Etter en lang nedstengning på grunn av korona har 4000 bangladeshiske tekstilfabrikker nå startet produksjonen igjen – men lønningene er lavere enn før. De store internasjonale kleskjedene etterspør mindre og nekter også å være med på å betale noen form for kompensasjon til de mange arbeidere som har mistet jobben. Millioner av tekstilarbeidere og deres familier lever nå i usikkerhet. Bildet er fra en fabrikk i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Foto: Fabeha Monir.

Korona-effekten rammer millioner av tekstilarbeidere

– Jeg mistet jobben i mai. For ikke lenge siden ga sjefen vår beskjed om at alle bestillinger og forsendelser er kansellert. Fabrikken stengte, og 4000 arbeidere ble sendt på dør, sier Bulbuli Khatun (30).

Av Fabeha Monir, frilansjournalist som bor i Dhaka. Sist oppdatert: 08.12.2020

I 12 år forsørget den bangladeshiske kvinnen familien sin ved å jobbe i tekstilindustrien, i en fabrikk i Dhaka som laget klær for Mango, H&M og andre vestlige kleskjeder.
 
Det siste hun gjorde var å sy sømmer og glidelåser i moteklær for Mango. Nå er hun på jakt etter en ny jobb, men det er ikke enkelt, for ingen av fabrikkene ansetter folk lenger. Årsaken er redusert etterspørsel som følge av koronarestriksjoner og redusert kjøpekraft i internasjonale markeder.
 
I BANGLADESH ALENE har internasjonale selskaper i mai kansellert eller satt på vent bestillinger til en verdi av 3,3 milliarder amerikanske dollar. Selskapene inkluderer tekstilgiganter som Primark, C&A og det spanske konsernet Inditex, som eier Zara.
 
Til tross for at mange tekstilfabrikker har begynt driften igjen etter en koronapause, er arbeiderne bekymret fordi de ikke får jobbe overtid.
Millioner av arbeidere i Bangladesh, de fleste kvinner fra landsbygda, har allerede blitt permittert og sendt hjem, uten økonomisk kompensasjon. 70 prosent av de permitterte har blitt sendt hjem uten lønn, ifølge undersøkelsen som er utført av Pennsylvania State University på oppdrag for organisasjonen Global Workers’ Rights. Vestlige innkjøpere har på sin side nektet å bidra til arbeidernes lønninger.
 
ETTER EN NEDSTENGNING som varte én og en halv måned, har 4000 bangladeshiske tekstilfabrikker nå startet produksjonen igjen – men lønningene er lavere enn før. Og fabrikkenes egne smitteverntiltak skaper ytterligere komplikasjoner og begrensninger i arbeidsmuligheter.
 
Bulbuli sliter nå økonomisk og ligger etter med tre måneders husleie. Naboen hennes, Sahida Begum, klarte å overbevise utleieren om å gi henne utsettelse, og nå hjelper hun også Bulbuli å finne jobb på fabrikken hun selv jobber i.
 
Heller ikke Sahida får lenger overtidsbetalt, nå som de internasjonale merkene presser prisene ned.
 
– Begge døtrene mine sitter nå hjemme uten noe å gjøre. Med overtidsbetaling kunne jeg betalt for utdannelsen deres og gi dem næringsrik mat. Nå har jeg knapt penger til husleie og det mest nødvendige for en familie på fire, sier Sahida.
 
BRANSJEORGANISASJONEN The Bangladesh Garment Manufacturers and Exporters Association har satt opp retningslinjer som skal sørge for arbeidstakernes sikkerhet under pandemien. Men det er vanskelig å opprettholde distanse inni fabrikkene, hvor arbeiderne sitter side ved side ved maskinene i tettpakkede rom.
 
De vet godt at koronapandemien kan ramme også dem. Per 25. november har drøyt 445 000 bangladeshere blitt smittet av koronaviruset, og mer enn 6350 har dødd av det.
 
Tekstilarbeideren Bulbuli oppsummerer all frustrasjonen sin slik: – Vi har aldri møtt en slik katastrofe før. Det har alltid vært arbeid å finne i tekstilindustrien, selv om lønna har vært lav. Men vi kan ikke dra hjem til landsbyene våre heller, der er det iallfall ikke jobb å finne. Den eneste jobben jeg kjenner er i tekstilfabrikkene. Hvis det fortsetter slik, kommer vi til å sulte ihjel.
 
Publisert: 08.12.2020 11.05.12 Sist oppdatert: 08.12.2020 11.05.12