Norad

I Ghana (bildet), Kenya, Tunisia og i Norge er et tett samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer viktig i håndteringen av covid-19, skriver artikkelforfatterne. Foto: Marit Hverven / Norad

Foto: Marit Hverven

Trepartssamarbeid og sosial dialog verden rundt har aldri vært viktigere

MENINGER: En verdensomspennende pandemi krever tett dialog og ekstraordinært samarbeid. Alle maktfaktorer må trekke sammen. Politisk ståsted blir uvesentlig, konflikter må settes på vent eller legges bort.

Av Hans Christian Gabrielsen og Ole Erik Almlid Sist oppdatert: 15.12.2020

Søkelyset må være på langsiktig utvikling av samfunn for å sikre at folk har en jobb å gå til når krisen er over. I Ghana, Kenya, Tunisia og i Norge er et tett samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer viktig i håndteringen av covid-19.


Sosial dialog og trepartssamarbeidet er en god måte å håndtere kriser på. Det kan trekkes paralleller til tidligere kriser (Finanskrisen i 2008-09). Strukturene ved sosial dialog lå i bunn ved utformingen av målrettede tiltak for sysselsetting og økonomisk gjenoppbygging.

Sosial dialog baseres på organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger, og har en viktig rolle i utformingen av politikk som fremmer sosial rettferdighet. Det bygger opp under godt styresett og demokratisk deltakelse i politiske beslutninger. Det gir økonomisk og sosial motstandskraft, konkurranseevne, inkluderende utvikling og stabilitet.

Et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og regjering, er nøkkelen til god krisehåndtering;
Partene er vant til å dele informasjon, det er allerede opparbeidet tillit og kontinuerlig samarbeid gir dessuten eierskap og forplikter partene som er med.  

Det første LO og NHO gjorde da Norge stengte i mars var å ringe hverandre. Lønnsforhandlingene ble utsatt. Hele arbeidslivet sto sammen om hva som måtte til for å sikre bedrifter, arbeidstakere og arbeidsplasser. Arbeidslivets parter, Regjeringen og Stortinget fikk på plass viktige tiltak.

LO og NHO setter fokus på sosial dialog og trepartssamarbeid når vi samarbeider med søsterorganisasjoner i flere land.

Det jobbes sammen for å bidra til gode arbeidsvilkår, jobbskaping og næringsutvikling. Mange av LOs og NHOs søsterorganisasjoner var raske med å kontakte de sosiale partnerne i sitt land. Sammen kom de med innspill til sine regjeringssjefer for å sikre arbeidsplasser og bedrifter.
International Labour Organization (ILO) var like raskt ute med retningslinjer og anbefalinger. Det internasjonale samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og regjeringer - ILO-samarbeidet - som har pågått i 100 år, viste sin styrke.             

Digitale møteformer og digitale samhandlingsplattformer ble normalen. Både i Kenya, Ghana og Tunisia har arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene vært svært aktive i informasjonsformidling; HMS på arbeidsplassene har sjeldent hatt så mye fokus. I både Kenya, Ghana og Tunisia har, i likhet med her hjemme, trepartssamarbeidet vært svært viktig i krisen.


Federation of Kenya Employers - FKE og The Central Organization of Trade Unions - COTU tok raskt kontakt med Kenyanske myndigheter når pandemien slo til. Det kom meldinger om at 10 prosent av industriarbeidsplassene i formell sektor var tapt og at halvparten av jobbene ville være truet uten tiltak. Kenya er avhengig av import fra Kina, som  naturlig nok var negativt påvirket. Det gikk ut varsel om store lønnskutt både i offentlig og privat sektor. Kenyas har satset på IKT, teknologi og utbygging av nett-tjenester de siste årene, flere kunne jobbe hjemme. I samarbeid med partene i arbeidslivet besluttet regjeringen blant annet en økonomisk krisepakke. Omsetningsskatten, bedriftsskatten og momsen ble redusert. Partene signerte en intensjonserklæring om felles tilnærming til arbeidslivsspørsmål under pandemien.  

I Ghana tok NHOs søsterorganisasjon Ghana Employers Association - GEA og LOs samarbeidspartner Trade Union Congress in Ghana - TUC raskt initiativ overfor finansministeren. Etter råd fra partene opprettet den Ghanesiske regjeringen et krisefond. Bedrifter ble tilbudt låneordninger og skattelettelser for å opprettholde arbeidsplasser. Momsinnkreving ble utsatt og de som produserer varer basert på lokale råvarer ble bedt om å øke produksjonen. GEAs og TUCs råd sørger for at arbeidsplasser opprettholdes og at massearbeidsledighet unngås. Kommunikasjonsdepartementet blir bedt om å tilrettelegge for telecombedriftene så internettservicen kan bygges ut og forbedres, da kan flere jobbe hjemmefra. Partene har vært opptatt av mer digitalisering av økonomien, som kan føre til en raskere formalisering av den store uformelle sektoren i landet.


I Tunisia samarbeider de sosiale partnerne på samme måte som under den arabiske våren. I mars ble det annonsert at 2.5 milliard dollar skulle gå til sosiale og økonomiske tiltak under krisen. I april signerte lederne i fagbevegelsen - UGTT og arbeidsgiverne - UTICA en tariffavtale med sosialministeren. Bedriftene tok ansvaret for å betale en del av de ansattes lønninger, samtidig fikk de noe statlig støtte. Privat sektor, sivilsamfunnet og organisasjonene UGTT og UTICA har samarbeidet over hele landet for å hjelpe de svakeste. Solidariteten har sjelden vært så sterk som under Covid-19. Budsjettunderskuddet for 2020 er anslått til å bli hele 14 prosent. Inflasjon ser ut til å spise opp folks lønnsøkninger. Økonomien er i krise. Det har ført til en spent politisk situasjon og en konstruktiv sosial dialog mellom partene i arbeidslivet er utfordrende, men mer enn noen gang avgjørende.  

I gjenoppbygging etter covid-19 er vi avhengig av godt partsamarbeid. Da kan arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter reagere raskt, riktig og fleksibelt - og på en måte som sikrer og ivaretar universale menneskerettigheter. Det er like viktig her hjemme som det er i resten av verden. 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.12.2020 08.27.10 Sist oppdatert: 15.12.2020 08.27.10