Den såkalte Lime-saken demonstrerte for alvor at det finnes tvangsarbeid også i Norge. I den nevnte saken ble 13 personer med tilknytning til dagligvarekjeden Lime, tiltalt for menneskehandel og organisert kriminalitet. I høst ble 12 av de 13 tiltalte dømt, hovedmannen fikk 9 års fengsel. På bildet bærer politiets etterforskere ut bevismateriale fra en av butikkene. Foto: Trond Solberg/VG/NTB.

Moderne slaveri: Det du ikke vet, har andre vondt av!

MENINGER: Det er bra at regjeringen vil trappe opp kampen mot menneskehandel og moderne slaveri. Men det bør gjøres mer for å gi befolkningen i Norge mer kunnskap . Det finnes nemlig tusenvis av ofre for menneskehandel og tvangsarbeid også i Norge.

Av Ragnhild Lindahl Torstensen og Gunhild Ørstavik, Sist oppdatert: 21.12.2020

I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til å trappe opp innsatsen mot menneskehandel på en rekke områder. Dette er tydeligst i utviklingspolitikken hvor «moderne slaveri» er samlet i et eget bistandsprogram.

Regjeringens satsing mot moderne slaveri/ menneskehandel har mange gode elementer, men tiltakene rettet mot norsk offentlighet er svake til tross for at innsatsen mot menneskehandel er solid forankret i FNs bærekraftsmål. Forbindelsen og samstemtheten mellom utviklingspolitiske målsettinger på feltet og tiltak i Norge er foreløpig utydelige.

Global Slavery Index (GSI) anslo at det i 2018 befant seg 9000 ofre for menneskehandel i Norge. Det er like mange mennesker som det er innbyggere i Mosjøen. Vi er også forbrukere av varer som produseres av ofre for menneskehandel utenfor våre landegrenser. Hva vet vi om de som har plukket tomatene vi kjøper i boks i butikken? Og hvordan er arbeidsforholdene for de som graver fram kobolten i batteriet i smarttelefonen vår?

I Fafo-rapporten Menneskehandel i arbeidslivet fra 2019 peker forfatterne Anette Brunovskis og Anne Mette Ødegård på ulike bransjer der man kan finne menneskehandel i Norge i dag. De trekker frem bilvask/bilpleie, restauranter/spisesteder, bemanningsbransjen, massasjeinstitutter, neglesalonger, renhold, byggebransjen, fiskeindustrien, steinlegging og drosjenæringen som risikobransjene for arbeidslivsrelatert menneskehandel i Norge. Dette er bransjer de fleste av oss er i kontakt med. I tillegg til menneskehandel i arbeidslivet, ser også økende prostitusjon og annen seksuell utnytting. Lightup lanserte nylig en rapport om seksuelt misbruk på nett. Den viser blant annet at slik utnytting av barn og unge har økt betydelig under koronapandemien. Vet vi hva vi skal se etter, spørre om og hvor vi skal henvende oss hvis vi får mistanke om menneskehandel?

 

Norge ikke blant topp 10

GSI som lages av Walk Free Foundation, er en land-for-land-rangering basert på antallet mennesker som er utsatt for moderne slaveri i det enkelte land, samt sårbarhetsfaktorer og analyser av de ulike regjeringenes mottiltak.

I den nyeste rangeringen fra 2018 er Nederland på topp og Nord-Korea på bunn. I analysen av rangeringen som kom i 2019, er ikke Norge blant de 10 landene i verden som har gjort mest  for å bekjempe moderne slaveri / menneskehandel. Det er imidlertid land som Storbritannia, USA, Spania, Sverige og Nederland. Dette er land som ifølge rapporten preges av sterk politisk vilje, betydelige ressurser og et aktivt sivilsamfunn som stiller myndighetene til ansvar. I Norge er vi vant med å være på topp blant slike land, hvorfor er vi ikke det her?

