Selv med ulike nettløsninger og læringsapper står et flertall av indiske barn uten et reelt utdanningstilbud nå under korona-krisen. Denne skolejenta sitter i en sirkel som markerer avstanden hun må ha til sine medelever. Foto: NTB scanpix

Elever lærer ikke å lese, India må tenke nytt om skole

MENINGER: Forrige uke lanserte India et nytt strategidokument for utdanningspolitikk. Forandring er sårt tiltrengt i et land der under halvparten av barna lærer seg å lese i løpet av fem år på skolen.

Av Anna Basiston Sist oppdatert: 06.08.2020

Skolesystemet i India har lenge vært i krise. Det er godt dokumentert i de årlige rapportene (Annual Survey of Education Reports) utgitt av Pratham siden 2005. Pratham er en ledende organisasjon innen utdanning i India. Ifølge den nyeste rapporten kan kun 44 prosent av barna i 5. klasse lese en tekst fra 2. klasse pensum. Resultatene har ikke forbedret seg noe særlig de siste 10 årene. Målet er nå at alle barn i grunnskolen skal lære å lese, skrive og regne  innen 2025.

 

Analfabetisme i skolen

Det er flere grunner til at så mange barn i India ikke lærer seg grunnelggende ferdigheter som å lese og skrive. Indias språkrikhet gjør at en stor andel av barna lærer alfabetet på et språk de ikke kjenner godt, bygget opp av andre lyder enn morsmålet. For hvert nye språk som blir introdusert blir også et nytt alfabet introdusert.

Det er 34 år siden forrige strategidokument for utdanningspolitikk ble lansert, da var fokuset å få barn inn i skolen. Den nye strategien skifter fokus fra tilgang til kvalitet. Tidlig stimulering og undervisning på morsmålet er hovedstrategiene for at alle barn skal kunne lære å skrive og lese før fullført 3. klasse.

 

Undervisning på morsmål

Det nye strategidokumentet fremhever viktigheten av undervisning på morsmål opp til 5. klasse. Dette skal balanseres med tidlig eksponering for andre språk. Undervisningsspråk er et komplisert problem i India, både fordi India er så rikt på språk, men også fordi dagens jobbmarked i India krever god språkkompetanse i mange, svært ulike, språk. Innen fullført barneskole forventes det grunnleggende skrive og leseferdigheter i tre språk, med fra ulike skriftsspråk.

Det er ofte læreren snakker et annet språk enn elevene sine, særlig gjelder det for minioritetsgrupper. «Jeg forstår jo ikke hva barna sier, derfor blir jeg sint hvis de snakker stammespråket» fortalte en frustrert lærer på en barneskole der alle elevene snakket et minioritetsspråk. Han er den eneste lærer på skolen og fungerende rektor. Over 92 000 skoler i India består av kun en lærer, i følge myndighetenes egne tall. Lærermangel har lenge vært et faktum.

Tilgjengeligheten av bøker og digitale løsninger på lokale språk er også et stort problem for morsmålsbasert læring. Strategien ønsker å øke tilgjengeligheten av ulike læringsmateriell på lokale språk, blant annet gjennom skolebibliotek.

 

Barnehagen som integrert del

I den nye strategien får barnehagen også økt fokus. Barnehagen for barn fra 3 til 6 år skal bli sett på som starten på grunnskolen som varer opp til 2. klasse. India har bygget opp et nettverk av såkalte Anganwadi sentre. Anganwadi sentre er en blanding mellom helsestasjoner og deltidsbarnehage, men det har tidligere ikke vært integrert i skolesystemet. Nå blir sentrene en nøkkel i å gjøre barn skoleklare.

 

Lovfestet rett til skolegang

I 2009 fikk barn i India lovfestet rett til gratis og obligatorisk utdannelse. Det forbedret skoleopptaket dramatisk. Hvert år siden 2010 har over 96 prosent av barn fra 6 til 14 år vært registrert som elever ved en skole, ifølge de årlige ASER reportene.

Den lovfestede retten til utdanning gjorde at lærerne ikke lenger kunne stryke elevene og be dem ta samme klassetrinn om igjen. En rektor på en barneskole med litt over 400 elever forklarte «Siden vi ikke lenger kan gi barna stryk er det lite som motiverer dem til å lære noe. Foreldrene skjønner ikke mye, men det at barnet måtte gå to år på samme klassetrinn forstod de».

 

Koronakrisen er en utdanningskrise

Lanseringen av den nye strategien skjer midt under koronapandemien som har holdt barna borte fra skolen i snart fem måneder. Selv med ulike nettløsninger og læringsapper står et flertall av indiske barn uten et reelt utdanningstilbud. Dette kan øke læringsgapet ytteligere.

I India går nå de fleste barn på skolen. Dette er en fantastisk mulighet til å skape et samfunn med mindre forskjeller og mindre fattigdom. For å gjennomføre de store omveltningene kreves det store investeringer. Det vil ikke bli lett nå, med den økonomiske krisen koronapandemien har ført til.

Hvis India skal nå bærekraftsmål 4, om god utdanning for alle, må det drastiske endringer til. Den nye strategien kan være et viktig steg i riktig retning og målet er at endringene skal bli gjort innen 2040.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 06.08.2020 08.05.08 Sist oppdatert: 06.08.2020 08.05.08