AA/ABACA / Abaca / NTB  Covid 19, Epidemic, Virus, Epidemics, Illness / Disability, Coronavirus, Covid-19, Corona virus, Epidemy, Pandemic, Coronavirus 2019-nCoV, Coronavirus Covid-19

Mediedekningen av pandemien i Norge har i liten grad avspeilet at Sør-Amerika er den regionen i verden som har flest døde per 100.000. Foto: Abaca/ NTB

Pandemi- året 2020, dugnads- året 2021

LEDER: Året som snart er over vil for alltid bli husket som et helt spesielt år for verden: pandemiåret 2020.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 07.12.2020

Året som snart er over vil for alltid bli husket som et helt spesielt år for verden: pandemiåret 2020. Det var samtidig året da det for alvor gikk opp for oss hvor globalisert verden har blitt og hvor gjensidig avhengig vi er av hverandre. Et virus som smittet fra dyr til menneske et sted i Kina fikk plutselig konsekvenser for hvordan vi her hjemme skulle opptre på nærbutikken eller på sykehjem, skoler og arbeidsplasser.
 
Å dømme etter det norske nyhetsbildet i år kan det virke som om det er Norge, USA og EU-landene som har vært episentrene for pandemien. I noen grad er det rett: Noen av disse landene har vært og er hardt rammet av viruset. Men mediedekningen i Norge har i liten grad avspeilet at Sør-Amerika er den regionen i verden som har flest døde per 100.000.
 
Misforholdet i mediedekningen til fordel for rike land og regioner blir enda tydeligere hvis man ser på de indirekte konsekvensene av pandemien. Afrika – med sin unge befolkning - er tilsynelatende lite rammet av pandemien direkte. Derimot er mange afrikanske befolkninger hardt rammet indirekte, som følge av pandemiens økonomiske konsekvenser og ulike restriksjoner innført av lokale regjeringer.
 
Økende fare for sult er en konkret trussel. Den årlige FN-rapporten «Global Humanitarian Overview» for 2021 ble lansert denne uka. Den anslår at 235 millioner mennesker globalt kommer til å trenge en eller annen form for nødhjelp neste år. FNs eksperter anslår en økning i antall hjelpetrengende på hele 40 prosent fra i år.
 
– Økningen kommer nærmest utelukkende på grunn av covid-19, sier FNs nødhjelpskoordinator Mark Lowcock. Neste år vil 1 av 33 mennesker i verden trenge hjelp, ifølge rapporten. Hvis alle disse hadde bodd i samme land, hadde de utgjort verdens femte største nasjon.
 
Ringvirkningene av pandemien rammer særlig de som hadde det verst i utgangspunktet. For første gang siden 1990-tallet ventes det at antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom øker og en nedgang i forventet levealder. Antallet som dør av tuberkulose, hiv og malaria, kan doble seg, advarer FN.
 
Sistnevnte bør være en sterk påminnelse ved inngangen til enda et år som vil bli preget av pandemien: Den globale dugnaden for utvikling og fattigdomsbekjempelse – ledet av lokale myndigheter, men med støtte fra internasjonale givere – er viktigere enn noen gang.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.12.2020 08.23.34 Sist oppdatert: 07.12.2020 08.23.34