Ved årsskiftet får Norge igjen plass ved verdens mektigste bord - FNs Sikkerhetsråd. Plan International mener det er viktig at Norge sørger for jenter blir sett og hørt.

Huskelapp fra Plan: Norge må ta med jentene inn i Sikkerhetsrådet

MENINGER: Regjeringen har lovet at jentene nå skal få plass ved bordet i FNs Sikkerhetsråd. Det forplikter, og her er liten huskelapp for hvordan regjeringen kan leve opp til ambisjonen.

Ved årsskiftet får Norge igjen plass ved verdens mektigste bord - FNs Sikkerhetsråd. Et prestisjeprosjekt for regjeringen og for alle som jobber med internasjonale forhold i Norge. Utenriksminister Eriksen Søreide har høye ambisjoner og har lovet å arbeide for at flere kvinner skal bli sett og hørt i utenriks- og utviklingspolitikken. Dette er viktig fordi kriser rammer jenter og gutter ulikt.

Vi har flere ganger sett at i kriser så er gutter mest utsatt for å bli rekruttert til væpnede grupper, mens jenter opplever en økende grad av fysisk og seksuell vold, barneekteskap og tapt skolegang. Koronakrisen er et eksempel på dette. Norges erfaringer fra forrige gang vi satt i Sikkerhetsrådet er at vervet ofte blir fanget av uforutsette saker. Neste år er det sannsynlig at koronapandemien kommer til å fortsette å ta mye fokus, men vi kan ikke glemme andre eksisterende kriser, som den som herjer i den sentrale Sahel-regionen i Vest-Afrika og landene Niger, Mali og Burkina Faso. Regionen har lenge vært preget av borgerkrig, klimakrise, konflikt og sendt tusenvis av mennesker på flukt. Koronapandemien har ikke dempet noen av disse utfordringene, tvert imot.

 

Koronapandemien overskygger krisen i Sahel

FNs Sikkerhetsråd har gjentatte ganger uttrykt en sterk bekymring for situasjonen i Sahel-regionen, ikke minst hvordan den økende volden i regionen påvirker jenter og kvinners sikkerhet, liv og helse.  Vi ser med bekymring på en eskalerende humanitær krise med økende angrep på sivile. Rundt 4000 skoler i regionen er i dag stengt på grunn av angrep fra ikke-statlige væpnede grupper, og mer enn 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt fra vold og konflikt i hjemlandet. I en krise som dette er jenter og kvinner særlig sårbare. Forblir krisen uløst, vil det få katastrofale følger for dem.   

Koronapandemien har skapt økonomiske sjokkbølger over hele verden, også i Sahel-regionen. Mange som bor her er avhengig av å få overført penger fra familie som bor og jobber i utlandet for å overleve, men nå er det bråstopp. En krise kommer sjeldent alene, og det er ekstra tydelig nå. For å løse krisen, er det avgjørende å finne løsninger som kan skape fred og stabilitet for sivilbefolkningen. Vi mener at Norge må gå inn i Sikkerhetsrådet med en sterk ambisjon om å bruke erfaringer og nettverk til å bidra til bærekraftige fredsløsninger i Sahel. Som representant for et lite land med få historiske bindinger til regionen, er Norges handlingsrom større. Det må vi utnytte.

 

Tenåringsjenter må bli inkludert og hørt

Gjennom Plan Internationals arbeid og tilstedeværelse i regionen, har vi dokumentert en økning av seksuell og kjønnsbasert vold mot jenter. I tillegg er målrettede angrep på jenters utdanning godt dokumentert[1]. I konfliktrammede land ser vi også at negative kjønnsnormer forsterkes, og hyppigheten av skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse øker.

Eriksen Søreide poengterer at kvinner skal inkluderes i forhandlingene i Sikkerhetsrådet, men situasjonen til tenåringsjenter faller ofte utenfor arbeidet. Behovene deres er annerledes enn de som er rettet mot barn og krever mer spesialtilpassing enn for eldre kvinner. Derfor mener vi Norge må sikre tenåringsjenters deltakelse gjennom reell involvering og konsultasjon både i fredsbygging, konfliktdempende innsats og i fredsforhandlinger.

 

De langsiktige konsekvensene er store

Norge har i sin humanitære strategi løftet fram beskyttelsen av sivile og har også flagget at dette vil være et prioritert område når man inntar plassen i Sikkerhetsrådet i januar. Et særlig fokus på jenters behov for beskyttelse i Sahel-regionen vil ikke bare være i tråd med denne ambisjonen, men også et viktig bidrag til å bekjempe de langsiktige konsekvensene av den krevende situasjonen i regionen.

Sahel-regionens utfordringer er så store at det bør forplikte det internasjonale samfunn, og at man unngår kortsiktige tiltak drevet av en militær sikkerhetsagenda. Dersom man ikke lykkes med å stanse den negative trenden, er de langsiktige konsekvensene store – både for jentene og guttene som lever der, og ved at sikkerhetssituasjonen har innvirkning langt utover regionen.

 

[1] Education under Attack 2020, GCPE, 2020

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.12.2020 07.23.18 Sist oppdatert: 23.12.2020 07.23.18