Kapitalfluktutvalgets leder, Guttorm Schjelderup overleverte i 2009 rapporten om skatteparadis og utvikling til daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Shippingklubbens lokaler i Oslo. 11 år senere gjenstår fortsatt mye arbeid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Fortsatt behov for stor innsats etter 11 år med kamp mot kapitalflukt

KOMMENTAR: Bankkontoen til et stort kinesisk selskap i Sør-Afrika er frosset etter at skatterevisjoner avslørte massiv overfakturering. Penger fra statseide selskaper i Angola har «forsvunnet» til kontoer i Hong Kong. Norsk bistandspenger svindlet fra Norfund er trolig hvitvasket gjennom en serie med skatteparadiser. Dette er noen eksempler på kapitalflukt fra fattige land - et massivt, globalt problem.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.12.2020

Disse eksemplene viser at kampen mot ulovlige kapitalstrømmer er fortsatt høyst aktuelt. Denne uken arrangerte Norad et webinar i anledning at det nå er over ti år siden Kapitalfluktutvalget overleverte sin rapport. Utvalget ble ledet av Guttorm Schjelderup som er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole.

Rapporten, med sin kritikk av skatteparadiser og klare anbefalinger, vakte oppsikt både i Norge og internasjonalt. Daværende SV-statsråd Erik Solheim gikk høyt på banen i noen måneder før motstanden fra Finansdepartementet og Norfund satte mye av arbeidet på vent og den politiske retorikken ble nedtonet. Likevel ble rapporten starten på et arbeid som har båret en del frukt.

Dette er takket være innsatsen til en rekke politikere, utviklingsbyråkrater i UD og Norad, sentrale forskningsinstitusjoner, et samarbeid mellom blant annet det norske skattedirektoratet og skatteetater i flere utviklingsland, samt et aktivt og pågående sivilt samfunn både i Norge og internasjonalt.

 

Satte på dagsorden

Mannen bak begrepet «ulovlig kapitalflukt», Raymond Baker, mener Kapitalutvalgets rapport satte saken på dagsordenen. Under webinaret påpekte han at «i de første årene av dette århundre var mange stater uvillig til å ta opp ulovlige pengestrømmer». Sigrid Klæboe-Jakobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge, husker også hvor vanskelig det var å kreve at selskaper skulle fortelle om hvor mye de betalte i skatt og hvem som var de reelle eierne. Aktivistene ble latterliggjort. I løpet av ti år er åpenhet kommet på den internasjonale agendaen.

Med norsk bistand ledet Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki en gransking som førte til en rapport i 2015 som viste at Afrika tapte minst 50 milliarder dollar i året på ulovlig kapitalflukt. De fant ut  at offentlig korrupsjon utgjorde fem prosent og kriminell virksomhet 30 prosent av pengene som forsvant inn i bankkontoer i skatteparadiser. Men de klart størst synderne er kommersielle selskaper. Internasjonale selskapers bruk av såkaltintern fakturering og underfakturering for å unngå skatt er et gigantisk problem. problem.

Rapporten ble en vekker for afrikanske land, men også internasjonalt. Flere større medielekkasjer fra skatteparadiser det siste tiåret har også bidratt til å presse politikere i rike land til å sette ulovlig kapitalflukt på agendaen. Finanskrisen førte til en erkjennelse av at bruk av skatteparadiser undergraver regler og reguleringer og fører til lavere vekst i både fattige og rike land. Det har ført til at de rike landene i OECD har kommet på banen. Dette var en tematikk som Kapitalfluktutvalget var opptatt av allerede for 11 år siden.  «Bedre sent enn aldri,» sier professor Schjelderup.

Han påpeker at det er satt i verk tiltak mot overskuddsflytting, skattelegging av digitale selskaper er på agendaen og det er automatisk informasjonsutveksling mellom skatteetater.

– Det er fortsatt mange skjær i sjøen. OECD har selv allerede identifisert 400 omgåelsesveier, påpekte Schjelderup under webinaret.

 

Behov for kunnskap

Svake skatteadministrasjoner i utviklingsland er et vedvarende problem. Derfor er det god bistand å styrke komeptansen i skatteetatene i utviklingsland.

– Hemmelighold og kompliserte strukturer krever kompetanse hos skattemyndigheter i Norge og i utviklingsland, sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark under webinaret.   Gjennom programmer som Skatt for utvikling og Olje for utvikling har Norge bidratt til å styrke skatteadministrasjonen i flere afrikanske land, og bedret avtalene innen utvinningsindustrien.

Skattedirektøren mener at de seneste ti årene har det skjedd et omfattende internasjonalt samarbeid mellom skatteetatene i en rekke land. Blant annet er flyten av informasjon mellom landene blitt langt bedre.  

– Det har fjernet en del av mulighetene for skatteunndragelse, men det er for tidlig å si noe om den samlede effekten, sa Funnemark.

Selv om en rekke skatteparadiser nå er mer interessert i å samarbeid om utveksling av informasjon enn de var tidligere eksisterer de fortsatt som lav-skatt-alternativer. Gjennom de siste årene merket Tax Justice Network at bruken av skatteparadisene i Karibia og Europa har avtatt, mens det er vekst i asiatiske og amerikanske skatteparadiser.

Pål Lønseth, leder i Økokrim sa blant annet følgende på webinaret: - Det skaper bekymring at det fortsatt er slik at skatteparadiser tilrettelegger for massiv skatteunndragelser og mye hvitvasking av kriminelle penger. Vi har fortsatt en lang vei å gå.

 

Opprydding

En styrke i Norge er likevel at det er tverrpolitisk støtte for programmer som Skatt for utvikling, selv om støtten er barbert i disse korona-tider.

Under webinaret var statssekretær Aksel Jacobsen (KrF) tydlig på at arbeidet for å kvele de skjulte pengestrømmer er viktig.

– Det er et krevende felt. Vi møter motstand fra mektige vestlige land. Det handler om å forandre på spillereglene for internasjonal finans. Vi må gå fram langs flere spor og holde trykket oppe. Vi er ikke fornøyd før hele skyggesystemet er avskaffet, sa statssekretær Aksel Jacobsen.

Da må han også holde presset oppe innad i regjeringen i dialogen om investeringene til Oljefondet og Norfund. Begge disse statsinstitusjoner bruker skatteparadiser. Allerede i 2009 leverte Kapitalfluktutvalget argumentene mot bruk av skatteparadiser. Argumentasjonen holder fortsatt. Og etter hvert som finansinstitusjoner i flere land modnes har også argumentene om at det er praktisk og administrativt fornuftig å bruke steder som Delaware og Mauritius falt bort.

 

Her kan du se Norad-webinaret:

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.12.2020 11.11.12 Sist oppdatert: 16.12.2020 11.11.12