Marginaliserte mennesker ble rammet hardere enn andre da pandemien inntraff, skriver en rekke organisasjoner. De jobber for å sikre at tiltakene som vedtas mot covid-19 også inkluderer personer med funksjonsnedsettelser. Her fraktes indiske pasienter hjem etter å ha vært stedsfaste i den indiske byen Vellore i to måneder. Foto: Sudipta Pan / Zuma Press / NTB scanpix

Alle skal med, også under covid-19

MENINGER: Når Norge rammes såpass hardt av pandemien, hvordan er ikke da situasjonen for funksjonshemmede i fattige land? spør en rekke organisasjoner. De gjør det de kan for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser ikke faller utenfor under covid-19.

Av Terje André Olsen, Lars Rovik Ødeagård, Lilly Ann Elvestad, Morten Eriksen og Andrew Kroglund Sist oppdatert: 05.06.2020

Solidaritets-Norge har bestått prøven. Vi åpner nå forsiktig opp for en ny hverdag. Skal vi tilbake dit vi kom fra eller skal vi bygge en verden basert på reell likestilling? Har vi tøffe nok politikere til det? Klarer vi å bli samstemte i våre utviklingsbestrebelser?

Verden og Norge har jobbet hardt for å implementere FNs 17 bærekraftsmål, som nå er å regne som et globalt veikart for utvikling frem mot år 2030. Bærekraftsmålene har vært et gjennombrudd for en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske.

 

Alle skal med for første gang

Nylig vedtok Norge at vi skal få en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Dette er en stor seier for ForUM-fellesskapet til Forum for utvikling og miljø (ForUM). Partene i dette fellesskapet har bedt om en slik plan siden målene ble vedtatt i 2015. Men klarer vi i det videre arbeidet å se at samstemthet også må gjelde for norske samfunnsforhold?

FN og alle som har fremforhandlet dette veikartet har vektlagt at «alle skal med». Det spiller ingen rolle om du sitter i rullestol, om du er svaksynt eller har en eller annen funksjonsnedsettelse.

Egne FN-rapporter har gått gjennom alle bærekraftsmålene og analysert hvordan verdens mer enn 1 milliard mennesker med funksjonsnedsettelser også skal få ta del i velstanden og allmenne menneskerettigheter. 

WHO har beregnet at 15 prosent av verdens befolkning, eller omtrent 1 av 7 personer, har en eller annen funksjonsnedsettelse. Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. 80 prosent bor i utviklingsland. Det er bare når vi får med oss de lengst bak i køen at vi kan snakke om et samfunn tuftet på reelt menneskeverd.

 

Covid-19 har gjort hverdagen tøffere

Men så kom koronaen. Her hjemme har vi opplevd at de av oss med ekstra utfordrende hverdager, har fått det vanskeligere. Mange av oss er avhengige av andre. Vi trenger personlig assistanse, hjemmetjenester, fysioterapi og tilpasning av hjelpemidler. Uvurderlige tjenester ble borte over natta.

Vi som er de mest marginaliserte ble enda hardere rammet enn andre. Det har gått månedsvis uten nødvendig oppfølging og tilrettelegging. Hverdagen vår har blitt enda tøffere. Vi forstår hvorfor det har skjedd, men vi aksepterer det ikke.

Og hvordan er bildet ute i den store verden? Fattigdom fører til funksjonsnedsettelser. Flere funksjonsnedsettelser skyldes skader og sykdommer som kunne vært behandlet dersom man hadde hatt et eksisterende helsetilbud.

Både feilernæring, malaria og en banal barnesykdom som meslinger kan føre til blindhet dersom barnet ikke får behandling. Likeledes fører funksjonsnedsettelser til fattigdom. Uten utdanning og arbeid kommer du deg ikke ut av fattigdom.

 

Gjør det vi kan for å sikre inkludering

Når vi, i det rike Norge, har blitt såpass hardt rammet av pandemien, hvordan er ikke da situasjonen for funksjonshemmede i fattige land? Også der stenges skoler og arbeidsplasser ned.

