhaug, professor OsloMet

Tor-Hugne Olsen, daglig leder for Sex og Politikk

Hege Skarrud, leder i Spire

Katerini Storeng, førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo

Maren Sæbø, frilansjournalist og kommentator

Beate Thoresen, seniorrådgiver Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Tore Westberg, kommentator bosatt i Nairobi

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.01.2019 11.52.43 Sist oppdatert: 24.01.2019 11.52.43