Et svar kan være at Norge scorer dårlig på indikatorene som er knyttet til analysens første delmål. Det lyder slik: Overlevere er identifisert, har fått støtte til å komme seg ut av og holde seg borte fra moderne slaveri.

Norge møter ikke de tre første indikatorene under dette målet: Vi har ikke hatt noen nasjonale kampanjer for å informere befolkningen om hvordan en kan identifisere ofre og hvordan det bør tas videre. Følgelig blir heller ikke slike kampanjer systematisk og jevnlig gjennomført, som er indikator nummer to. Den tredje indikatoren går på innrapportering fra publikum. I Norge er det ingen økning av tips fra publikum knyttet til mistanke om moderne slaveri.

 

Du ser det ikke før du tror det

Den såkalte Lime-saken demonstrerte for alvor at det finnes tvangsarbeid også i Norge. I den nevnte saken ble 13 personer med tilknytning til dagligvarekjeden Lime, tiltalt for menneskehandel og organisert kriminalitet. I høst ble 12 av de 13 tiltalte dømt, etter at saken hadde versert i rettssystemet i 4,5 år. Hovedmannen fikk 9 års fengsel.

Det sies om menneskehandel at det er et fenomen du ikke ser, før du tror det eksisterer. Det betyr at mange flere, også i Norge, må bevisstgjøres slik at de kan reagere på varer, tjenester og investeringer med forbindelser til menneskehandel. Det må bli mer oppmerksomhet om at menneskehandel foregår på tvers av grenser og verdensdeler, at det skjer midt iblant oss og at vår uvitenhet bidrar til å opprettholde den.

Vi trenger kunnskap for å stille virksomhetene de kritiske spørsmålene om hvorfor t-skjorta bare koster 49, 90 og bilvasken 100 kroner. Og vi trenger kunnskap for å stille oss selv kritiske spørsmål om bruken av svart arbeid.

 

40 millioner mennesker

Det du ikke vet, kan andre ha veldig vondt av. Det er anslått at mer enn 40 millioner mennesker i verden er utsatt for menneskehandel. For å nå bærekraftsmål 8.7 om å avskaffe tvangsarbeid og moderne slaveri, må 10 000 mennesker hver eneste dag, de neste ti årene komme ut av tvangssituasjonen de lever i. Det krever en mye større innsats enn dagens og store satsinger krever engasjement og legitimitet i befolkningen.

Kampen mot menneskehandel krever omfattende nasjonale og internasjonale tiltak og store ressurser til regulering, kontroller og rettshåndhevelse. Men det kreves også kunnskap hos folk flest hvis vi skal være bevisste forbrukere, solidariske borgere, fremoverlente beslutningstakere og ansvarlige næringslivsledere.

Trine Skei Grande anbefalte nylig at informasjonsmidlene fra Norad bør brukes til det hun kalte god gammeldags folkeopplysning. FN-sambandet og Lightup har søkt Norad om støtte til prosjektet Human.Kind. Det tar mål av seg til å nå 187 000 elever fra 13 til 20 år over en femårsperiode med informasjon, personlige historier fra utsatte og ulike eksperter.

Informasjonen skal etterfølges av samtaler om menneskehandel og hver enkelt borger sine ulike handlingsalternativ. Hensikten er at elevene skal forstå at menneskehandel må takles på ulike nivå og med ulike midler, og fordi den er drevet av etterspørsel kan hver enkelt sine handlinger bidra til å redusere sårbarheten og utnyttingen.

Behovet for kunnskap og engasjement er akutt hvis vi skal få bukt med en av vår tids største skampletter.  

 

Mening

Det må bli mer oppmerksomhet om at menneskehandel foregår på tvers av grenser og verdensdeler, at det skjer midt iblant oss og at vår uvitenhet bidrar til å opprettholde den.

Publisert: 21.12.2020 12.43.48 Sist oppdatert: 21.12.2020 12.43.48