De første til å falle utenfor er personer med funksjonsnedsettelser, dersom de i det hele tatt er så heldige at de får gå på skole. Noen flere titalls millioner barn og unge må gå sultne til sengs som følge av pandemien.

I vårt solidaritetsarbeid har vi derfor jobbet på tre områder. For det første har vi, i samarbeid med lokale partnere, sørget for at informasjon om pandemien når personer med funksjonsnedsettelser i tilgjengelig former. Dette gjelder særlig for syns- og hørselshemmede.

For det andre jobber både vi og andre internasjonale organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser med å påvirke myndigheter. Vi gjør dette for å sikre at tiltakene mot koronapandemien også inkluderer funksjonsnedsatte personer.

For det tredje bidrar vi både til å gjøre fjernundervisning tilgjengelig når skolene stenges ned, og til å gi støtte til foreldre med lavterskel hjemmeundervisning.

Vi gjør derfor vår del av arbeidet med å sikre at alle skal med, også nå i denne krisetiden. Vi vil også berømme utenriksminister Ine Marie Søreide Eriksen og utviklingsminister Dag Inge Ullstein for at de har vært klokkeklare på at Norge står ved våre internasjonale forpliktelser. Ekstra midler er bevilget til både WHO, vaksinearbeid, utdanning og inkluderende utvikling.

 

Lovforslag nedstemt til tross for kritikk

Koronakrisen har ført til at mange nordmenn blogger og skriver godt om hva isolasjon fører med seg. Tenk deg da hvordan hverdagen for mange av oss funksjonshemmede føles, uavhengig av korona. Samfunnet er fortsatt ikke universelt utformet slik at vi kan komme oss rundt og delta og bidra til fellesskapet.

Dette er bakgrunnen for at FN vedtok en egen konvensjon for mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) i 2006. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013.

Men Norge er blitt kraftig kritisert av FN for manglende likestilling av funksjonshemmede, og spesialrapportørens rapport som nylig ble publisert, dokumenterer dette på en solid måte.

I tillegg kommer de 117 anbefalingene norske sivilsamfunnsorganisasjoner har fremmet for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter CRPD.

Til tross for dette har stortingsflertallet ved to anledninger nedstemt forslag om å inkorporere CRPD i den norske menneskerettighetsloven, slik denne loven allerede har inkorporert f.eks. kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen.

Det er virkelig ikke til å begripe at forslag til å inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven blir nedstemt i 2020. Og gitt at vi nå skal få en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene forventer vi at norske politikere tar konsekvensen av de manglene vi her har påpekt.

 

Reelt menneskeverd gir reell samstemthet

Både FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon er tatt inn som del av norsk lov. At ikke CRPD er det ser vi som et utslag av at vi i vårt land ennå ikke har tatt innover oss at funksjonshemmede er verdens største minoritet. Det er først når loven legger til rette for full samfunnsdeltakelse at vi kan si at vi er likeverdige.

Inntil det skjer forblir vi en minoritet. Etter alt vi har erfart de siste par månedene bør nå norske politikere tørre å ta dette avgjørende skrittet. Dét vil være samstemthet.

Vårt håp er at det vi som samfunn har lært av koronakrisen er at vårt felles menneskeverd er det største av alt. Det må styre gjenoppbyggingsarbeidet som nå må foregå både i nord og i sør. Da får vi reel samstemthet.

Mening

Alle skal med, også under covid-19

Dette er forfatterne og organisasjonene de representerer:

Terje André Olsen er forbundsleder i Norges Blindeforbund

Lars Rovik Ødeagård er spesialrådgiver i Norges Handikapforbund

Lilly Ann Elvestad er generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Morten Eriksen er daglig leder av Atlas-alliansen

Andrew Kroglund er seniorrådgiver i Atlas-alliansen Atlas-alliansen

Det er bare når vi får med oss de lengst bak i køen at vi kan snakke om et samfunn tuftet på reelt menneskeverd.

Terje André Olsen, Lars Rovik Ødeagård, Lilly Ann Elvestad, Morten Eriksen og Andrew Kroglund
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 05.06.2020 16.51.37 Sist oppdatert: 05.06.2020 16.51.37