SUMAYA HISHAM / Reuters / NTB

Det er viktig for norsk næringsliv å kjenne til lokale forhold og ulike rettighetsaktører på grasrota. Her fra en demonstrasjon i Sør-Afrika. Fellesrådet for Afrika mener de kan hjelpe næringslivet i kontakten med sivilsamfunnsorganisasjoner i Afrika. Foto:NTB

Foto: SUMAYA HISHAM

En oppfordring til næringslivsledere på Menneskerettighetsdagen

MENINGER: Økt kunnskap blant næringslivsledere og tettere samarbeid med sivilsamfunn er nødvendig for å hindre menneskerettighetsbrudd i leverandørkjeden.

Av Andrea Silkoset, Celina Jerman Bright-Taylor og Aurora Nereid Sist oppdatert: 10.12.2020

I en verden sammenvevd av internasjonal handel, berører norske bedrifter menneskeliv verden over. Gjennom lange verdikjeder kan selskapers påvirke utallige mennesker i ulike land. Dessverre skorter det ofte på oversikt, sporbarhet og lokalkunnskap.

Når gapet mellom rekkevidde og oversikt er stort øker sjansen for menneskerettighetsbrudd i norske bedrifters leverandørkjeder. Fellesrådet for Afrika vil bruke Menneskerettighetsdagen til å komme med to tiltak som vil begrense sjansen at selskaper bidrar til brudd på menneskerettighetene: gode aktsomhetsvurderinger og tett dialog med sivilsamfunnet for å sikre menneskers rettigheter i hele verdikjeden.

 

Vilje alene er ikke nok

Gjennom arbeidet med Fellesrådet for Afrikas kampanje for en menneskerettighetslov for næringslivet har to ting blitt veldig klart: det finnes masse vilje, men ikke alltid nok kunnskap. Det er mye vilje blant norske næringslivsaktører til å bidra til å styrke menneskerettighetene. Det at store norske selskap som Equinor, Gjensidige, Hydro, Telenor, Stormberg og Yara har sluttet seg til Koalisjonen for ansvarlig næringsliv (KAN) understreker dette.

 

Det mangler kunnskap om rammeverk som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og OECDs retningslinjer for et ansvarlig næringsliv, på tross av at regjeringen forventer at norske selskaper ikke bare anerkjenner men også etterlever disse. Undersøkelser viser at det er lav kjennskap til OECDs retningslinjer blant næringslivsledere, og selskapene selv sier de har problemer med å kontrollere egne leverandørkjeder. Likevel vurderer de fleste sin egen risiko for menneskerettighetsbrudd som lav, selv om de arbeider i sektorer hvor risikoen er høy.

 

Gjør identifisering og oppfølging av risiko til en prioritet

Bedrifter bør gjøre grundige aktsomhetsvurderinger. Aktsomhetsvurderinger er prosesser hvor selskaper kartlegger, forebygger, og gjør rede for håndtering av eksisterende og potensielle negative konsekvenser av egen virksomhet, som viser hvordan de skal begrense disse, samt sikre reparasjon for de berørte. Ved å fokusere på områder hvor risikoen for menneskerettighetsbrudd er stor, for eksempel svakt styresett, seksuell trakassering eller begrenset fagorganisering, kan man gjøre gode aktsomhetsvurderinger selv med begrensede ressurser.

 

Involver sivilsamfunn og lokale miljøer

Næringslivsledere sitter ikke nødvendigvis på ekspertise om bærekraft, menneskerettigheter og lokale forhold, men det er det heldigvis andre som gjør. Sivilsamfunnsaktører sitter på mye kompetanse, oversikt over utfordringer, kontakt med lokalmiljøet og har ofte et nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner på bakken.

Så vår oppfordring går til dere i næringslivet, benytt dere av oss! Etabler kontaktene som behøves, muliggjør samarbeid med lokale fagforeninger og miljøforkjempere, og vis at dere ønsker et ansvarlig norsk næringsliv. Nå.

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.12.2020 06.54.23 Sist oppdatert: 10.12.2020 06.54.23