Copyright © fotograf  Sør-Afrika, Alexandra by, valg, Slum, Mandela

Ifølge FNs bosettingsprogram (UN Habitat) vokser slummen i verden med 250000 innbyggere om dagen.

Pandemi-bistand: By-slummens fattige neglisjeres

MENINGER: Spesialist i smittsomme sykdommer ved Folkehelseinstituttet Ernst K. Rødland beskrev nylig forholdene i Moira-leieren på Lesvos slik; «svært mange folk er samlet på et lite område hvor det er generell mangel på helsetjenester, dårlig vann- og sanitær forhold, mange tilfeller av ulike sykdommer, dårlig ernæring og totalt fravær av muligheter for isolering og karantene». Forholdene i Moira finner vi i flyktningleirer verden over. 

Av Erik Berg Sist oppdatert: 27.03.2020

Ifølge FN er de også en realitet  for 1,8 milliarder mennesker som lever under utilstrekkelige boligforhold og hjemløshet, hovedsakelig i slum. Flyktningleire og slum har til felles at de neglisjeres av globalt utviklingssamarbeid og humanitære stormakter som Norge. Med COVID–19 kan det få apokalyptiske følger.

 

Tikkende bomber

Ifølge FNs bosettingsprogram (UN Habitat) vokser slummen i verden med 250000 innbyggere om dagen. Det vil si ett Bergen. Fra mega-slummer som Cono Sur i Lima, til Sadr City i Bagdad og Cape Flats i Cape Town sprer en radikalt ulik og ustabil verden seg. Fattigdommen urbaniseres og feminiseres uten industrialisering, økonomisk vekst og planlegging. Befolkningstettheten i slike kontekster gjør pandemier til tikkende bomber. Sosial isolasjon er umulig.

Dette århundrets urbane verden vokser raskest i peri-urbane områder i grenselandet mellom by og bygd. Her avskjærer nasjonale og lokale myndigheter migranter og flyktninger fra demokratiske rettigheter og sosiale tjenester. I slike skyggeland ses lite til globale helseprogram og vaksinasjons-kampanjer, utdanningsinnsatser for jenter og sysselsettingstiltak for ungdom. Utviklingsminister Ulstein uttalte da tiltrådte at det er to områder han ikke vil prioritere: sosial byutvikling og vann- og sanitærsektoren. La oss håpe han  kommer på andre tanker.

 

Redusert urban bistand

At lite norsk bistand går til sosial utvikling i byer, til de fattigste av de fattige, gjenspeiler en internasjonal trend. Sammenholdte tall fra World Watch Institute og Eurostat (2016) viser at i perioden 1970- 2015 gikk gjennomsnittlig 4 prosent årlig av statlig bistand til sosiale, urbane formål. Norge har i senere år redusert bevilgningen til UN-Habitat med 2/3. Støtten til urbane grasrotorganisasjoner er fjernet og medlemskapet i «Cities Alliance» strøket.

Det dreier seg ikke primært om utviklingshjelp. Det sentrale er å forstå årsakene til urban og rural fattigdom og sammenhengen mellom dem. Det gjør med få unntak ikke norske aktører. Utenriksdepartementets siste politikk-dokument om byutvikling og internasjonalt samarbeid er fra 2007. Noradss urbane handlingsplan fra 2002. På tide å oppdatere? 

Ifølge den amerikanske urbanisten Jane Jacobs er byenes «økosystemer» for kompliserte for bistandsorganisasjoner. Det gjelder også frivillige aktører som Kirkens nødhjelp og CARE. De har i liten grad – for eksempl gjennom siste års NRK-aksjoner - satt søkelys på den stadig sterkere sammenhengen mellom marginaliseringen på landsbygda og urban fattigdom. De nekter å handle tverrsektorielt og integrert i forhold til en eksponensiell migrasjon skapt av klimaforverring, naturkatastrofer, konflikt og feilslått landbrukspolitikk.  Sammenhengen blir tydeligere nå som migranter, som i India, flytter tilbake til bygda fordi de ikke finner inntekt i lukkede byer. Med virus på lasset?

 

Smarte byer?

Bevegelsene til byenes fattige – Franz Fanons «jordens fordømte» - sitter ikke ved bordet under FNs eller Verdensbankens konsultasjoner. Det gjør i økende grad mega-byene -såkalte «superstar cities» - gjennom nettverk som City 40 og Metropolis – overbygningen for globale byer. Å utvikle isolerte, teknologisk avanserte og sosialt ekskluderende smarte byer er ofte temaet. Det overses at epidemier som Ebola, SARS og COVI-19 handler om territorielle sammenhenger mellom det urbane, peri-urbane og rurale i områder som knapt er på kartet. Verdens ledende utviklingsbyråkrater og -politikere ser ikke problemene og mulighetene i slikt perspektiv.

 

­

Slummen er kompleks

Den uformelle og ofte ulovlige statusen til mange slumområder svekker muligheten til å samle data og gjennomføre politikk som  bedrer forholdene. Data disaggregeres sjelden på by- og nesten aldri på slum/ikke slum - nivå.  Hvordan forutse smittespredning når det mangler data?  Lokale grupper i Slum Dwellers International (SDI) samler egne data som grunn-lag for å påvirke lokale og nasjonale myndigheter. SDI mottar ikke lenger norsk støtte til sitt arbeid i 1000 slumområder i 35 land.

Undersøkelser fra Sierra Leone viser at folk stoler på uformelle tjenester særlig mht. feber og hoste. Det er nødvendig at lokale «leverandører» inkluderes i planlegging. De er nøkkelen til å oppdage tidlige tilfeller. Sårbare grupper må også tas på råd. De blir ofte misforstått og uglesett. I dag får store grupper kronisk syke ikke behandling. Barnløse eldre, særlig kvinner og enker neglisjeres. Det er avgjørende for framtidig planlegging at epidemiene og kontekstene de utvikler seg i blir tolket riktig og av riktige folk.

 

Ulykker - sjelden alene

Covid-19 beskrives som pandemien som skjer en gang i hundreåret. Et økende antall slumbeboere verden over lever imidlertid i en permanent pandemi: fattigdom. For dem tiltar bare den «brune agendaens» problemer: vann og sanitær, kloakk og avløp, luftforurensning og søppel.  Serier av ulykker som husbrann, kolera, flom og jordskred vedvarer. Økende mat- og energipriser er konstante trusler mot folks sikkerhet. «Food and fuel riots» har i flere land ført til politisk kaos.

I regjeringens Bærekraftmelding (24/2017-18) heter det: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø. Det påvirker også hvordan forebygging og respons på humanitære kriser utformes».

Drøftingen og oppfølgingen av en «annen tilnærming» mangler. Skal kampen vinnes mot den permanente pandemien som by-fattigdom utgjør trengs blant annet en omlegging av norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Tar du fatt utviklingsminister Ulstein?

 

 

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.03.2020 08.30.55 Sist oppdatert: 27.03.2020 08.30.55