Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) understreker viktigheten av arbeidet til Verdens matvareprogram i sårbare stater som Sør-Sudan. Foto: WFP/Gabriela Vivacqua

Mat skaper fred

MENINGER: Nobels Fredspris for 2020 er tildelt Verdens matvareprogram (WFP) for innsatsen i kampen mot sult, og for å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder. WFP er verdens største humanitære organisasjon for bekjempelse av sult og fremme av matsikkerhet.

Av Olaug Bollestad Sist oppdatert: 16.12.2020

Jeg slutter meg til hyllesten fra en hel verden om at dette er en riktig pris på rett tidspunkt. I 2019 var 135 millioner mennesker rammet av akutt sult. Det er det høyeste antallet på mange år. Mesteparten av økningen ble forårsaket av krig og væpnet konflikt. Totalt er over 800 millioner mennesker rammet av sult og underernæring.

Med dette valget har Nobelkomiteen igjen vist hvordan arbeid for å redusere menneskelig lidelse er i tråd med Alfred Nobels testamente. Siden den første fredsprisen ble delt ut til Røde Kors i 1901, har arbeid for å bedre menneskers liv blitt hedret med fredsprisen.

Antallet sultrammede har økt de siste fem årene.

Allerede før pandemien rammet oss alle, var behovet for tilpasning til klimaendringer og økt etterspørsel etter mat en av vår tids største utfordringer. Dette året har vi sett skolebarn miste tilgang til et sårt tiltrengt skolemåltid, og økt fattigdom som øker antallet sultende og underernærte. Dette året har vi vært vitne til at konflikt, klima og en bremset utvikling har fungert som gjensidig forsterkende faktorer.

I land som Jemen, Kongo, Nigeria, Sør-Sudan og Burkina Faso har kombinasjonen av voldelig konflikt og pandemi ført til en dramatisk stigning i tallet på sultrammede mennesker.

 

Menneskers livsgrunnlag er nøkkelen til fred

Nobelkomiteens valg i år føyer seg inn i en rekke priser som former vår forståelse av hva fredsarbeid handler om. Da Wangari Maathai fikk fredsprisen i 2004, var begrunnelsen at treplanting ville skape bedre levekår og dermed hindre krig og konflikt. Prisen til FNs klimapanel i 2007 var like viktig.  

Det er heller ikke første gang Nobelkomiteen tildeler fredsprisen til personer eller organisasjoner som har bidratt til fredelig utvikling gjennom sitt arbeid med matsikkerhet. I 1970 fikk planteforèdleren Norman Borlaug fredsprisen for sitt arbeid med utvikling av nye og mer grøderike sorter av hvete og mais.

Rett etter 2. verdenskrig, i 1949, ble prisen tildelt skotten Lord Boyd Orr. Han fikk prisen for sitt engasjement for å skape internasjonalt samarbeid om landbruk og matproduksjon. Mat og velstand for alle mennesker på jorda skaper fred, hevdet Boyd Orr, som i 1945 også ble utnevnt til den første generalsekretæren i FNs mat- og landbruks-organisasjon FAO.

Den store hungersnøden i Bangladesh i 1974 var bakgrunnen for at Muhammad Yunus etablerte et kredittsystem med små utlån rettet mot de fattige, i første rekke kvinner. Det ble etablert en egen bank med slik utlånsvirksomhet som formål, Grameen Bank. Slike mikrokreditter skapte økonomisk vekst og sosial utvikling nedenfra, og hjalp folk ut av fattigdom. Dette var begrunnelsen for tildelingen av fredsprisen til Yunus og Grameen Bank i 2006.

  

Mat – ingen selvfølge

Tilgangen på mat er fundamentet i alles liv og alle samfunnsstrukturer, og til alle tider. Mat kan lett tas som en selvfølge. Under pandemien har matsystemene stort sett vist seg å være intakte i vårt hjørne av verden.

Utfordringene har vært langt større på andre kontinent, særlig Afrika.  WFP har i møtet med pandemien gjort en stor innsats for å dekke umiddelbare matbehov. I tillegg til krisehåndtering har WFP et langsiktig program for å styrke matproduksjonen i land med lav matsikkerhet. Organisasjonen arbeider i dag i over 80 land.

Da jeg besøkte WFP i Roma i 2019, merket jeg meg at de var særlig opptatt av hvordan fremme lokal matproduksjon gjennom å knytte bønder til lokale og regionale markeder. Dette er en viktig forutsetning for matsikkerhet og økonomisk vekst som kan hjelpe folk ut av fattigdom.

 

Mat – et felles ansvar

De globale matsystemene brødfør i dag om lag 7 milliarder mennesker mot 3 milliarder mennesker i 1950 – og med omtrent samme jordbruksareal. Forutsetningene for en slik utvikling har vært ny kunnskap og ny teknologi, investeringer og tilgang til ressurser og politisk vilje.  

Det er samtidig betydelige klima- og miljøutfordringer knyttet til en mer intensiv matproduksjon. Her må vi finne praktiske løsninger som samtidig ivaretar våre forpliktelser etter FNs bærekraftsmål nr. 2 om å bekjempe sult og underernæring. En grunnleggende forutsetning for å oppfylle bærekraftsmål 2 er at de begrensede ressursene for matproduksjon, som jord, vann og genetisk mangfold, tas vare på og forvaltes på en måte som styrker mulighetene for matsikkerhet i  fremtiden.  

Årets fredsprisvinner vil framover ha en nøkkelrolle i arbeidet med global matsikkerhet, sammen med FAO og FNs fond for landbruks-utvikling, IFAD. Globalt samarbeid er en nøkkel til matsikkerhet for alle. Frøhvelvet på Svalbard symboliserer slikt samarbeid. I fjellet ved  Longyearbyen lagres over en million frø fra ulike matplanter fra hele verden.

Alle land må ta sin del av ansvaret for matsikkerheten framover, både ved å utnytte egne ressurser for matproduksjon og gjennom utveksling av kunnskap og erfaring over landegrensene.

Derfor mener jeg at utvikling av landbruket globalt må få en større plass i norsk utviklingspolitikk. Derfor la regjeringen i 2019 fram en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken. Derfor har Norge etablert det globale frøhvelvet på Svalbard. Derfor er Norge i dag en stor bidragsyter til de tre FN-organisasjonene i Roma som arbeider med mat og landbruk.

Det vil vi fortsatt være, også i framtida.  

Mening

Utvikling av landbruket globalt må få en større plass i norsk utviklingspolitikk.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.12.2020 07.24.21 Sist oppdatert: 16.12.2020 07.24.21