Svein Bæra fra UD og Kjersti Thorkildsen fra Norad inspiserer næringsrikt og miljøvennlig insektfôr i Kenya. Denne typen kunnskap, som Norge har fått gjennom sitt samarbeid med Forskningsinstituttet ICIPE, er svært relevant for den nye handlingsplanen for landbruk og matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk, skriver Solbjørg Sjøveian i Norad. 

Utviklingsforskning bidrar til bedre norsk utviklingspolitikk

MENINGER: Arnfinn Nygaard stiller spørsmål ved om utviklingsforskning bidrar til utvikling og bedre norsk utviklingspolitikk. (Bistandsaktuelt 6. mai). Nylig hjemkommet fra feltbesøk i Kenya og Tanzania, tar jeg sjansen på å svare ‘høyst sannsynlig’ på spørsmålet.

Av Solbjørg Sjøveian Sist oppdatert: 15.05.2019

Forskningsinstituttet ICIPE (International Center for Insect Physiology and Ecology) forsker på innsekter, både nyttedyr og skadedyr . Resultater fra forskningen inkluderer blant annet nytt fôr, basert på lokalt tilgjengelige innsekter, til fisk, kylling og gris. Dette er mer næringsrikt, mer miljøvennlig og billigere enn for eksempel importert soya.

Les også: Har utviklingsforskning noen utviklingspolitisk effekt? 

ICIPEs forskning har også bidratt til utvikling av biologiske plantevernmidler som har vist seg effektive og bedre for miljøet enn kjemiske plantevernmidler. Lover har blitt endret i Kenya som følge av forskningen, og privat sektor og lokale bønder trekkes med.

Samtidig er denne typen kunnskap svært relevant for den nye handlingsplanen for landbruk og matsikkerhet i norsk utviklingspolitikk.

 

Gir viktig kunnskap

Ved Moi Universitet i Kenya fikk jeg demonstrert hvordan en app kan styrke oppfølging av helsen for dem som bor langt fra lege.

Igjen - viktig for bedre helse i afrikanske land og viktig innovasjon og kunnskap på et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Stortingsmeldingen om digitalisering vil forventelig utdype hvordan slike virkemidler kan gi raskere fremdrift mot bærekraftsmålene.

I Tanzania har SINTEF bidratt til å utvikle teknologi som skaper bedre muligheter for døve. Forsker Odd-Helge Fjeldstad ved CMI har siden 90-tallet bidratt med kunnskap som har styrket lokalt skattesystem. Bedre liv for mennesker med nedsatt funksjonsevne og styrket nasjonal ressursmobilisering gjennom bedre skatteinnkreving er viktige satsinger i norsk utviklingspolitikk.



Må bli bedre

Dette er eksempler på utviklingsforskning Norge støtter gjennom ulike programmer. De snakker for seg selv. Samtidig fører ikke forskningsbasert kunnskap uten videre til bedre tiltak og styrket utviklingspolitikk. Forskerne må kommunisere på et vis som gjør kunnskapen mer tilgjengelig.

UD, Norad og organisasjoner som er involvert i utvikling må bli flinkere til å etterspørre forskningsbasert kunnskap. NORGLOBAL-seminaret Nygaard viser til er ett eksempel på en møteplass der slik gjensidig interesse og forståelse kan vokse fram. Slikt trenger vi mer av.

Vi må likevel jobbe mer systematisk. Kunnskapsoppsummeringer fra forskere kan med fordel innhentes i enda større grad når nye handlingsplaner, stortingsmeldinger, planer og strategier utarbeides. Vi i Norad kan oftere bruke forskningsbasert kunnskap når vi gir råd.



Gir retning

Norad og utenrikstjenesten har siden 2017 hatt en felles forskningsstrategi. Den er kanskje ikke perfekt, men har tjent oss godt.

Den gir oss en retning og et fokus på nødvendigheten av god forskning for å utvikle bedre politikk og utviklingspraksis.

Og hvem vet - kanskje er den et frampek mot styrket og mer helhetlig gjennomføring av norsk utviklingspolitikk når reformen er på plass.


 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.05.2019 13.16.44 Sist oppdatert: 15.05.2019 13.16.44